barnevern

Fikk bare ett forsøk på eks­a­men. Studentene ble ikke informert

Studenter i barnevern ved OsloMet er oppgitte og frustrerte. De mener universitetet har informert for dårlig om eksamensregler i emner som utgår.

Digital eksamen i før-korona tid. Barnevernstudenter med gamle studieplaner visste ikke at de ikke fikk muligheter til å forbedre karakterene sine.
Digital eksamen i før-korona tid. Barnevernstudenter med gamle studieplaner visste ikke at de ikke fikk muligheter til å forbedre karakterene sine.
Publisert Oppdatert

Barnevernstudenter ved OsloMet fortviler. Kullet som startet opp høsten 2019 var det siste med gamle studieplaner.

Alle deres eksamener blir derfor det man kaller emner som utgår, og muligheten for å ta opp eksamen for å forbedre karakter er meget begrenset, for ikke å si ikke-eksisterende. OsloMet praktiserer sine forskrifter strengere enn en del andre universiteter og høgskoler.

— At vi bare hadde ett forsøk på eksamen kom som en total overraskelse på oss. Vi er ikke informerte, og informasjonsarbeidet til OsloMet står til stryk, sier flere studenter som ønsker å være anonyme til Khrono.

— Vi forstår frustrasjonen. Vi følger forskriftene, men vi kunne gitt bedre informasjon til studentene, er tilsvaret fra institutt og fakultet ved OsloMet.

Nye studieplaner

Studieplanene for alle landets helse- og sosialutdanninger har vært revidert eller skal revideres i forlengelsen av arbeidet med det som har blitt kalt Rethos (nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene).

På sykepleie har eksempelvis det tidligere faget medikamentregning, som alle måtte bestå, enten blitt borte eller lagt om mange steder.

For studenter i barnevern og sosialfag er også studieplanene nye fra høsten 2020, og det har ført til frustrasjon hos barnevernstudentene ved OsloMet som startet opp høsten før.

Det spesielle for barnevernstudentene er at det samtidig er annonsert behov for krav om masterutdanning hvis man skal jobbe i barnevernet. Utfordringen studentene møter er at de må ha C i snitt fra bachelor for å komme inn på denne masteren.

Bare ett forsøk på emner som utgår

Universiteter og høgskoler har noenlunde like regler for mulighetene til å ta ny og utsatt eksamen.

Hovedregelen er at man maksimalt kan ta eksamen i et emne tre ganger. Det arrangeres ny utsatt eksamen for de studentene som stryker eller har gyldig fravær på den første eksamen.

Stryker du igjen blir du normalt henvist til å ta det siste forsøket ditt på neste ordinære eksamen.

Men med emner som utgår har forskjellige institusjoner litt ulike forskrifter, og reglene praktiseres også litt ulikt internt på institusjonene.

Ved OsloMet ved Fakultet for samfunnsvitenskap har de tatt utgangspunkt i at forskrift om studier og eksamen ved OsloMet tilsier at studentene ikke har krav på å få ta eksamen på nytt bare for å forbedre karakteren sin.

De får denne muligheten bare hvis det arrangeres flere ordinære eksamener i emnet, men ved utgåtte emner skjer jo ikke det, og da er resultatet at studentene kun får det ene forsøket.

—Det kan hende at studentene burde fått informasjon om at dette var eneste mulighet for de som består eksamen, sier seksjonssjef Ken Henry Hyttemoen.
—Det kan hende at studentene burde fått informasjon om at dette var eneste mulighet for de som består eksamen, sier seksjonssjef Ken Henry Hyttemoen.

For de studentene som både stryker på ordinær eksamen og på ny/utsatt eksamen kan det etter søknad arrangeres en tredje eksamen innen ett år.

— Burde informert bedre

— Burde ikke studentene ha blitt opplyst om at de bare hadde ett forsøk?

Ken Henry Hyttemoen er seksjonssjef i fakultetsadministrasjonen ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved OsloMet.

—Det kan hende at studentene burde fått informasjon om at dette var eneste mulighet for de som består eksamen, sier Hyttemoen til Khrono.

Fakta

Eksempler på forskrifter for utgåtte emner

De aller fleste høgskoler og universiteter har likelydende forskrifter for hva som skal skje hvis et fag eller et emne forsvinner fra studieplanen, såkalte utgåtte emner.

Det skal arrangeres inntil to ekstra eller ny/utsatt eksamen i faget for studenter som har strøket eller har gyldig fravær.

På disse eksamenene slipper de fleste universiteter og høgskoler også til studenter som bare ønsker å prøve å forbedre karakteren sin.

Ved Høgskolen i Østfold har de forskriftsfestet en siste mulighet:

  • For emner som opphører gjelder følgende: Dersom det etter siste ordinære eksamen og to utsatte eller nye eksamener i et emne fremdeles gjenstår studenter med ikke bestått eller gyldig fravær fra eksamen, kan det etter søknad avholdes en siste eksamen. Slik eksamen skal avholdes innen ett og et halvt år etter siste ordinære eksamen.

Høgskulen på Vestlandet: Maks 3 muligheter

Kristin Senneset er studieadministrativ leder ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Fakultet for helse- og sosialvitskap.

Senneset forklarer om reglene ved HVL:

— Det arrangeres en ordinær eksamen, en ny eksamen i påfølgende semester og en ekstraordinær eksamen i semesteret etter. Studenter har inntil to muligheter til å forbedre karakteren i et emne. På et 3-årig bachelorløp kan studentene forbedre karakter på emner i første halvdel av studiet i studieløpet, mens forbedring av karakter på emner i siste halvdel av studiet kan gjøres etter fullført grad og innvilget poststudierett. Det er også mulig å forbedre karakter på bacheloroppgaven, se punkt 11 i retningslinjene, skriver Senneset i en e-post til Khrono.

Hun legger til at det er studentens ansvar å melde seg opp til eksamen når ny og ekstraordinær eksamen arrangeres, det vil ikke arrangeres ytterligere eksamener i emner. Senneset understreker at HVL ivaretar studentenes muligheter til å forbedre karakterer også på utgående studieplaner.

Forskriften på HVL heter det.

  • Når eit emne blir lagt ned, og siste ordinære eksamen er gitt, kan det bli arrangert inntil to eksamenar i dei to påfølgjande semestera for studentar som ikkje har bestått resultat. Dersom ny eksamen blir arrangert, blir den rekna som ein av dei to eksamenane som skal arrangerast.
  • Eksamenskandidatar som oppfyller vilkåra for å gå opp til eksamen i utgått emne må søke om å få avleggje eksamen innan 1. september i haustsemesteret eller 1. februar i vårsemesteret.

Ved OsloMet lyder forskriftens punkt om utgåtte emner:

  • For fag eller emner som opphører gjelder følgende: dersom det etter ny eller utsatt eksamen fortsatt gjenstår studenter som ikke har bestått eller har hatt gyldig fravær, kan det etter søknad arrangeres en tredje og siste eksamen. Slik tredje eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen.

— Men noen studenter fikk likevel muligheten?

— Ja, det stemmer. Noen få studenter søkte oss om vi kunne gjøre unntak, og de fikk medhold. Så noen få studenter har fått tatt eksamen for å forbedre karakter, bekrefter Hyttemoen.

— Dere praktiserer regelverket strengt?

— Det kan hende at fakultetene ved OsloMet praktiserer forskriften litt ulikt. På vårt fakultet har vi tatt utgangspunkt i at studentene ikke har krav på å forbedre karakter på eksamen på disse utgåtte emnene, sier Hyttemoen.

Han legger likevel til at man har forståelse for frustrasjonen studentene kjenner på.

— Normalt er det svært få som tar opp igjen eksamen for å forbedre eksamen hos oss. Vi skal nå sette oss ned og ta lærdom av situasjonen som har oppstått, legger han til.

Frustrerte studenter

Khrono har snakket med flere studenter på OsloMet som tar barnevern og sosialfag. De ønsker å være anonyme, de er rett og slett redde for represalier fra universitetet hvis de klager offentlig, men også at dette skal hefte ved dem når de senere skal ut i jobb.

Studentene forteller at det har kommet som en total overraskelse på dem at de ikke kan ta opp igjen eksamener de tok i 2019.

— Vi forstår at OsloMet og de andre har lover og regler som regulerer denne type situasjoner, men her forutsetter man at helt ferske studenter skal sette seg inn i eksamensforskriftene til OsloMet, og selv forstå hvilke konsekvenser det har for dem. Saken er at ingen av oss var klar over at studiet skulle legges totalt om, og i hvert fall ikke at det betød at vi fikk langt dårligere muligheter til å ta eksamen på ny, forklarer en av studentene.

Samtidig viser de til at en mindre gruppe studenter likevel har fått anledning til å ta eksamen på ny uten at de hadde strøket eller gyldig fravær.

— Men universitetet ga altså denne muligheten til noen få og glemte resten av oss. Dette er ille, sier en annen.

— Informasjonsarbeidet står til stryk

I tillegg forteller flere studenter at de har opplevd å bli møtt på en svært arrogant måte av instituttets ledelse, og de blir avfeid med at studentrepresentantene deres har blitt informert i læringsmiljøutvalget.

— Men som førsteårsstudenter har vi jo nødvendigvis ikke god innsikt i alle utvalg på et universitet, eller vet hvem som sitter hvor og representerer oss. Vi synes det er veldig frustrerende at universitetet her frasier seg sitt informasjonsansvar og skyver noen studentrepresentanter foran seg. Informasjonsarbeidet til universitetet står her til stryk, mener flere studenter Khrono har snakket med.

Studentene forteller også at det ved flere anledninger har vært meddelt fra forelesere og emneansvarlige ved OsloMet at eksamen skal være mulig å ta opp ved en senere anledning, noe som har bidratt til en falsk trygghet blant studentene.

— Om dette skyldes uvitenhet, eller er et bevisst forsøk på ansvarsfraskrivelse er vanskelig å si noe om. Denne saken er veldig dagsaktuell med tanke på mulig krav til mastergrad for arbeid i offentlige barnevernstjenester, beskriver studentene.

De legger til:

— Karakterkrav for å komme inn på masterstudie er C. Ønske om kompetanseheving innenfor barnevernsfeltet er et tema som studenter, forelesere og allerede ferdig utdannede barnevernspedagoger mener er viktig. Dersom muligheten til å forbedre eksamenskarakterer forsvinner, vil også fremtidige arbeidsmuligheter forsvinne for mange nåværende studenter.

Vurderer å slutte eller vente et år

Studentene trekker også fram at de som alle andre studenter har vært gjennom et meget spesielt studieår.

— OsloMet har gjennomført et redusert undervisningsopplegg i tiden etter koronaens utbrudd med manglende tilrettelegging, og dette har ført til at studenter har måttet studere fra alternative og mindre egnede steder. Vi har som alle studenter vært med på dugnaden, og vi klager ikke over dette, men kombinasjonen av redusert undervisning, mindre egnede studiesteder og ingen mulighet til å forbedre karakterer gjør framtidsutsiktene veldig uforutsigbare, sykelig stressende og mye mørkere for oss barnevernsstudenter ved OsloMet, mener studenter vi har snakket med.

Noen forteller også at flere studenter vurderer nå om det er hensiktsmessig å fortsette studiene sine ved OsloMet, og flere vurderer å ta et års permisjon i håp om nytt opptak senere med ny studieplan.

Oslomet: — Forstår at studentene er i en usedvanlig vanskelig situasjon

Anne Britt Djuve er instituttleder ved Institutt for sosialfag ved OsloMet. Hun har hatt den stillingen siden 1. september 2019. Hun skriver til Khrono og forteller at de er godt klar over at studentene er frustrerte, og både undervisere, emneansvarlige, studieadministrasjonen og Djuve selv har vært i kontakt med studentene om saken i flere omganger, og forsøker å bistå dem med informasjon og støtte innenfor de rammene universitetet har.

— Om det har vært informert godt nok om regelverket kan man vel alltids diskutere, sier instituttleder Anne Britt Djuve, som likevel understreker at regelverket er fulgt.
— Om det har vært informert godt nok om regelverket kan man vel alltids diskutere, sier instituttleder Anne Britt Djuve, som likevel understreker at regelverket er fulgt.

— Vi har stor forståelse for at disse studentene har hatt en usedvanlig vanskelig studiesituasjon, ikke minst som følge av korona-epidemien, og at endringer i våre studieprogrammer og dermed mulighetene til å forbedre karakterer kan ha bidratt til å gjøre situasjonen enda mer krevende. Det er vi selvsagt lei for. Vi skulle gjerne ha unngått å få korona-epidemi og omlegging til nye programplaner på en gang, understreker Djuve.

Hun poengterer samtidig at det ikke er noen tvil om at OsloMets regelverk når det gjelder rettigheter til å gå opp til eksamen i emner som utgår, er fulgt.

— Om det har vært informert godt nok om regelverket kan man vel alltids diskutere, skriver Djuve, men legger til at hun igjen har vært i kontakt med studieadministrasjonen ved fakultetet og at de kommer til å sammen gjøre en vurdering av om informasjonen har vært tilstrekkelig, og om det eventuelt bør gjøres noen endringer i hvordan de informerer.

— Det vil i seg selv ikke ha noen konsekvenser for hvilke rettigheter studentene har til å gå opp til gjentatte eksamener, understreker Djuve.

Hun legger også til at tall fra studieadministrasjonen på fakultetet tilsier at det vanligvis er svært få studenter som melder seg opp for å forbedre karakterer.

Powered by Labrador CMS