Curt Rice vil inndra ubrukte midler på HiOA. Kollega Gunnar Bovim inndrar alt over 12 prosent som står ubrukt, samtidig som <span class="caps">NTNU</span> låner inntil en viss grense av sine egne avsetninger.
Curt Rice vil inndra ubrukte midler på HiOA. Kollega Gunnar Bovim inndrar alt over 12 prosent som står ubrukt, samtidig som NTNU låner inntil en viss grense av sine egne avsetninger.

Rice vil inndra millioner av ubrukte kroner fra fakultetene

Rektor Curt Rice vil inndra de ubrukte pengene ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Per oktober utgjør dette 190 millioner kroner. Han møter skepsis hos fakultetslederne.

Publisert   Sist oppdatert

Fakultetene og sentrene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) greier fortsatt ikke å bruke pengene de får bevilget. Ansettelser trekker ut i tid og planlagte aktiviteter blir utsatt eller ikke gjennomført.

Nå foreslår rektor Curt Rice at pengene blir inndratt, slik at de kan disponeres av høgskolens styre. Riktignok skal ikke inndragningen, eller «konsolideringen» som det kalles i styrepapirene til høgskolestyremøtet 4. november, hindre at aktivitetene som pengene ble bevilget til blir gjennomført. Hvordan dette skal kunne skje, vil rektor komme tilbake til styret med på nyåret.

De fire dekanene på HiOA, Knut Patrick Hanevik, Gro Jamtvedt (bildet over),  Ann-Helén Bay og Egil Trømborg er alle betenkt over forslaget.

Dekanene er noe betenkte

— Det utfordrer regelen høgskolen har fulgt til nå om at fakultetenes årsresultat overføres til neste år. Forslaget vil også kunne få konsekvenser for fakultetets langtidsplanlegging og for vårt handlingsrom, sier Jamtvedt, dekan på Fakultet for helsefag på HiOA.

Også dekan og øverste leder på Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD), Egil Trømborg, har bedt om en tydelig avklaring om hva slags konsekvenser dette forslaget kan få: 

— Jeg har derfor tidligere i uka sendt en mail til rektor, ettersom han var i USA, hvor jeg påpeker at den formuleringen som, så langt jeg kjenner til, står i underlaget til styremøtet oppfattes som uklar. Og jeg har bedt om at den endres slik at det ikke vil være grunnlag for fremtidige misforståelser knyttet til TKDs disposisjonsrett over midlene som planlegges konsolidert, sier Trømborg til Khrono.

Med den oversikt fakultetet har per nå, så er hele fakultetets avsetninger disponert.  

Egil Trømborg
Dekan, Fakultet for teknologi, kunst og design, HiOA

Låner eller inndrar

Ved andre universiteter og høgskoler har man litt ulik praksis knyttet til potten av ubrukte midler som totalt sett, alt medregnet, beløper seg til nærmere 6 milliarder kroner i hele sektoren.

Les også: 5,8 Milliarder på bok: Ubrukte midler hoper seg opp i akademia

Universitetet i Bergen (UiB), Universitet i Oslo (UiO) og NTNU låner av seg selv, på UiO kaller de det UiO-bank. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har også vurdert å låne av de ubrukte midler, men styret takket foreløpig nei i vår.

Les også: NMBU låner penger av seg selv

Inndrar alt utover 12 prosent

Ved inngangen til 2016 gjorde rektor Gunnar Bovim på NTNU følgende grep, beskrevet i virksomhetsrapporten fra juni 2016:

«Som følge av store budsjettavvik og oppbygginger av ubrukte bevilgninger ved fakultetene i 2015, vedtok rektor ved inngangen til 2016 noen tiltak i forbindelse med budsjettoppfølging 2016.(beskrevet i O-sak 11/16).»

og de legger til:

«Det ble bl.a vedtatt at rektor vil inndra og omdisponere avsetningsnivå utover 12 prosent av driftsbevilgning ved fakultetene ved utgangen av 2016.»

Den varianten man foreslår på Høgskolen i Oslo og Akershus er rett og slett at styret vedtar å overføre alle de ubrukte midlene til styret, samtidig som sentre og fakulteter skal melde inn aktiviteter som er igangsatt og som vil utløse framtidig finansieringsbehov.

Fungerende direktør for organisasjon og virksomhetsstyring på HiOA, Tore Hansen, forklarer at fakultetene og sentrene skal få penger til de innmeldte aktivitetene, og at det skal skje automatisk.

Ønsker å disponere pengene «på bok»

— Bakgrunnen for forslaget er todelt. På den ene siden mener rektor det er naturlig at styret må ha reell innflytelse på utviklingen av høgskolens avsetninger. Våre eiere har påpekt av vi bør ha avsetninger tilsvarende 5-10 prosent av våre bevilgninger, forklarer Hansen og fortsetter:

— På den annen side gir disse reservene et handlingsrom som styret kan velge å benytte seg av. Det kan være aktuelt, særlig i en tid hvor høgskolen er i ferd med å bli akkreditert som universitet og har betydelige behov for strategiske satsinger.

— Hvordan skal dette gjennomføres? Skal avsetningene først inndras, og så må fakultetene i neste omgang søke om å få tilbake midler, når de f.eks gjennomfører en tilsetting?

— Rektor vil komme tilbake til hvordan dette skal gjennomføres konkret. Fakultetene og sentrene vil imidlertid bli bedt om å redegjøre for hvilke forpliktelser de har, slik at det kan framgå av noter til høgskolens årsregnskap. Så lenge det er redegjort for forpliktelsene er det ikke nødvendig for fakultetene eller sentrene å søke om midler, svarer Hansen.

— Bedre kapitalforvaltning

— Skal hele avsetningen inndras, slik at høgskolestyret disponerer den, også midler som fakultetet/senteret for eksempel har tjent gjennom oppdrag og der det er opptjent et overskudd?

— De avsetningene vi her snakker om er de som kommer som følge av basisbevilgningene, altså ikke fra midler opptjent gjennom oppdragsvirksomhet, sier han.

— Hvorfor låner ikke HiOA av seg selv slik andre universiteter gjør, eller inndrar avsetninger over et visst nivå, slik NTNU gjør i tillegg?

— Det er ulike måter å gjøre dette på. Det vi har sett på HiOA er at summen av avsetninger dels er konstant eller økende for hvert år. Vi ser dette grepet fra rektor som en god måte å forvalte høgskolens kapital på. Slik det er nå står midlene uvirksomme i påvente av aktiviteter som er planlagt. Det sentrale er at fakultetene og sentrene har midler til å gjøre det de skal, når de er klare for det. Og det vil det bli lagt til rette for, understreker Hansen.

Rice trenger penger

Mest ubrukte midler er det ved Fakultet for teknologi, kunst og design, som hadde 57,5 millioner kroner på bok ved utgangen av andre tertial i år. Fakultet for helsefag hadde 34,6 millioner, Fakultet for samfunnsvitenskap 29,9 millioner og Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier hadde 25,6 millioner. I tillegg kommer de to sentrene, Senter for profesjonsstudier (SPS) og Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) med  henholdsvis 6,5 og 35,8 millioner. Tilsammen blir det 190 millioner.

Se også: Sakspapirene til styret

Det er disse pengene rektor Curt Rice vil ha kloa i. Han trenger penger til universitetssatsingen og ifølge styrepapirene ser han også på avsetningene som en mulighet for å finansiere større investeringer.

«I den omstillingsprosessen som HiOA nå er inne i, kan det også være en risiko knyttet til å ikke ha en reserve som kan brukes til denne typen strategiske satsinger. Dersom alle investeringer skal dekkes over ordinært budsjett, vil det i for stor grad gå utover kjernevirksomheten», skriver han i sakspapirene.

HiOA-direktør Tore Hansen presiserer likevel at de kommer til å holde Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) utenfor i denne omgang.

— Årsaken til det er at det er noen formuleringer i grunnlaget for virksomhetsoverdragelsen som gjør at vi ikke vil konsolidere avsetningene til SVA nå, forklarer Hansen til Khrono.

Fortsetter å øke

Rice viser også i styrepapirene til at de ubrukte midlene bare fortsetter å øke, selv om hensikten er å krympe dem. Ved inngangen til 2016 hadde fakultetene og sentrene 169 millioner kroner i akkumulerte avsetninger og planen var å spise av denne potten, slik at avsetningene ved fakulteter og sentre skulle komme ned i 116 millioner ved utgangen av 2016.

Men i stedet for å krympe med 53 millioner har avsetningene i så langt i år økt med 21 millioner. Ved utgangen av andre tertial var de ubrukte midlene samlet ved HiOA kommet opp i 190 millioner.

Inndragningen, eller den såkalte konsolideringen, har vært oppe i rektors ledermøte, der dekanene og senterlederne sitter, og i følge styrepapirene var alle disse tilfredse med forslaget, forutsatt at de får midler til å dekke sine framtidige forpliktelser.

Betenkt dekan som allerede må kutte

Dekan på Fakultet for samfunnsvitenskap, Ann-Helén Bay (bildet under) skriver til Khrono at hun er usikker på implikasjonene av rektors forslag.

— Både fordi saken framstår som litt lite konkretisert og fordi vi har fått et kutt på fakultetet for neste år. Vi har i styringsdialogen fått tilsagn til å anvende ikke-øremerkede midler til å dekke opp et underskudd i 2017 og er usikre på hvordan det lar seg forene med konsolideringsforslaget, forklarer Bay.

Er betenkt over forslaget

Dekan Knut Patrick Hanevik ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) sier at også han er betenkt over en del ting i saksframstillingen til  styremøtet førstkommende fredag.

Han sier at det blant annet er uklart om fellesadministrasjonen skal låne midlene av fakultetet, slik at de fortsatt er fakultetets, eller om midlene inndras og bare utbetales til fakultetet igjen når utgiftene de var ment å dekke iverksettes.

— Det er viktig for oss på LUI å markere at det er forskjell på midler vi har fått som del av rammebevilgningen og ikke har brukt ennå, og på midler som vi har tjent gjennom oppdrag og der vi har opparbeidet et overskudd. Dette overskuddet vil jeg gjerne jobbe for at ikke blir trukket inn, sier Hanevik.

Synes forslaget er uklart

Også dekan Gro Jamtvedt ved Fakultet for helsefag synes mye er uklart i saksframlegget.

— Det er vanskelig å si ut fra saksframlegget hvordan inndragning og tilbakeføring er tenkt gjennomført. Dette fordi det mangler presisering på hvordan det er tenkt gjennomført i praksis, sier hun.

— Det er også noe uklart hvor mye som tenkes inndratt. Vi ser for oss at fakultetets forpliktelser må gjennomgås, og at man enes om hva som er en forpliktelse i denne sammenhengen. Fakultet for helsefag har større forpliktelser enn avsetninger, sier hun.

Jamtvedt sier også at hun oppfatter at forslaget vil medføre en endring i dekanens myndighet til å disponere fakultetets budsjett.

— Det utfordrer regelen høgskolen har fulgt til nå om at fakultetenes årsresultat overføres til neste år. Forslaget vil også kunne få konsekvenser for fakultetets langtidsplanlegging og for vårt handlingsrom, sier hun.

Alle pengene er disponert

Også dekanen på Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD), Egil Trømborg (bildet under), synes ting er uklart:

— I samtale med rektor har jeg gitt uttrykk for at TKD erkjenner høgskolens behov, gitt de nye kravene til avsetninger, for å synliggjøre budsjettmessig de samlede reservene som disponeres innenfor HiOAs system. Uten denne synliggjøringen vil høgskolen måtte forholde seg til betydelige begrensninger i året som kommer, noe som vil være veldig uheldig - også for fakultetene, sier Trømborg .

Han sier han har vært tydelig på hans forutsetning er at TKDs reserver fortsatt må være øremerket TKD, med tanke på både inngåtte forpliktelser og fremtidige behov.

— Delvis skyldes dette at deler av midlene ikke står som avsetninger på fakultetet men hos instituttene - og de har møysommelig bygd opp disse reservene med tanke på større investeringer og evne til å håndtere svingninger på inntektssiden, forklarer Trømborg og legger til:

— Videre har fakultetet allerede forpliktelser på over 30 millioner kroner, stort behov for investeringer i utstyr, nye masterprogrammer og ikke minst investeringer knyttet til etablering av nytt doktorgradsprogram. Med den oversikt fakultetet har per nå, så er hele fakultetets avsetninger disponert, sier han.