Her er rektorenes ønske­liste til statsbud­sjettet

Statsbudsjettet er den egentlige julaften for lederne i UH-sektoren. Vi har spurt fem stykker om hvilke forventninger de har til neste års budsjett fra Erna & Co.

Dag Rune Olsen, leder i Universitets- og høgskolerådet

UiB-rektor og UHR-leder Dag Rune Olsen slår på stortrommen. Han viser til tre sentrale svenske industriledere som nylig ba myndighetene hos søta bror satse fire prosent av BNP på forskning. Det er det dobbelte av hva Norge bruker i dag.

— Det er et hårete mål, men jeg vil si det samme. Med et næringsliv som er langt mindre mangfoldig enn Sverige og Danmark, er vårt omstillingsbehov bort fra olje og gass enda større. Når vi samtidig har en pågående pandemi, trenger vi at regjeringen viser kriseforståelse i det kommende statsbudsjettet, sier Olsen.

Han viser til at bidrag fra forskning er grunnleggende for å løse omstillingsutfordringene.

— Vi er enige om at Norge må legge om til et enda mer kunnskaps- og kompetansebasert arbeidsliv. Da mener jeg det må til substansielle økninger på forskningsbudsjettene for å bistå i den transformasjonen som skal skje, sier UHR-lederen.

Olsen mener Norge er i en unik situasjon med tanke på statsfinansene i forhold til andre land i verden.

les også

Etterlyser lekkasje og gode nyheter for lærerutdanning

— Vi er i den stilling at Norge kan investere seg gjennom og ut av krisen som pandemien og omstilling til et mer bærekraftig samfunn skaper. Det må legges penger på bordet for å få fortgang i utviklingen av det vi kan kalle et post-korona-samfunn, sier Olsen.

Han viser til at UHR har pekt på to områder som det bør satses ekstra på. Det gjelder digitalisering av samfunnet og bærekraft.

— Digitalisering handler om alle deler av samfunnet, inkludert datasikkerhet som er blitt høyaktuelt. Bærekraft og grønn omstilling er helt nødvendige tiltak som krever betydelig forskningsinnsats om vi skal komme dit vi ønsker å være, sier Dag Rune Olsen.

John Arne Røttingen, adm.dir Forskningsrådet

— Jeg tenker det er veldig positivt at regjeringen har satset tungt på forskning, og systematisk vist at de mener forskning og innovasjon er viktige tiltak for omstillingsarbeidet som er igangsatt, og som nå må forsterkes. I statsbudsjettet skulle jeg ønske økt fart med tanke på grønn omstilling. Her har Frankrike og Tyskland gjort tunge statlige investeringer for å bidra til mer kraft og fart, og EU sin Green Deal tilsier at samfunnet og markedene vil endres, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John Arne Røttingen.

Han nevner energifeltet, havbruk og en gryende helsesatsing som områder med stort potensial.

— Felles for disse er at de er forskningsintensive og vil kreve høy kompetanse, sier Røttingen.

Han viser til at Forskningsrådet typisk investerer i forskningsprosjekter med varighet i fem år.

— Derfor er jeg opptatt som nevnt i min liste at vi ikke må få flere ettårige kutt i Forskningsrådets bevilgninger. Dette handler om forutsigbarhet i styring av økonomi og prosjekter, og å sikre at det som bevilges til forskning går til forskning. For øvrig er jeg glad for at NHO understreker behovet om økt forskningsinnsats og håper statsbudsjettet bidrar til at vi kommer videre i planene som handler om å investere 3 prosent av BNP i forskningsfeltet, sier John Arne Røttingen.

Curt Rice, rektor OsloMet

— Jeg forventer en kunnskapsprofil gjennom hele statsbudsjettet. Kunnskap er nøkkelen til å komme ut av pandemien, og kunnskap er veien til å bygge opp igjen økonomien og samfunnet på nytt, sier Curt Rice.

Han har tidligere varslet at finansieringen av femårig lærerutdanning må komme på plass i 2021.

— Det er fullstendig uakseptabelt at den samme regjeringne som innførte den femårige lærerutdanningen i 2017 ikke skulle få på plasse en permanent finansiering, sier OsloMet-rektoren.

Sunniva Whittaker, rektor UiA

— Vi er spente på finansieringen av det femte året på lærerutdanningen, sier Whittaker.

— Tenker du det er noe spesielt i år, på grunn av pandemien?

— Vi har hatt betydelige merutgifter på grunn av dette. Vi har blant annet leid eksterne lokaler både i Kristiansand og Grimstad. Vi regner med at enmetersregelen vil gjelde også inn i 2021, og da vil vi også ha behov for ekstra arealer. Det er og kostbart å tilby forlengelse for stipendiater og postdoktorer, sier hun.

— Hva kan man evt. kutte innenfor sektoren?

— Det vil man jo helst ikke, sier Whittaker og ler. Men det har vært mindre reisevirksomhet de siste månedene, og dette vil sannsynligvis fortsette. Man kan kutte noen kostnader ved å fortsette å ha videokonferanser, sier hun.

Hanne Solheim Hansen, rektor ved Nord universitet

Rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, håper regjeringen nå vil sørge for skikkelig finansiering av femårig master i grunnskolelærerutdanning. Utdanningen gikk fra å være firerårig til å bli femårig i 2017, men de ekstra pengene for å finansiere påbygningen har latt vente på seg.

— Det er et nasjonalt behov for at finansieringsordningen til denne utdanningen løftes til masternivå, sier Hansen.

Hun håper også pengene skal komme til blått bygg. Forprosjekteringen er i gang for bygget som er tenkt å blant annet samle satsingen på marin forskning og undervisning. I tillegg vil hun utdanne flere sykepleiere.

— Samfunnet skriker etter flere sykepleiere, og søkningen til disse studiene er høy, sier hun.

I pandemiåret er ellers egne midler til sosiale tiltak for studentene som kommer fremst i rekken for Nord-rektoren.

— Hvor ville du ha kuttet, om det var hun som skulle bestemme budsjettet for universitets- og høgskolesektoren?

— Det er ikke lett å kutte når det er så stort behov for kompetanse.

Svein Stølen, rektor Universitetet i Oslo

— Overordnet vil jeg ha en sterk prioritering av grunnleggende kvalitetsforskning, utdanningskvalitet og læringsmiljø. Jeg er også opptatt av å koble forskning, utdanning og formidling bedre sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo.

— Noen spesielle sektorer du tenker på?

— Det er nettopp det som ikke ligger i dette. Frie forskningsmidler er under press, for eksempel når det gjelder Horisont Europa og ERC - ordningen. Derfor er det viktig at den grunnleggende forskningen generelt prioriteres. Uten tematiske begrensninger.

— Påvirker pandemien ditt synspunkt her?

— Egentlig ikke. Samfunnet har vært gjennom kriser før og vil få nye. Forskning og kunnskapsberedskap er veien gjennom og ut av slike kriser, sier Svein Stølen. Men pandemien er et meget aktuelt eksempel som viser verdien av forskning og kunnskap.

Han er opptatt av at politikerne innser at stadig nye oppgaver til universitetene er krevende å levere på.

— Det stilles stadig nye forventninger til hva vi skal levere på. Da er det viktig at politikerne besinner seg og forstår hva vi kan levere på innenfor rammene. Av samme grunn vil jeg at universitetene skjermes for rammekuttene (ABE-kuttene) som ligger i regjeringens politikk. Mine hovedforventninger ut over dette er at Livsvitenskapsbygget bygges som planlagt, noe som innebærer at rammen må økes. Den andre er kompensasjon for koronatap for Vikingskipshuset, samt kompensasjon for tapte inntekter mens museet er stengt under bygging av nytt museum

Svein Stølens andre ønsker til statsbudsjettet: