korona

Aasen etterlyser mer koronasamarbeid

Universitets- og høgskolerådet skulle koordinert mer og lagt til rette for mer samarbeid, mener rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Petter Aasen, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, mener det burde vært mer samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene etter nedstengingen -og at Universitets- og høgskolerådet koordinerte dette.
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Jeg har oppfattet at Kunnskapsdepartementet spesielt ba Universitets- og høgskolerådet (UHR) om å følge opp og koordinere. Jeg hadde forventet et mer samordnende grep rundt det hele.

Det sier Petter Aasen, som er rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Han etterlyser mer samhandling i sektoren da Norge stengte 12.mars, og mener det er naturlig at UHR tok denne rollen.

— Jeg mener det ville vært en fordel om vi hadde vært mer samsnakket om hva vi gjorde, om hvordan vi tolket retningslinjene fra både departementet og Folkehelseinstituttet (FHI), sier Aasen.

Ville ha diskutert praktiske spørsmål

Da meldingen om at universitet og høgskoler, som alle andre utdanningsinstitusjoner, skulle stenge, var det først usikkerhet knyttet til hva det faktisk betydde i praksis. Khrono har også skrevet om ulik praksis når det gjelder hvem som fikk tilgang til campus og særlig til laboratorier og annen infrastruktur.

Aasen understreker at han ikke mener at alle institusjoner skal gjøre alt på samme måte, og peker blant annet på at det er ulik kontekst ulike steder i Norge. Men han mener at en del praktiske spørsmål likevel kunne vært diskutert, og han mener institusjonene burde vært varslet på fellesmøtet de hadde 12.mars, før statsministeren litt senere samme dag, sa at Norge stengte ned.

Han tror at en del av den kritikken som har kommet i ettertid kunne vært unngått hvis sektoren hadde vært mer omforent om hva stengningen skulle innebære.

— Etter hvert, da spørsmålet om utveksling eller ikke kom opp, ble det en debatt i UHR-Utdanning om dette. Selv om man ikke ble samstemte, fikk man en god dialog rundt problemstillinger knyttet til dette området, som grunnlag for beslutninger ved den enkelte institusjonen, sier Aasen.

Mener UHR burde vært bindeledd til KD

Kritikken av UHR kom opp i styrepapirene til USNs forrige styremøte. Der heter det at «selv om Universitets- og høyskolerådet ikke har tatt det koordinerende grepet som USN kunne ønske, er det allikevel vår oppfatning at USN i hovedsak håndterer situasjonen slik de fleste kolleger i sektoren gjør det».

— Generelt har UHR et samordnende mandat. Jeg hadde derfor forventet et mer koordinerende grep, ikke bare erfaringsutveksling, men også bearbeiding av og refleksjoner rundt erfaringer som er høstet. UHR kunne spilt ulike erfaringer og vurderinger tilbake til departementet, sier Aasen.

— UHR tok ikke denne rollen innledningsvis. Når jeg ser hva som kommer ut av underutvalgene, synes jeg det er lite utover oppdatering av hva som er gjort.

Regner med evaluering

Aasen understreker at det han nå sier, er basert på hans forventninger.

— Andre, inkludert UHR selv, har sikkert andre synspunkt. På et eller annet tidspunkt regner jeg med at man vil evaluere både hvordan institusjonene har håndtert situasjonen og hvordan UHR har fulgt opp Kunnskapsdepartementets oppfordring.

Han mener at det viktigste nå er å sikre kvalitet i høyere utdanning innenfor rammene som smittevernreglene setter.

Annen rolle enn før

Alf Raasmussen er generalsekretær i UHR. Han sier at rådet fikk en koordinerende rolle mellom institusjonene og myndighetene, og at det var kontakt mellom UHR og både minister og embetsverk.

— Vi åpnet alle våre strategiske enheter slik at medlemmene kunne snakke sammen, og vi hadde mange ekstra styremøter. Det var et kjempeapparat i sving, sier Rasmussen.

Også styreleder Dag Rune Olsen peker på det arbeidet UHR gjorde inn mot myndighetene, særlig retningslinjene for en opptrappingsplan for åpning.

— Vi har også tatt initiativ til å kartlegge den økonomiske situasjonen, særlig for stipendiater og postdoktorer, og vi har hatt en styrediskusjon rundt munnbind, sier Olsen.

Han sier han synes UHR har bidratt tett opp mot myndighetene, og at organisasjonen har hatt en annen rolle enn tidligere.

— Vi har ikke engasjert oss i daglig drift på denne måten før. Men vi kan diskutere om vi burde hatt flere fora og møteplasser, og flere stormøter. Det ser jeg, sier Olsen.

Samme som KS

Da spørsmålet eller utveksling eller ikke ble diskutert i vår, kom Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, kjapt på banen: UHR må ikke bli et direktorat, sa han, og sa at det var de enkelte institusjonene som skulle avgjøre dette — ikke UHR.

Olsen er enig. Han sier at UHR er for utdanningssektoren det samme som KS er for kommunesektoren.

— Vi er en interesseorganisasjon, og vår oppgave er å posisjonere sektoren. Det ville vært avsindig merkelig dersom vi skulle pålegge autonome institusjoner noe. Men vi kan legge til rette for deling av erfaring, sier Olsen.

Powered by Labrador CMS