Uenighet om hvordan masterkrav i barnevernet skal møtes

Regjeringen har nettopp lagt fram forslag til ny barnevernslov, der krav om master for ansatte i barnevernet er sentralt.

Denne uka fastsatte Kunnskapsdepartementet nye forskrifter for barnevernsfaglige utdanninger som trer i kraft til sommeren. Disse er en del av et stort utviklingsarbeid for alle helse- og sosialfagutdanninger (Rethos).

Hovedtrekkene er at utdanningene skal en 3+2 modell, delt i bachelor og master, og ikke et femårig integrert løp. Dessuten blir det to mastere; master i barnevern, som bygger på bachelor i barnevern, og master i barnevernsarbeid, som skal bygge på bachelor i sosialt arbeid, vernepleie og barnevern, og også være åpen for kandidater med annen bakgrunn.

I dag er det kun 7 prosent av de ansatte i barnevernstjenesten som har master, ifølge lovproposisjonen, og det samlede tilbudet av masterutdanninger er lite og utgjør om lag 130 studieplasser.

ny barnevernslov

Vil ha lovfestet krav om master i barnevern

To mastere er omstridt

Oppdelingen i to masterutdanninger på barnevernsfeltet er omstridt. NTNU ønsket heller én felles stamme med ulike studieretninger.

— Hvorfor skal barnevernsfeltet bare forbeholdes én yrkesgruppe? Vi ville heller hatt ett program, men her er det sterk politisk styring på tvers av hva vi ønsket. sier leder Riina Kiik ved Institutt for sosialfag ved NTNU.

Ved Universitetet i Bergen, derimot, applauderer professor ved master i barnevern, Ragnhild Bjørknes, at det blir en ren master i barnevern som bare er forbeholdt studenter som har bachelor i barnevern.

— Jeg mener at de som tar en bachelor i barnevern må få mulighet til å fordype og spesialisere seg, slik at det blir kontinuitet i utdanningsløpet deres, sier hun.

«På høy tid at det kom»

Ragnhild Bjørknes er også leder i Kunnskapsdepartementets programgruppe for master i barnevern, som er en del av utviklingsarbeidet RETHOS (Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene).

Hun er svært positiv til lovendringen som regjeringen foreslår.

— Kravet om mastergrad vil være et løft for barnevernsfeltet og det var på høy tid at det kom. Gjennom en rekke år er det vist at det er behov for økt kompetanse i barnevernet. Dette kravet løser ikke utfordringene i barnevernstjenesten i seg selv, men det er et viktig grep, sier hun.

Universitetet i Bergen har i dag master i barnevern, men den er åpen også for de som har bachelor i andre helse- og sosialfag.

Bjørknes forteller at de nå vil gjøre om masteren, slik at den kun blir åpen for søkere med bachelor i barnevernspedagogikk, og dessuten gjøre en del endringer i innholdet i tråd med den nye forskriften. Blant annet vil det bli mer juss.

— Utdanningsløpene må svare på behovene til praksisfeltet. Mastergraden skal i større grad rette seg inn mot ferdighetstrening, barnevernsfaglig kunnskap og juridisk kompetanse. Studentene skal også få mer kunnskap om hva som skjer på forskningsfronten. I tillegg skal de få bedre kliniske og praktiske ferdigheter til å kommunisere med utsatte barn og foreldre, sier Bjørknes.

— Mener du det er riktig at det nå blir to barnevernfaglige masterprogrammer?

— Ja, jeg mener at de som tar en bachelor i barnevern må få mulighet til å fordype og spesialisere seg, slik at det blir kontinuitet i utdanningsløpet deres. I Bergen har vi mye erfaring med dette, og vi ser at det blir vanskelig å bygge opp denne fordypningen når studentene har en annen fagbakgrunn enn barnevern, sier hun.

Ser stort behov

— Blir rekrutteringsgrunnlaget stort nok når dere bare skal ta opp studenter som har bachelor i barnevern?

— Ja, det tror vi absolutt, ikke minst med bakgrunn i det nye lovforslaget om masterkrav for ansatte i barnevernstjenesten. I dag er det veldig få som har master, og dermed vil behovet være stort. Det er begrensede muligheter for spesialisering innen barnevern på masternivå i dag. UiB har dessuten opplevd stor økning i søkere til vår master de siste årene, sier hun.

barnevern

Fikk bare ett forsøk på eks­a­men. Studentene ble ikke informert

— Kommer UiB til å opprette en master i barnevernsarbeid også, som er åpen for andre enn barnevernspedagoger?

— Vi vil vurdere det, men vi har ikke de studieplassene i dag, sier hun.

Mangler forskning

Bjørknes sier videre at det er stort behov for forskningsbasert kunnskap i barnevernsfeltet og at de derfor applauderer de nye kompetansekravene.

I februar i år overleverte Barne- og familiedepartementet BarnUnge21-strategien, til regjeringen, og der er målet å skape en målrettet, helhetlig og koordinert nasjonal innsats for forskning, utvikling og innovasjon for utsatte barn og unge.

— Regjeringen skal satse på forskning på utsatte barn og unge. Det er viktig, for det mangler forskning på dette feltet. Blant annet er det altfor få som tar doktorgrad med relevans for barnevern i dag, så der har vi et viktig satsingsområde, sier Bjørknes.

Hun legger til, det å satse på studieplasser på master i barnevern er et viktig trinn i denne retningen, da det videre vil kunne føre til at flere fra feltet starter på en doktorgrad.

Ifølge lovproposisjonen er det eksisterende tilbudet av masterutdanninger i barnevern er samlet sett lite og utgjør om lag 130 studieplasser.

Kritikk fra NTNU

NTNU har i dag en master i barnevern som er åpen for søkere fra flere helse- og sosialfag, men den oppfyller ikke kravene i de nye nasjonale retningslinjene.

Instituttleder Riina Kiik ved Institutt for sosialt arbeid sier at de ikke kan fortsette som i dag.

— Vår master i barnevern motsvarer mer en master i barnevernsarbeid etter de nye retningslinjene, og vi må derfor gjøre en ganske rask endring. Vi vil ha siste opptak til denne masteren i 2021, og vil så gjøre den om til en master i barnevernsarbeid ved første opptak i 2022. Parallelt vil vi jobbe med muligheten for å starte en master i barnevern som er i tråd med de nye retningslinjene, sier Kiik.

Kiik er kritisk til beslutningen om at det nå skal være to barnevernfaglige mastere og sier at det kommer til å bli krevende å få til.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

— Vi vil jo gjerne tilby begge masterne og kommer til å snu hver eneste sten for å se om vi kan klare å få det til. Det er utfordrende, ikke minst studieforskriften stiller krav til folk med doktorgrad og fagmiljø må erstattes og bygges opp etter et generasjonsskifte vi har i vente. Innen barnevern er det svært få som søker seg til vårt doktorgradsprogram, påpeker hun.

Sa nei til to mastere i høring

NTNU stilte spørsmål i sin høringsuttalelse om å lage to masterutdanninger på barnevernfeltet var mest hensiktsmessig. I stedet tok universitetet til orde for å ha en felles stamme med ulike studieretninger, og mente det hadde vært det beste.

— Det er et paradoks at behovet for tverrfaglighet fremmes så sterkt, samtidig som man bygger opp silo etter silo. Men det går ikke å ta noen omkamper nå, så vi skal gjøre det vi kan for å få det til, sier Kiik, som også spør hvor det ble av den akademiske friheten for institusjonene til å bestemme dette selv.

OsloMet ønsker seg begge

OsloMet har i dag en master i sosialfag med studieretning i barnevern.

Instituttleder Anne Britt Djuve sier at de har meldt inn ønske om studieplasser til begge de nye masterutdanningene.

— Vi har bedt om 50 studieplasser til hver og ønsker å tilby begge, sier hun.

Universitetene og høgskolene meldte inn ønsker i november, men har fått beskjed om at de ikke får vite hvor mange studieplasser de får før statsbudsjettet legges fram i oktober.

— Det gjør planleggingen vår nokså krevende, for å si det forsiktig. Vi får ekstremt kort tid på oss, når det er lagt opp til at vi skal starte høsten 2022. På den annen side er vi jo ikke nødt til å starte da, sier hun.

— Har dere godt nok rekrutteringsgrunnlag til to barnevernsmastere?

— Ja, vi har veldig god søkning og har mulighet for å øke ganske mye, sier Djuve, som påpeker at de har et stort og kompetent miljø innen barnevernsjuss, noe som vil være viktig når det nå legges opp til mer juss i barnevernsmasterne.

Flere vil i gang

Flere andre har søkt om studieplasser til master i barnevernsfag, blant dem Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Stavanger.

— Vi har gått for den bredere varianten som heter master i barnevernsarbeid, sier dekan Ingrid Guldvik ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høgskolen i Innlandet.

Hun sier at de ønsker at også kandidatene fra bachelor i sosialt arbeid og vernepleie skal ha en vei inn i barnevernsfeltet.

— Men det er mye usikkerhet omkring dette, og vi får relativt kort tid på oss siden vi ikke får svar på om vi får studieplasser før i oktober, sier hun.

Universitetet i Stavanger har meldt inn ønske om minimum 25 studieplasser, også her til den bredere masteren i barnevernsarbeid.

— Vi er absolutt i gang og behandler nå en formell søknad om utredningstillatelse, sier dekan Turid Borgen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

VID vil satse

Noen litt lange steinkast fra OsloMet ligger VID vitenskapelige høyskole, som er på offensiven og vil bygge seg opp på barnevernsfeltet.

Dekan Elisabeth Brodtkorb ved Fakultet for sosialfag sier at de ønsker å tilby begge masterne. I dag har VID en master i sosialt arbeid.

— Vi har meldt inn til Barne- og familiedepartementet at vi ønsker å tilby både master i barnevern og master i barnevernsarbeid, begge både heltid og deltid. I tillegg ønsker vi å tilby en bachelor deltid i barnevern, alle fra høsten 2022, sier Brodtkorb. Hun sier at de er i full gang med å utvikle studieplaner, men foreløpig vet de i likhet med de andre som har søkt ikke om de vil få studieplasser.

UiA får fortsette med femårig

I dag er det kun NTNU, Universitetet i Bergen, OsloMet (som har en studieretning innen master i sosialfag), UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Agder som tilbyr barnevernfaglige mastere. UiTs master i barnevern har kun opptak annethvert år.

UiA har en femårig integrert master i barnevern, som de får lov til å fortsette med, ifølge forskriften. UiA tok høsten 2020 opp sitt andre kull med masterstudenter og har mål om å utdanne 35 mastere i året etter hvert.

— Vi har startet opp og har så langt gode erfaringer. Verdt å merke seg er også at vi i løpet av det femårige masterløpet legger opp til at studentene skal ha nesten ett års praksis, sa professor i barnevern, Reidun Follesø, til Khrono for en uke siden.

Saken er oppdatert 23/4-21 med at UiT også har master i barnevern, men med opptak annethvert år.