LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
studieavgift
Fra krisestemning til jubel: Fikk flere søkere til tross for studieavgift
To professorer ved Universitetet i Bergen satte himmel og jord i bevegelse for å erstatte internasjonale studenter med norske og europeiske — og lyktes.
Publisert
Sist oppdatert
— Influenser er min nye karriere, spøker Lise Rakner.
— De tre siste månedene har jeg mest vært en professor i markedsføring, noe jeg ikke kan noe om, sier Birgit Kopainsky like muntert.
Begge professorene kastet seg rundt da det ble vedtatt å innføre studieavgift for studenter som kommer fra land utenfor EU og EØS, heretter kalt internasjonale studenter. Begge hadde ansvaret for hvert sitt internasjonale masterprogram med sterkt innslag av studenter fra det globale sør.
— Jeg så mørkt på situasjonen. Det var krisestemning, sier Rakner.
Flere søkere enn før
Masterprogrammet Politics and Administration hadde ved opptaket i april i fjor 48 førstevalgssøkere. Høsten 2023 blir hele studieprogrammet reformert og masterprogrammet heter nå Politics and Governance of Global Challenges. Økninga fra i fjor til i år er på hele 156 prosent. 123 søkere har oppgitt at studiet er deres førstevalg i år. Antallet studieplasser var i utgangspunktet 10, men pågangen gjør at de nå planlegger å øke til 20.
— Det var et enormt sjokk for oss da det ble innført studieavgift, sier Kopainsky.
Masterprogrammet i systemdynamikk hadde 19 førstegangssøkere i fjor. I år fikk de 45 slike søkere, en økning på 137 prosent. De har 25 studieplasser.
— Nødvendig å endre på ting
— Vi ønsket å reformerer masterprogrammet for å møte en ny global virkelighet, der skillet mellom det globale nord og sør ser annerledes ut. Globale utfordringer som klima og pandemier rammer hele verden, selv om det selvsagt treffer ulikt, sier Lise Rakner.
Utgangspunktet er å rekruttere en tredel fra det globale sør, en tredel fra Europa og en tredel fra Norge. Nå ser Rakner at søkerne fra det globale sør trolig uteblir.
— Vi trenger globale arenaer for å snakke sammen i en polarisert verden. Universitetet er den arenaen hvor vi kan ha en slik global samtale med innestemme. Så kommer Ola Borten Moe, og det som for meg framstår som en anti-internasjonal og anti-kunnskapsagenda, og sparker beina under oss.
Det Rakner gjorde var å invitere master- og bachelorstudenter til en dugnad: Hva kan dere tenke dere at masterprogrammet bør inneholde. Responsen var blant annet mer mobilitet, kortere avhandling, flere kurs, mer tverrfaglighet og mer studentbasert læring.
— Det er kjekt at vi har klart å levere på det. Det er helt nødvendig at vi tør å endre på ting som vi alltid har gjort. Universitetskulturen er satt og vi er litt trege på å forandre oss. Vi er stolte over at vi greide å forandre oss og at studentene sier at det er dette de vil ha.
Vil jobbe for stipend
Hva det var de lyktes med, er ikke Lise Rakner helt sikker på, men de gikk aktivt ut for å gjøre masterprogrammet kjent. De brukte sosiale medier, laget videofilmer og -snutter, samarbeidet mye med studentorganisasjonene og deltok på det som var av studentarrangementene.
— Vi har vært overalt.
Nå når søkertallene er så gode, sitter hun igjen med en utrolig god følelse.
— Jeg håper bare vi får en gruppe som er internasjonal nok til å ha et ferniss av det globale. Og så vil jeg fortsette å drive direkte lobbyvirksomhet for å få studiestipend på plass for å kunne rekruttere studenter utenfor Europa. Nå er jeg mest glad, vi har jobbet så utrolig hardt. Men det er et bitte lite skår i gleden at klasserommet ikke ble så globalt som vi håpet på.
— Kunne ikke vente
Birgit Kopainsky forteller at systemdynamikk ble satt opp som et internasjonalt masterprogram for 30 år siden. Det har alltid vært engelskspråklig. Veldig mange internasjonale studenter har disse årene valgt masterprogrammet, av 25 plasser har cirka 20 vært fylt av disse studentene.
I desember kom altså det de opplevde som et sjokk. Kopainsky sier at ingen visste noe. Alle var målløse og visste ikke helt hva vedtaket om studieavgift ville innebære. Budskapet var: Her må vi bare vente.
— For oss var det ingen mulighet for å vente. Jeg kan ikke kjøre et masterprogram med 5 studenter. Jeg visste at 1. mars var søknadsfristen for EU- og EØS-studenter.
Birgit Kopainsky og kollegene satte seg i sving.
De kontaktet de nåværende europeiske og norske studentene for å finne ut hvordan de hørte om masterprogrammet. Noen ble kjent med det på bachelornivå, andre så det på lista over engelskspråklige masterprogram og tenkte studiet var veldig spennende.
— Jeg inviterte til allmøte før jul og identifiserte hvilke kanaler vi kunne bruke for å gjøre masterprogrammet kjent og utvikle strategier for å rekruttere studenter.
Tre måneder med rekruttering
Kopainsky ringte rundt i Europa til alle kolleger hun kjenner som underviser eller forsker på systemdynamikk. Hun undersøkte om de har kurs på bachelornivå og ba dem gjøre studentene oppmerksomme på det norske masterprogrammet. Reklamemateriell ble utarbeidet på norsk og engelsk. Powerpoint-presentasjoner, plakater og brosjyrer ble utarbeidet. De ringte rundt til alumniprofiler. De ba den internasjonale fagforeninga om hjelp, som la ut informasjon på sosiale medier og skrev til alle som underviser i systemdynamikk over hele verden. Videre ble private kanaler brukt og de inviterte til digitale informasjonsmøter. Plakater ble hengt opp i studentboligene, brosjyrer delt ut til norskkurs for innvandrere.
— Jeg har stort sett ikke gjort noe annet enn å rekruttere studenter i hele januar, februar og mars.
Ikke rart Kopainsky spøker om at hun har vært mer markedsføringsprofessor enn vanlig professor i disse månedene.
- Nå ser det mer lovende ut enn i desember. Da var jeg bekymret for masterprogrammet vårt, nå har jeg håp om at vi vil lykkes med rekruttering over tid.
— Grunn til optimisme
Mange internasjonale studenter har trukket seg. Kopainsky tror det blir flere når de får fakturaen i fanget. Før studieavgiften ble innført, utgjorde denne gruppa 80 prosent, og kanskje enda mer, ifølge professoren. Søkerne nå kommer i hovedsak fra Norge og resten av Europa, fordelt halvt om halvt.
— Det var utrolig spennende med de internasjonale studentene, det er veldig synd at de forsvinner. Det viktigste før var at vi hadde et ordentlig mangfold i perspektiver og synspunkter. Vi underviser i systemdynamikk, ja, men det er mer enn metode. De ble satt sammen på et kull og hadde en dialog på tvers av kulturer og religioner. Det var veldig inspirerende og noe jeg vil savne.
Et hardt arbeid er unnagjort og Birgit Kopainsky kjenner på en lettelse.
— Nå er det grunn til å bli optimistisk, selv om jeg ikke tror vi greier å fylle alle studieplassene, men kanskje en god del.
Lise Rakner sier det slik:
— Birgit og jeg har gjort en formidabel jobb med å markedsføre og informere om de to mastertilbudene. Jeg vet ikke om det er så overraskende at vi får så gode tall. Vi har gjort en veldig god jobb.
