Hun får gratis utdanning i Tyskland — i Norge måtte hun betalt en halv million

— Jeg elsker livet i Tyskland. Folk her er så imøtekommende og varme, sier Aarushi Goel (24).

Veggen på matematikkbygningen er dekorert med tallet PI. «3,14159 …» er malt i rødt over vinduene. Det er grønt på trærne og i villahagene i bydelen Dahlem sørvest i Berlin. Etter bachelorgraden ved Universitetet i Delhi ville indiske Goel studere utenlands. Valget falt på Freie Universität Berlin, hvor hun nå tar en toårig mastergrad i matematikk.

Hun legger ikke skjul på at gratis utdanning var noe av det som trakk henne mot Tyskland. Da hadde hun også «råd» til å feile.

— Det var en av de viktigste faktorene. Jeg ønsket ikke å ta noen risikoer. Og det var mye mindre risiko knyttet til å gjøre det i Tyskland, siden det ikke er noen studieavgift, sier Goel, som også er president for organisasjonsutvikling i DEGIS, en organisasjon for internasjonale studenter i Tyskland.

Til store protester har den norske regjeringen bestemt seg for å innføre studieavgift for studenter fra utenfor EU/EØS og Sveits fra høsten 2023.

Ved fastsettingen av studieavgiften, har de fleste institusjonene har valgt å følge finaniseringskatetgoriene til Kunnskapsdepartementet. Det vil innebære at utdanningen Goel tar i Berlin, altså realfag på høyere grads nivå, vil koste nesten 255.000 kroner i året i Norge.

les også:

Vedtok prisliste for internasjonale studenter

Betaler kun administrasjonsgebyr

Goel måtte altså punget ut en halv million kroner for en utdanning hun tar gratis i Tyskland, på et universitet som er rangert høyere enn alle norske universiteter.

Nå betaler hun kun administrasjonsgebyr på 300-400 euro i året.

—Ville du vurdert Norge hvis du måtte betale så mye?

— Jeg ville definitivt vurdert andre alternativer, sier hun diplomatisk.

Den norske regjeringen legger vekt på at det internasjonalt er svært sjeldent at det tilbys gratis høyere utdanning for alle. «I Europa skjer dette i noen tyske delstater», skriver Kunnskapsdepartementet i lovproposisjonen. Det er ikke helt presist, for hovedregelen i Tyskland er offentlige utdanningsinstitusjoner er gratis, bortsett fra semesteravgiften på et par hundre euro.

Vurderer du å studere i utlandet? Her er en oversikt, sammenstilt av studieportalen Erudera, som viser studiekostnadene i europeiske land. Flere land tilbyr gratis utdanning til visse nasjonaliteter, men Tyskland det eneste landet ikke har studieavgift for studenter utenfor EU. Men andre land har langt lavere levekostnader enn Tyskland.

Kraftig vekst i internasjonale studenter

Høsten 2022 var det rundt 350.000 internasjonale studenter i Tyskland.

Antallet er i sterk vekst, og økte med åtte prosent fra året før. Antallet har økt med 89 prosent siden studieåret 2010/2011.

Fravær av studieavgift er den tredje viktigste grunnen til at masterstudenter valgte å studere i Tyskland, bak «mulighet til å oppnå en internasjonalt anerkjent grad» og «attraktive studietilbud». Det oppgir studentene i en fersk undersøkelse gjort av organisasjonen DAAD, som deler ut offentlige midler til student- og forskerutveksling.

Aarushi Goel gjenkjenner dette fra kontakten hun har med internasjonale studenter.

— For studenter fra mindre velstående land, tror jeg fravær av studieavgift er den viktigste grunnen. Men også for studenter fra land som USA, tror jeg dette er viktig, sier hun.

Goel blir overrasket over å høre at Norge innfører studieavgift for utenlandske studenter.

— Det gir mening å tilby gratis utdanning til studenter fra deres eget land. Men hvis dere vil ha folk til deres egne lille verden, må alle være velkomne. Jeg synes alle bør få være del av en slik ordning. For ser du en fremtid bare for ditt eget land, eller som en del av verden?

Tysklands nasjonale studentorganisasjon FZS er også imot skolepenger.

— Det koster vel mye penger? Hvorfor skal Tyskland finansiere utdanningen til utenlandske studenter?

— Gjør det, spør Phillip Stöcks, som studerer i Freiburg, som ligger i delstaten som har innført studieavgift.

Stöcks leder en nasjonal kampanje mot skolepenger i Tyskland, som er tilknyttet FZS.

— Ja, det brukes skattepenger for å finansiere Tysklands høyere utdanningsinstitusjoner. Men det er mange beregninger som viser at, på mellomlang og lang sikt, er skatteinntektene man får fra internasjonale studenter høyere enn det man betalte for deres utdanning, uttaler han til Khrono.

Hvis studentene jobber i Tyskland minst fem år etter endte studier, har de «tilbakebetalt» det studieplassen deres kostet, viste en studie i 2014.

Og det er det mange som gjør.

les også:

Rektorene ba om utsettelse, men Borten Moe sier nei. Slik er forslaget om skolepenger

Lite diskusjon om studieavgift i Tyskland

Flest internasjonale studenter kommer fra Kina (rundt 40.000) og India (rundt 34.000).

Talsperson Michael A. Flacke i utvekslingsorganisasjonen DAAD sier til Khrono at det er lite diskusjon i Tyskland om hvorvidt man skal innføre studieavgift.

Sju av Tysklands 16 delstater innførte studieavgifter etter at høyesterett i 2005 fastslo at dette var opp til delstatene å bestemme. Men alle disse fjernet dem i 2014, hovedsakelig som følge av politiske maktskifter. Siden har Baden-Württemberg sørvest i landet gjeninnført skolepenger for studenter utenfor EU, mens Bayern og Sachsen lar universitetene bestemme dette selv.

I Baden-Württemberg har antall fulltids internasjonale studenter gått ned med rundt 10 prosent siden studieavgiften kom, mens antall har økt med omkring 31 prosent i de andre statene, opplyser Flacke i DAAD.

Og nå har også delstatsregjeringen her signalisert at de vil fjerne skolepengene igjen. Begrunnelsen er at de trenger høyt utdannet arbeidskraft, og de taper i konkurransen med de andre delstatene.

De mest populære landene blir dyrere

Flacke forteller at mange tyske eksperter tror at i årene framover vil de økonomiske kostnadene bli viktigere for studentene når de avgjør hvor de skal studere. Dette skyldes både at noen grupper har fått svekket kjøpekraft etter pandemien, samt inflasjon i verdensøkonomien på grunn av Ukraina-krigen. Som følge av dette, blir studier i de mest populære studielandene — USA, Storbritannia, og Australia — stadig dyrere.

Tyskland er nå på fjerde plass i verden når det gjelder antall nye internasjonale studenter, bare slått av nettopp USA, Storbritannia og Australia, ifølge tall fra DAAD.

Da tallene ble presentert, kommenterte utdanningsminister Bettina Stark-Watzinger fra det liberale partiet FDP at internasjonale studenter representerer et «enormt potensial» for å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft, og anbefalte Tyskland utnytter denne muligheten enda bedre i framtiden.

Så hva er planen til studenten Aarushi Goel?

— Jeg vil bli i Tyskland og se etter en fast jobb studiene. Jeg vil prøve å finne en jobb utdannings- eller analysesektoren, forteller hun.

En av tre blir boende

Tyskland trenger mer høyt utdannet arbeidskraft på mange områder. Mange tyske delstater forsøker bevisst å tiltrekke seg internasjonale studenter for å dekke lokale kompetansebehov. Og andelen internasjonale studenter som blir i landet for å jobbe, er blant de høyeste i OECD. Én av tre bodde fortsatt i landet ti år etter studiene, ifølge tall fra det tyske statistiske sentralbyrået.

Over halvparten av de internasjonale studentene som begynte å studere i Tyskland denne høsten tar ingeniørfag, matematikk eller naturvitenskap.

Aarushi Goel forteller også at det gode ryktet til Tysklands utdanningssystem også var noe som lokket henne.

Tyskland har 22 universiteter på topp 200-listen til Times Higher Education over verdens beste universiteter. Norge har ett, nemlig Universitetet i Oslo på 123. plass.

Donjeta Pllana, som er pressekontakt i student-nettportalen Erudera, sier at det er flere ting enn gratis utdanning som trekker studenter til Tyskland.

— Faktorer som institusjonenes rykte, kvaliteten, rimelige levekostnader og tilgang på engelskspråklige programmer spiller en rolle, sier hun til Khrono.

— Miljøet på her på campus er veldig internasjonalt, sier student Aarushi Goel.

Undervisningen er på engelsk. Hvis det er minst én student som ikke snakker tysk, blir det slik, forteller hun. Hun anslår at rundt 60 prosent av studentene på programmet hennes er internasjonale studenter. De kommer fra Kina, Midtøsten, USA og India, ramser hun opp.

les også:

Her vil det koste 150 000 for de dyre utdanningene

Måtte jobbe et år for å spare opp penger

Men selv om det er gratis å studere, koster det penger å bo og leve i Tyskland. Aarushi Goel forteller at før hun fikk lov til å komme til landet, krevde myndighetene at hun måtte sette inn 10.600 euro på en sperret bankkonto for å bevise at hun kunne forsørge seg selv. Hun sparte opp penger ved å jobbe et år i India, faren hennes betalte resten.

Men hun har klart seg bra økonomisk. Det er billig å leve i Berlin. Og med deltidsjobb i organisasjonen DEGIS, har hun klart å sette av en god del penger.

— Med god budsjettkontroll kunne jeg ha satt av nok penger til å klare meg i et år, selv uten noen inntektskilde, forteller hun.