Debatt ● Sofie Strøm Olsen
Tross budsjettkutt — vi må satse på ingeniør- og teknologiutdanning
I en tid hvor regjeringen vil ta budsjettene tilbake til 2019-nivå, må vi fremdeles prioritere ingeniør- og teknologiutdanningene.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Ingeniører spiller en nøkkelrolle i utvikling og implementering
av bærekraftige teknologier og løsninger som skal redusere Norges
karbonavtrykk. Fra fornybar energi og energieffektivisering til avanserte
materialer og miljøteknologi, er ingeniørkompetanse grunnlaget for å realisere
et grønnere samfunn.
Regjeringen har bedt universiteter og høyskoler om å prioritere utdanning som støtter denne overgangen. Det er nå viktig at dette også gjelder i en periode med økonomisk nedgangstid.
Som masterstudent i industriell økonomi ved Universitetet i Agder, ser jeg daglig hvordan ressurser og investeringer i utdanning påvirker læringsmiljøet og kvaliteten på undervisningen. Ingeniør- og teknologiutdanningene trenger oppdatert utstyr, gode laboratoriefasiliteter og dyktige undervisere for å gi studentene en utdanning som er relevant og fremtidsrettet.
Det er store utfordringer i ingeniørutdanningene. Studiebarometeret viser at studentenes tilfredshet med undervisningskvaliteten er i bunnen av fagfeltene. Dette kan være en god grunn til at søkertallene har vært fallende. I sommer lå det over 100 ingeniør- og teknologistudier på «restetorget» til Samordna opptak. Medlemmene våre opplever at undervisningen stort sett er passiv og har fremdeles mye digital undervisning med tilhørende kvalitetsutfordringer. Samfunnet trenger flere aktive forelesere som tilbyr veiledning, i tillegg til engasjerende forelesninger.
God kompetanse på utdatert utstyr som ikke benyttes i arbeidslivet, bør ikke være en lærdom vi godtar og tar til takke med.
Sofie Strøm Olsen
Det har over tid kommet et betydelig etterslep på utstyr i disse utdanningene, riktig nok med store variasjoner mellom ulike utdanningsinstitusjoner. Dette kan ikke hentes inn gjennom de ordinære budsjettene til institusjonene. God kompetanse på utdatert utstyr som ikke benyttes i arbeidslivet, bør ikke være en lærdom vi godtar og tar til takke med.
Det er kjente utfordringer med å sikre kompetanse i fagmiljøene for å dekke alle sidene av ingeniørfaget, allerede på bachelornivå. Det er god grunn til å være bekymret for om utdanningene er tilstrekkelig forskningsbasert og om ingeniørstudentene får en god nok innføring i hvordan de skal vurdere og anvende forskning.
Våre behovsundersøkelser viser at 54 prosent av arbeidsgivere sliter med å ansette riktig ingeniørkompetanse. Dette understreker viktigheten av å utdanne flere ingeniører med relevant kompetanse for dagens og morgendagens arbeidsmarked. Selv om behovet for IT-kompetanse, lærere og helsepersonell også er stort, må vi ikke glemme at ingeniører med spesialiseringer innen mekanikk, kjemi, elektronikk og miljø er like kritiske. Med en kommende eldrebølge er vi nødt til å utvikle teknologien som skal kunne bevare dagens velferd med færre arbeidere enn før.
I en tid med økonomiske innstramninger, må vi ikke miste fokus på de langsiktige målene. Å rette ressursene mot ingeniør- og teknologiutdanningene er avgjørende for å sikre grønn kompetanse og fremme et konkurransedyktig næringsliv. Universiteter og høyskoler må prioritere disse utdanningene i en tid hvor kaken blir mindre.
