NMBU låner penger av seg selv

Universitetet i Oslo har sin egen UiO Bank, der penger lånes ut fra universitetets store reserve av ubrukte midler fra tidligere år. I alt er 850 millioner lånt ut til andre formål enn de var bevilget til.

Også Universitetet i Bergen og NTNU har en ordning der ubrukte midler kan lånes ut til byggeprosjekter og infrastruktur.

Nå er det NMBUs (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) tur til å etablere en slik låneordning, hvis universitetsstyret vedtar det på møtet torsdag 8. september.

5,8 mrd ubrukt

I alt hadde norske universiteter og høgskoler 5,8 milliarder kroner i ubrukte midler ved utgangen av 2015, av dette var 3,3 milliarder ubrukte bevilgninger fra departementene, mens 2,5 milliarder var andre ubrukte inntekter, blant annet forskningsmidler og gaver, går det fram av Tilstandsrapporten for høyere utdanning for 2016.

Les også: Ubrukte midler hoper seg opp i akademia

NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) hadde 345,4 millioner kroner i ubrukte midler ved utgangen av første tertial i år, går det fram av sakspapirene til styremøtet. 

Nå foreslår rektor Mari Sundli Tveit at 92 millioner lånes ut fram mot 2019 for å delfinansiere egenandelen som universitetet må bidra med i det store samlokaliseringsprosjektet på campusen i Ås.  Kostnadene påløper når tidligere Norges veterinærhøgskole, som nå er en del av NMBU, flytter fra dagens lokaler på Adamstuen i Oslo og til Ås

— Vi foreslår dette for å jevne ut den store kostnaden vi vil få med å flytte og ta i bruk samlokaliseringsprosjektet, slik at dette ikke skal gå ut over den faglige virksomheten ved universitetet. Flere av de andre universitetene også gjør det og Kunnskapsdepartementet har sagt seg enig i praksisen. Det er en kjennsgjerning at det er store, ubrukte midler i sektoren, og departementet har flere ganger påpekt at universiteter og høgskoler har for mye ubrukte midler som burde vært satt i aktivitet. Vi ønsker nå å ha et mer aktivt forhold til denne reserven, sier Sundli Tveit.

Skal ikke gå utover formålet

Hun understreker at det er viktig å ha gode mekanismer som regulerer hvor mye som kan lånes ut, hvilke tiltak de lånte midlene kan brukes på, og når midlene skal betales tilbake. I forslaget som hun legger fram for styret står det at et beløp tilsvarende maksimum 8 prosent av rammebevilgningen fra Kunnskapsdepartementet kan lånes ut. Pengene kan brukes på byggeprosjekter og infrastruktur, og må betales tilbake innen 8 år.

— Er det ikke en fare for at utlånene kan gå utover de formålene de ubrukte midlene egentlig skal brukes til?

— Det er ingen grunn til å engste seg for at midlene ikke skal bli brukt til det de er beregnet for- det skal retningslinjene våre, blant annet om tilbakebetalingstid, sørge for, sier hun.

Hun mener at samlokaliseringen på Ås (bildet over) er et prosjekt som egner seg godt for denne typen låneopptak. NMBU skal bidra med en egenandel på i alt 158 millioner kroner til campusprosjektet, fordelt på de tre årene 2017, 2018 og 2019. Sundli Tveit ønsker at dette skal skje uten at det må kuttes i faglig virksomhet ved universitetet.

Har ikke innvendinger

Avdelingsdirektør Joar Nybo i universitets- og høyskoleavdelingen i KD sier at det er opp til styrene ved universitetene og høgskolene å disponere de ubrukte midlene. Han sier at KD hittil ikke har hatt innvendinger mot måten institusjonene bruker midlene på.

— Disse midlene, enten de kalles ubrukte midler, avsetninger eller likviditetsreserve, er etter vår mening midler som er til disposisjon for institusjonens styre. Hvordan disse midlene fordeles mellom fakulteter, institutter eller prosjekter er innenfor styrets handlingsrom. Vi forutsetter at midlene benyttes til utdanning, forskning og formidling som er institusjonenes hovedoppgaver, og som departementets bevilgninger skal benyttes til, sier Nybo.

Flere låner ut

I sakspapirene til styremøtet går det fra at universitetene i Oslo og Bergen, samt NTNU, aktivt bruker sin reserve av ubrukte midler og låner ut penger til investeringer i bygg og infrastruktur. I alt har UiO Bank lånt ut 850 millioner kroner, noe som tilsvarer 17 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet. Likevel står det igjen en reserve på 669 millioner kroner i ubrukte midler som ikke er lånt ut. Lånebeløpet betales tilbake med 50 millioner kroner per år, men dette skal øke til 100 millioner i 2017.

Også Universitetet i Bergen har lånt ut en del av sine ubrukte midler til ulike byggeprosjekter, per 2014 var utlånet på 100 millioner, går det fram av NMBUs styrepapirer. Dette tilsvarer 4 prosent av UiBs rammebevilgning fra  departementet.

I NTNUs langtidsplan fram mot 2018 legges det opp til at utlånet av ubrukte midler kan øke til 154 millioner kroner, noe som tilsvarer 5 prosent av rammebevilgningen.