ny barnevernslov

Vil ha lovfestet krav om master i barnevern

Kompetanseheving er et nøkkelord i regjeringens forslag til ny barnevernslov.

Krav til kompetanse er helt sentralt for å styrke kvaliteten på barnevernets arbeid, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad som nå forslår krav om masterutdanning for sentrale barnevernsansatte.
Krav til kompetanse er helt sentralt for å styrke kvaliteten på barnevernets arbeid, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad som nå forslår krav om masterutdanning for sentrale barnevernsansatte.
Publisert

Regjeringens forslag til ny barnevernslov lovfester krav om mastergrad i barnevernsfaget eller andre lignende utdanninger for en rekke ansatte og andre involverte i barnevernet, skriver regjeringen.

Kompetanseheving er et nøkkelord i regjeringens forslag til ny barnevernslov. Det innebærer også krav om bedre begrunnelse når barnevernet gjør vedtak.

Masterkrav på kjerneoppgaver

Alle som utfører kjerneoppgaver i barnevernet, får nå krav om mastergrad. Det gjelder også sakkyndige, private som bistår barnevernet og personell som utreder omsorgssituasjonen for barn til og med seks år. Alle fagpersonell som ansettes på barnevernsinstitusjon, skal ha en relevant bachelor, og institusjonsledere skal ha master, skriver NTB.

Kravet gjelder også for leder og stedfortredende leder.

– Kompetanseheving er nøkkelen for å sikre god kvalitet i vurderingene og rettssikre beslutninger. De siste årene har vi brukt 350 millioner på denne satsingen. Den fortsetter og vil styrkes, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (Krf).

Krav til kompetanse er helt sentralt for å styrke kvaliteten på barnevernets arbeid, heter det i regjeringens melding.

Overgangsordning til 2031

Statsråden understreker også viktigheten av å verdsette erfaring, og at medarbeiderne som jobber i barnevernet i dag trenger å tas vare på. Kompetansekravene skal derfor først gjelde fra 2031.

Fram til 2031 gjelder en overgangsordning der kompetansekravet skal kunne oppfylles gjennom en kombinasjon av utdanning og erfaring.

– I landets små og store barnevernstjenester jobber det dyktige fagfolk med varme hjerter og kloke hoder. Dette er ansatte som iherdig står på for at alle barn og unge skal få en trygg og god oppvekst. Fra 2013 til 2019 har det vært en økning i antall ansatte i barnevernstjenestene på nesten 30 prosent, påpeker Ropstad

Det foreslås å innføre krav om veiledning av ansatte i barnevernstjenesten, og å gi kommunen en plikt til å ta imot praksisstudenter. Det for å bidra til at nyutdannede skal være godt forberedt på oppgavene som venter dem.

Professor Reidun Follesø (t.v.) ved Universitetet i Agder, her sammen med Siri Merethe R. Johannessen, er de eneste i landet som så langt har startet opp masterutdanning i barnevern. Masterutdanning er nå foreslått lovfestet fra 2031.
Professor Reidun Follesø (t.v.) ved Universitetet i Agder, her sammen med Siri Merethe R. Johannessen, er de eneste i landet som så langt har startet opp masterutdanning i barnevern. Masterutdanning er nå foreslått lovfestet fra 2031.

3 med planer i 2017

Debatten om innføring av en femårig masterutdanning i barnevern har pågått en stund. I 2017 fortalte Khrono at tre universiteter: UiT Norges arktisk universitet, Nord universitet og Universitetet i Agder, hadde slike planer.

Men status våren 2021 er at det kun er Agder som er i gang med integrert masterutdanning. De tok høsten 2020 opp sitt andre kull med masterstudenter og har mål om å utdanne 35 mastere i året etter hvert.

Professor i barnevern, Reidun Follesø, er studieprogramleder på utdanningen ved Universitetet i Agder. Utredninger i forbindelse med det såkalte Rethos-arbeidet i helse- og sosialfagene har anbefalt et løp med 3 år (bachelor) pluss 2 år (master) for å nå masterkompetanse i barnevern, men Follesø sier til Khrono lørdag at hun er glad for at de har fått til en femårig integrert master i tett samarbeid med praksisfeltet i Agder.

— Vi har startet opp og har så langt gode erfaringer. Verdt å merke seg er også at vi i løpet av det femårige masterløpet legger opp til at studentene skal ha nesten ett års praksis, sier Follesø.

Noen av innvendingene mot en femårig integrert master har vært at den kan bli for teoretisk. Utrederne i departementet mener også at et 3+2-løp er mer studentvennlig.

Kate Mevik ved Nord universitet sier også til Khrono at hun er glad for at masterkravet nå kommer, men at de dessverre ikke har kommet i gang med planene som var lagt for et femårig masterløp ved Nord i 2017.

Mange universiteter og høgskoler landet rundt tilbyr en toårig master som påbygging til en treårig bachelor i barnevern, men kun Universitetet i Agder som tester ut et integrert femårig løp.

Regjeringen sendte i juni i fjor ut et forslag om to ulike masterløp på høring. En masterutdanning i barnevern og masterutdanning i barnevernsarbeid. Ifølge regjeringens egne sider er saken fortsatt under behandling.

Erstatter lov fra 1992

Det er først og fremst en modernisering av barnevernets plikter og muligheter som står i sentrum når loven om barnevern fra 1992 skal erstattes. I tillegg skal man gjøre endringer i tråd med føringer fra norsk Høyesterett og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Det gjelder for eksempel myndighetenes plikt til jevnlig å vurdere samværsplanen for barn som er fjernet fra foreldrenes omsorg.

Stortinget skal etter planen vedta loven før sommeren, og deretter skal den tre i kraft i 2023.

(©NTB/Khrono)

Powered by Labrador CMS