Et vingeklippet vitenskapsakademi. Nedlagte kjønnsstudier. Og et tvangsflyttet universitet. Velkommen til Budapest.
Akademisk frihet. Et universitet er på flyttefot. Kjønnsstudier er borte . Siden 2011 er det registrert 1400 angrep på høyere utdanning i over hundre land. Khrono har besøkt ett av dem.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Budapest (Khrono): — Bisart, sier Zsolt Enyedi.
— Det ble bare mer og mer bisart.
Det er en kald vinterdag i Budapest. Inne på et kontor i sentrum av byen, i et gammelt bygg der ungarsk historie sitter tungt i veggene, kaster prorektor Enyedi et blikk ut mot gatene utenfor mens han beskriver hvordan de gradvis forsto at noe var i ferd med å skje. Hvordan det utover 2016 og 2017 tegnet det seg et stadig tydeligere bilde.
Enyedi starter med å skru klokka tilbake til en gang i 2016. I et magasin nær den ungarske regjeringen publiseres det en artikkel der Det sentraleuropeiske universitet (CEU) nevnes.
— De refererte til en uformell diskusjon og sa at regjeringen hadde CEU på sin liste over mål for det neste året. Ifølge artikkelen ga dette mening, fordi universitetet kunne være irriterende for regjeringen, av flere grunner.
Han stanser opp et øyeblikk før ha fortsetter.
— En sak var at CEU hadde større suksess med å sikre EU-midler enn andre universiteter. En annen var at universitetet er knyttet til George Soros, og på dette tidspunktet var Soros-kampanjen allerede i full sving. En siste var at vi hadde kjønnsstudier, et irriterende faktum for mange av regjeringens støttespillere. Vi var «puzzled».
Året etter kom loven. Den ble lansert 29. mars 2017. Mens verdens øyne var rettet mot London, der statsminister Theresa May hadde aktivert artikkel 50 og startet prosessen med å trekke Storbritannia ut av EU, presenterte den ungarske regjeringen en ny lov for høyere utdanning. Der ble det stilt en rekke krav til utenlandske universiteter i landet.
Kritikerne er ikke i tvil. De mener loven var skreddersydd for å ramme ett bestemt universitet: Det sentraleuropeiske universitet. Etablert i 1991, av den ungarskfødte milliardæren George Soros, i etterdønningene av jernteppets fall.
Flytter ut
Snart tretti år senere regnes CEU som et av Ungarns mest prestisjetunge universiteter. Nå jobber de med å flytte kjernevirksomhet ut av de gamle lokalene i Budapest.
Før jul lot de champagnekorkene smelle i luften over Wien. CEU åpnet en ny campus i den østerrikske hovedstaden. Men champagnen var av det bittersøte slaget. Universitetet følte seg tvunget til å flytte, presset ut av politiske grunner.
Vi forsto at vi var under angrep, at regjeringen ønsket å utvise oss.
Zsolt Enyedi
Åpningen var bare første steg. Ansatte ved universitetet har allerede innledet en ny arbeidshverdag, som består i å pendle mellom de to byene. Om ikke lenge vil de få Wien som fast tilholdssted. Hele familier må flytte når flere tusen ansatte skifter arbeidssted fra Budapest til Wien.
CEU forsvinner riktignok ikke helt fra Budapest, men en avgjørende del av virksomheten forsvinner ut av byen. Det er i Wien de skal ta imot nye studenter. Vesentlig undervisning og forskning flyttes.
Enyedi tar imot Khrono i det gamle universitetsbygget i sentrum av den ungarske hovedstaden en desemberdag før jul. Mens selgere kjemper om oppmerksomheten på det tradisjonelle julemarkedet utenfor, forteller prorektoren for ungarske spørsmål om universitetets kamp for å bli værende i landet.
Kritikerne mener som sagt at CEU er offer for et målrettet angrep. Nick Sitter, som er professor både ved norske BI og ved CEU, sa det slik til Khrono i forbindelse med åpningen i Wien i desember:
— For å være litt brutal er dette, så vidt jeg vet, første gang siden 1943 at styresmaktene i et europeisk land har lagt ned et universitet av politiske grunner. Forrige gang var da Josef Terboven stengte universitetet i Oslo.
Den akademiske friheten
Den ungarske regjeringen avviser på sin side at universitetet er blitt tvunget ut.
— De har ikke forlatt Budapest, alle kan komme hit og se universitetsbygget, som fortsatt ligger samme sted, skriver regjeringens internasjonale kommunikasjonskontor i en e-post til Khrono.
Det er en virkelighetsbeskrivelse andre rister på hodet av.
— Jeg vil definitivt si at at de er tvunget ut, sier Viktória Serdült til Khrono. Som journalist for magasinet HVG har hun fulgt situasjonen for CEU gjennom lang tid. Hun skriver det som skjer med universitet inn i en større fortellingen om hvordan den akademiske friheten står under press i et Ungarn der Viktor Orbáns og hans høyrepopulistiske parti Fidesz har hatt makten siden 2010.
— Akademisk frihet har vært under et systematisk angrep fra regjeringen, sier Serdült.
Det handler altså ikke bare om CEU, men universitetet har spilt en sentral rolle i rapporter om struping av akademisk frihet i landet. Presset mot universitetet utløste store protester mot Fidesz-regjeringen, rundt 80.000 ungarere demonstrerte i sentrum av Budapest, bare dager etter at parlamentet hadde vedtatt loven.
- Les også Hans Petter Graver: Slutt på fri forskning og uavhengig vitenskap i Ungarn
Samtidig reiste 900 akademikere, deriblant 18 mottakere av nobelprisen i økonomi, krav om at loven skulle trekkes tilbake, i et åpent brev til den ungarske regjeringen.
Kravet har kommet fra begge sider av Atlanteren. Kritikken er reist også fra Oslo. «For første gang våger et medlemsland i EU å lovfeste et angrep på den akademiske friheten til et universitet», skrev kulturminister Trine Skei Grande og forskning- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i Bergens Tidende i desember 2018, da CEU først varslet at de ville flytte fra Budapest. Ungarn under Fidesz har «beveget seg i retningen av å bli et illiberalt demokrati med et autoritært regime», fortsatte de.
Partiet fikk makten
At den akademisk friheten står under press er ikke enestående for Ungarn. I sin årlige «Free to Think»-rapport gjør nettverket Scholars at Risk (SAR) opp status for den akademiske friheten globalt. Da de i høst lanserte sin femte rapport meldte SAR i en pressemelding at de siden 2011 har rapportert over 1400 angrep på høyere utdanning i over hundre land.
I den siste rapporten har de sett på 324 angrep i 56 land, fra september 2018 til utgangen av august 2019. De leverer inngående analyser av presset mot akademisk frihet i land som Tyrkia, Sudan, Kina og Brasil. Det spenner fra trusler og dødelig vold til lovgivning som truer kjerneverdier ved universitetene.
«Rundt om i verden skjer angrep på forskere, studenter, ansatte og institusjoner med alarmerende frekvens», skriver de i innledningen til rapporten.
I rapporten for både 2017 og 2018 har de viet egne kapitler til «trusler mot institusjonell autonomi» i Sentral- og Øst-Europa. I tillegg til Ungarn har de blant annet hatt blikket rettet mot Russland, der flere institusjoner har stått under press.
Flere saker
For Ungarns del har det handlet ikke bare om CEU. I rapporten fra 2018 beskriver SAR også hvordan regjeringen implementerte et forbud mot kjønnsstudier. Finansieringen ble stanset. Akkrediteringen ble trukket tilbake. Det rammet CEU, som har hatt et engelskspråklig masterprogram i kjønnsstudier siden 2006, og det offentlige universitetet Eötvös Loránd University (ELTE), som startet et slikt program på ungarsk så sent som i 2017.
I fjor rettet de nok en gang blikket mot Budapest. Denne gangen handlet det om det ungarske vitenskapsakademiet. Både akademiet og tusenvis av forskere var truet, advarte SAR.
— De fleste ser på dette som tiltak fra myndighetene for å begrense, eller i hvert fall styre, høyere utdanning og forskning. Mange tolker jo dette i retning innsnevring av akademisk frihet.
Olav Berstad lener seg tilbake i stolen. Han har fulgt situasjonen for sektoren siden han kom hit til Ungarn som norsk ambassadør tilbake i 2016. Berstad viser til en rapport fra EU-parlamentet fra 2018 med konklusjon om systematiske avvik fra EUs traktat- og verdigrunnlag. Det framheves blant annet at den akademiske friheten undermineres i landet.
— Dette kritiseres jo i denne rapporten, og det er nok mange elementer her jeg som uhildet observatør kan si meg enig i, sier Berstad. Han viser også til at EU-kommisjonen først åpnet avviksprosedyre og deretter åpnet sak mot Ungarn. Det foreligger fortsatt ikke noen dom fra EU-domstolen.
I mars 2019 ble også Fidesz suspendert fra European People's Party (EPP), som samler konservative og kristendemokratiske partier i EU, med norske Høyre som assosiert medlem og Krf som observatør.
Kort tid etter fyrte likevel Soros løs mot EPP-leder Manfred Weber, i en tekst som sto på trykk blant annet i norske Dagens Perspektiv, for ikke å ha gått lenger og utvist partiet. Weber «ser ut til å være villig til å bli med på praktisk talt hvilket som helst kompromiss for å beholde det parlamentariske flertallet».
Fra studentleder til statsminister
Ved bredden av Donau, bare et par steinkast fra universitetsbygget der vi møter Enyedi, ligger det massive parlamentsbygget, reist i nygotisk stil tilbake i 1902. Siden 2010 har Orbáns høyrepopulistiske parti hatt flertall i parlamentet. Striden rundt den ungarske statsministeren har på ingen måte begrenset seg til akademia. Når vi snakker med folk i Budapest viser de til press mot alt fra medier til organisasjonsliv. Til omskrevne valglover. Og til gjerdet som ble reist for å holde ute folk på flukt.
Orbán ble riktignok statsminister i Ungarn allerede i 1998, men ble sendt tilbake i opposisjon fire år senere. I 2010 skulle han for alvor komme tilbake. Med rent flertall.
Mye har skjedd siden den unge studentlederen Orbán startet veien mot toppen av ungarsk politikk. Den en engang erklærte liberaleren, som mottok stipend fra Soros for å gå på Oxford, er blitt et symbol på framgangen til høyrepopulistiske krefter i Europa.
De har ikke forlatt Budapest, alle kan komme hit og se universitetsbygget, som fortsatt ligger samme sted.
Den ungarske regjeringens internasjonale kommunikasjonskontor
Men hvordan kunne det høyrepopulistiske partiet vinne? Olav Berstad viser til det han karakteriserer som en katastrofal situasjon for Ungarn i 2010.
— Det var etter en periode med finanskrise og helt åpenbart korrupsjon og vanstyre under den forrige regjeringen. De ble stemt inn med overveldende flertall for å starte på nytt, eller rense opp. I mange henseende har de lyktes. Økonomien er i vekst. Mye av dette skyldes overføringene fra EU, men ikke bare. Ungarn er et land som nå klarer seg bra økonomisk. Men landet har en vanskelig historie som det er lett å spille på i populistisk retning.
Vingeklippet
Ikke langt fra parlamentet bader et annet mektig bygg i vintersola ved Donau. Dette ble i sin tid reist i nyrenessansestil, og har siden 1865 huset Magyar Tudományos Akadémia (MTA), vitenskapsakademiet som ble etablert helt tilbake i 1823.
Mye av forskningen i landet pågår utenfor universitetene, i et nettverk av forskningsinstitusjoner knyttet til vitenskapsakademiet. Ved siden av flyttingen av CEU og strupingen av kjønnsstudiene, spiller akademiet nå en sentral rolle i fortellingen om presset mot den akademiske friheten.
I fjor ble det banket på plass en ny lov som vingeklippet vitenskapsakademiet og ga regjeringen større kontroll over forskningsinstitusjonene. De ble flyttet inn under et nytt statlig forskningsnettverk, under oppsyn av ministeren for innovasjon og teknologi.
European University Association (EUA), med 800 universiteter fra 48 land som medlemmer, svarte med å fordømme det de karakteriserte som «den siste krenkingen av akademisk frihet og autonomi i Ungarn, og et nytt steg for å utvide regjeringens kontroll over forskningen».
«Det sentrale argumentet for reformen var skandaløst uærlig», skriver statsviteren Zoltán Gabór Szücs i en e-post til Khrono. Han skriver videre at «regjeringen hevdet at forskere studerte hva de måtte ønske uten noe tilsyn, og at de gjorde det med offentlige midler».
Sannheten er en annen, «forskningsaktiviteter er nøye regulert og overvåket», skriver han og fortsetter:
«Regjeringen argumenterte også med at det er for mye 'grunnforskning' og for lite anvendt forskning som kan brukes i økonomien, det var i strid med regjeringens egen rapport der de uttalte at forskning var underfinansiert sammenlignet med andre land, og at 'grunnforskning' var enda mer underfinansiert. De hevdet også at akademiets forskningsinstituttnettverk er et produkt av kommunisttiden og har vært uendret i 70 år, noe som er latterlig usant».
— Bevisst dreining
Inne på den norske ambassaden sier Berstad at begrunnelsen for endringene rundt vitenskapsakademiet er å styrke forskningen og gjøre den mer relevant for innovasjon og industri.
Saken er jo at uavhengigheten og handlefriheten til forskjellige institusjoner i samfunnet er blitt innsnevret. Dette har gått systematisk over mange år, små skritt, men at retningen er nokså entydig
Olav Berstad
— De fleste tolker dette i retning av å bringe forskning mer direkte inn under regjeringens kontroll. Styre midlene i bestemte retninger og bestemte institusjoner, for så vidt også «venner» av regjeringen, og innsnevre institusjonens egne muligheter til å definere oppgavene sine og interaksjonen med samfunnet.
— Hvordan tolker du disse grepene fra regjeringen? Hvorfor kommer det?
— Min tolkning er nok i samsvar med det de fleste observatører fra utsiden ser, nemlig at det er et forsøk på å innsnevre eller begrense det åpne samfunnet. Regjeringen har jo selv lagt vekt på at man utvikler et illiberalt demokrati, nå brukes gjerne begrepet kristent demokrati, men saken er jo at uavhengigheten og handlefriheten til forskjellige institusjoner i samfunnet er blitt innsnevret. Dette har gått systematisk over mange år, små skritt, men retningen er nokså entydig.
Det er en bevisst dreining på omtrent alle samfunnsområder, sier han.
— I en delvis autoritær, i hvert fall en annerledes retning enn det vi vanligvis forbinder med liberale samfunn. Men så har du dette lange tilsvaret hvor den ungarske regjeringen går til motangrep mot dette inntrykket, men det er veldig juridisk begrunnet, i stedet for å gi noen politisk begrunnelse for hvorfor det er nødvendig, sier han og viser til et tilsvar fra Ungarn etter EU-parlamentets kritiske rapport og EUs iverksettelse av såkalt artikkel 7-prosess mot landet.
«Lex CEU»
Tilbake i CEU viser kommunikasjonsmedarbeider Ildiko Rull vei gjennom bygget som har huset universitetet siden 1991.
— Det er synd å skulle forlate dette, sier hun mens vi forflytter oss mellom de gamle delene av bygget, til den nybygde delen, med et bibliotek som strekker seg over flere etasjer, til takterrassen med utsikt over mot presidentpalasset på den andre siden av Donau.
Den nye loven for høyere utdanning, som Orbán presenterte ved utgangen av mars 2017, ble banket gjennom i parlamentet etter kort tid, i starten av april samme vår. Med 123 mot 38 stemmer. Kritikere har kalt det en lovfesting av angrep på akademisk frihet. En «Lex CEU», skreddersydd for å ramme det private, amerikanske universitetet.
Det ble stilt en rekke krav til institusjoner med utenlandske akkreditering. De skulle ha campus også i hjemlandet, og det skulle undertegnes avtaler mellom den ungarske regjeringen og myndighetene i universitetets hjemland.
— De skrev til og med i loven at det for føderasjoner betyr avtaler på føderalt nivå og delstatsnivå. For vår del betyr det delstaten New York og den føderale regjeringen. De tok inn krav som var skreddersydd vår struktur, så vi forsto at vi var under angrep, at regjeringen ønsket å utvise oss, sier prorektor Enyedi.
Det ble opprettet en campus og det ble undertegnet en avtale mellom den ungarske utdanningsministeren og delstaten New York, der universitetet er registrert. Avtalen havnet på statsministerens bord, men den ble ikke undertegnet innen fristen og ved utgangen av 2018 varslet universitetet at de ville åpne ny campus i nabolandet.
— Velkjent argument
Det er fortsatt aktivitet i lokalene i Budapest, selv om det er åpnet en ny campus i Wien. Mens nye studenter starter i Wien, vil de som allerede har gått der et år, gjøre seg ferdig i Budapest. Loven gjør at universitetet ikke kan ta opp nye studenter i den ungarske hovedstaden. Til neste år skal de fleste være flyttet.
Regjeringens kommunikasjonskontor avviser som sagt at universitetet må flytte fra Budapest. I den nevnte e-posten skriver de at det er snakk om to institusjoner som opererer sammen, en ungarsk og en amerikansk del, og at loven omfatter kun utenlandske institusjoner. Den ungarske delen rammes ikke, argumenterer de.
— Vårt standpunkt er at vilkårene for å operere Soros-universitetet i Budapest i samsvar med ungarsk lov fortsatt er garantert, skriver de og legger til at universitetet fortsatt vil være til stede i Budapest.
Halve verden er «lurt til å tro at Soros-universitetet er tvunget ut av Ungarn og må forlate landet», skriver de og legger til at «CEU-aktiviteten som har forlatt Ungarn var ikke i tråd med ungarsk lov».
Argumentasjonen er velkjent, om vi skal tro Serdült.
— Regjeringen argumenterer med at det var et teknisk spørsmål, siden campusen i Budapest fortsatt eksisterer. Men sannheten er at ryggraden til CEU alltid har vært å utstede amerikanske grader. Grunnen til at CEU er blitt en så viktig akademisk institusjon ikke bare i Ungarn men også regionen, er at studenter fra Sentral-Europa kunne få amerikanske grader langt billigere og uten å måtte flytte til USA, sier hun.
«Soros-universitetet»
Ifølge Serdült er det ikke noe nytt at det snakkes om «Soros-universitetet» fra regjeringshold.
— CEU er konsekvent blitt kalt «Soros-universitetet», sier journalisten.
Soros har lenge vært en skyteskive for det ungarske regjeringspartiet. Da de ble suspendert fra EPP var det blant annet etter en plakatkampanje rettet mot både EU-kommisjonens tidligere president Jean-Claude Juncker og George Soros.
Akademisk frihet har vært under et systematisk angrep fra regjeringen.
Viktória Serdült
Flere av dem Khrono snakker med trekker fram nettopp tilknytning til Soros som en av grunnene til presset mot CEU. Deriblant Zsolt Enyedi. Han knytter navnebruken til det han beskriver som en konspirasjonsteori regjeringen brukte spesielt aktivt i kjølvannet av flyktningkrisen i 2015.
— Ifølge denne står Soros i front for en internasjonal konspirasjon for å underminere nasjonalstatene, kristen kultur og Ungarn spesielt. Dette er grunnen til at han henter inn millioner av flyktninger fra Midtøsten, konspirerer med EU-kommisjonen, ungarske menneskerettighetsorganisasjoner, andre organisasjoner og med intellektuelle. Før dette refererte alltid regjeringen til Det sentraleuropeiske universitet, nå var de kun villige til å kalle oss Soros-universitetet. De endret retorikk. Plutselig var navnet vårt endret.
En annen som peker på Soros er Zoltán Gabór Szücs. På spørsmål om hvorfor alt dette skjer nå, både med kjønnsstudiene, vitenskapsakademiet og CEU, svarer statsviteren at han tror det mest handler om politikk.
«Dette er et regime som systematisk sentraliserer ethvert politikkområde og akademia er en stor arbeidsgiver — hundretusener studerer der og tusener jobber der — og samtidig som det er underfinansiert står det for en betydelig andel av statsbudsjettet. Studenter og professorer er egenrådige, informerte og politiske aktive, og institusjonene deres nyter en viss grad av autonomi», skriver han og legger til at det for CEUs del var en spesiell grunn:
«Personen George Soros, som regimet pekte ut som sin (innbilte) fiende en gang i 2015. CEU var mest av alt« collateral damage» i anti-Soros-kampanjen. Selv folk fra øvre middelklasse som er pro regimet var mot angrepet på CEU, men det betød ingenting for statsministeren.»
Noen flytter inn
Mens CEU forbereder seg på å flytte store deler av aktiviteten fra Budapest ble det nå i januar kjent at et annet utenlandsk universitet gjør seg klar for å flytte inn i byen. Fudan-universitetet i Shanghai blir det første kinesiske universitetet til å etablere seg i Øst-Europa.
Det sentrale argumentet for reformen var skandaløst uærlig.
Zoltán Gabór Szücs
Som Khrono har skrevet tidligere vakte det oppsikt da de i desember fjernet ordet tankefrihet fra dokumentet som formulerer grunnverdiene for universitetet. Det ble av flere tolket som ledd i en sterkere politisk kontroll med universitetene i Kina.
Leder i det norske Universitets- og høgskolerådet, rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, ønsket i et intervju med Khrono universitetssamarbeidet mellom Kina og Ungarn velkommen i et intervju med Khrono nylig.
— Det er fint at universiteter etablerer seg rundt om i verden. Det bringer kultur og perspektiv inn i utdanningen, sa rektor Olsen til Khrono.
Zsolt Enyedi sier til Science Business at han ønsker universitetet velkommen til Ungarn. Han tror samtidig det er et eksempel på hvordan Orbán vil bruke universitetene politisk.
— Det er bekymringsfullt at tilstedeværelsen og utkastelsen av utenlandske universiteter er blitt så politisert, sier han til Science Business og fortsetter:
— Universiteter skal ikke spille en slik rolle.
Les også: Dag Rune Olsen ønsker kinsesisk-ungarsk samarbeid velkommen
