Ubrukte midler hoper seg opp i akademia

Universitetene og høgskolene greier ikke å bruke opp midlene de får tildelt. Ved utgangen av 2015 hadde 5,8 milliarder hopet seg opp.

Den største potten, som er på nær 2 milliarder, gjelder konkrete påbegynte, men ikke fullførte prosjekter finansiert av Kunnskapsdepartementet.

Universitetet i Agder har aller størst andel ubrukte midler, som utgjør 29,2 prosent av bevilgningene universitetet får, mens Norges Handelshøyskole ligger på bunn med 2,7 prosent.

Har økt  i løpet av 2015

Dette går fram av Tilstandsrapporten for 2016, som Kunnskapsdepartementet la fram mandag.

Totalt hadde universitetene og høgskolene avsetninger - eller akkumulerte ubrukte midler - ved utgangen av 2015 som utgjorde omtrent 10 prosent av bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer.  Av summen på 5,8 milliarder kroner var 3,3 milliarder ubrukte bevilgninger fra departementene, mens 2,5 milliarder var andre ubrukte inntekter, blant annet forskningsmidler og gaver.

Til sammenligning var summen ubrukte midler på 5,6 milliarder ved utgangen av 2014, noe som betyr at det har vært en økning på 3,4 prosent på et år.

Bekymret HiOA-styre

Ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har opphopningen av ubrukte midler vært et stadig tilbakevendende tema som har skapt bekymring i høgskolestyret. Ifølge årets tilstandsrapport hadde HiOA i alt 227,4 millioner kroner «på bok» ved utgangen av 2015, av dette 168,3 millioner i ubrukte bevilgninger fra departementene.

I årsrapporten som ble lagt fram for høgskolestyret 9. mars gikk det fram at avsetningene var på 175,8 millioner kroner, men styrebehandlingen viste at det var mye uklarhet rundt tallene og rektor Curt Rice har lovet å komme tilbake til styret med en oppklaring.

Skulle brukt mer

HiOA hadde planer om å spise mer av potten med oppsparte midler i 2015, men av flere årsaker ble det ikke så mye som planlagt.

—Vi er veldig opptatt av utviklingen i ubrukte midler og det er sentralt i styringsdialogen med enhetene. Kan det for eksempel være at vi tildeler strategiske midler for sent, slik at enhetene ikke får brukt midlene i tide? spurte Curt Rice (bildet under) under styrebehandlingen av regnskapsrapporten 9. mars.

En av grunnene til at HiOA brukte mindre av de ubrukte midlene enn planlagt var at lønnsoppgjøret ifjor ble lavere enn høgskolen hadde budsjettert med. I budsjettet for 2015 var det lagt inn lønnsøkning på 3,5 prosent, mens resultatet av lønnsoppgjøret ble 2,7 prosent. Dessuten var det mange prosjekter som ikke var kommet i gang som planlagt eller var blitt utsatt.

Satt av penger til campus

Universitetet i Agder (UiA) hadde over 400 millioner kroner i avsetninger ved årsskiftet. Hvis man bare ser på bevilgningene fra departementene, utgjorde avsetningene 29,2 prosent av årets bevilgede midler og og UiA er dermed på topp blant universitetene og høgskolene når det gjelder andel avsetninger.

— Våre avsetninger er i all hovedsak satt av til campusutvikling. Vi har konkrete prosjekter som vil bli belastet regnskapene i 2016 og 2017, sier universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen ved Universitetet i Agder i en kommentar til topplasseringen.

Også Universitetet i Oslo har satt av mye penger til tiltak på campus og til utstyr som trengs for forskning. Ifølge tilstandsrapporten økte potten med avsetninger til påbegynte prosjekter som er finansiert av Kunnskapsdepartementet med 307 millioner kroner i 2015. Blant annet har universitetsstyret vedtatt en engangsavsetning på 100 millioner kroner til «forskningsinfrastruktur».

Må gjøre rede for pengene

Kunnskapsdepartementet (KD) pålegger universiteter og høgskoler å fortelle hva de har tenkt å benytte de ubrukte bevilgningene til, og den største delen av pengene er tenkt brukt til nettopp påbegynte prosjekter som KD har bevilget penger til.

Ifølge avdelingsdirektør Joar Nybo har ikke Kunnskapsdepartementet satt noen fast grense for hvor mye penger de enkelte institusjonene kan ha på bok eller bygge opp som reserver. 

— Det er en individuell vurdering vi gjør av hver enkelt institusjon utifra hvilke strategier, satsinger og planer der har. Avhengig av planene tenker vi at det økonomiske handlingsrommet til de enkelte kan ligge et sted mellom fem og 15 prosent. Men hvis noen begynner å nærme seg 15 prosent i avsetninger følger vi ekstra nøye med, og vi har blitt strengere med at det må være gode planer og at de må kunne redegjøre hva de avsatte pengene skal brukes til, har Nybo tidligere uttalt til Khrono.

Nylig sa Nybo til Khrono at departementet så langt ikke er bekymret over avsetningene.

— Vi har så langt ikke vurdert om det er behov for brev til noen institusjon omkring størrelsen på avsetningen. Dette vil også bli en del av dialogen i etatsstyringen i mai/juni, sa han.