Hvilke ord man bruker for å beskrive et problem betyr mye, skriver prosjektleder Kristoffer Wilhelmsen. Foto: SP UiT
Hvilke ord man bruker for å beskrive et problem betyr mye, skriver prosjektleder Kristoffer Wilhelmsen. Foto: SP UiT

Moderat Liste må beskyttes mot seg selv

Mistillit. Det er enkelt å si at man ønsker å behandle en sår sak på en redelig måte, men som Moderat Liste har vist er det mye vanskeligere å handle etter sine ord, skriver tidligere medlem av Moderat Liste UiT, Kristoffer Wilhelmsen.

Publisert   Sist oppdatert

Moderat liste, ved leder Cecilie Mathisen, har skapt en ukultur for behandling av personalsaker hos oss i Studentparlamentet ved UiT Norges arktiske universitet. En ukultur der de sprer alvorlige anklager til personer som ikke har noe med dem å gjøre, drar interne personalsaker ut i det offentlige rom for så å nekte og føre dialog om sine påstander og sine anklager med dem de faktisk rammer.

Man kan ikke først føre en dialog om samarbeidsutfordringer knyttet til uenighet i arbeidsmetoder og ledelse, for deretter å rope trakassering og maktmisbruk.
Kristoffer Wilhelmsen
Prosjektleder SP UiT

Får Moderat Liste fortsette i sitt nåværende spor er det ikke bare skadelig for de involverte parter, det undergraver også alt det gode arbeidet studentpolitikerne til UiT gjør. En slik praksis kan ikke jeg, som mangeårig tillitsvalgt, stå inne for. Av den grunn er jeg tidligere medlem av Moderat Liste.

I en kronikk 14. mars skriver Mathisen om den svært krevende mistillitssaken SP UiT har stått i. En sak behandlet bak lukkede dører, hvis informasjon ikke skulle spres. Det understreker hvor uprofesjonelt Moderat Liste har opptrådt i den sensitive saken. I tillegg er stort sett all informasjonen hun bruker for å styrke sin sak sterkt bestridt.

Moderat Liste påstår i sitt skriv at det har foregått trakassering mot en medarbeider – sterke anklager som må redegjøres grundig. Når parlamentet tok stilling til saken kom de fram til at de fortsatt har tillit til lederen, og mange av oss håpte at det skulle bli siste ord. At vi skulle få et pusterom til å la partene gå i samtale, helst i regi av en profesjonell part, og få en moden løsning. Slik skulle det ikke bli, Moderat Listes løsning på konflikten har aldri vært å snakke sammen som voksne mennesker, den har vært å gå til kamp. Først ved å nekte å bruke samtale for å heller stille mistillitsforslag, så ved å undergrave studentparlamentets vedtak og retningslinjer ved å fortsette saken i media.

Listen hevder at det har vært gjort hele 6 forsøk på å snakke med studentlederen. Det er en beklagelig usannhet. Det første – og eneste – møtet der begge partene har vært samlet foregikk i februar. Noen dager i forkant hadde Cecilie Mathisen et møte med Studentleder for å si ifra om problemet. Hverken trakassering eller maktmisbruk ble nevnt.

Før dette møtet har det ikke framkommet at en medarbeider føler seg trakassert og mobbet. Selv ikke i det første møtet mellom Moderat Liste og Studentleder ble slike ord brukt. Dette ble først stemplet i et skriv som Cecilie Mathisen førte i pennen 2. mars, to uker etter at det første møtet fant sted. Når det i ettertid hevdes at anklagene har vært bragt på bordet før det tidspunktet er det uforståelig.

Hvilke ord man bruker for å beskrive et problem betyr mye. Man kan ikke først føre en dialog om samarbeidsutfordringer knyttet til uenighet i arbeidsmetoder og ledelse, for deretter å rope trakassering og maktmisbruk. Om det er hvordan Moderat Liste definerer redelig behandling må de oppsøke ordbok og få det definert.

For Moderat Liste hevder selv at de ønsket en redelig behandling, uten medias involvering. Jeg har personlig blitt garantert at de skulle te seg profesjonelt av deres representanter. Denne redelige behandlingen startet de ved å spre et skriv med de graverende anklagene, uten noen redegjørelse, til 80 tidligere og nåværende studentpolitikere via listens gruppe på Facebook – i tillegg til resten av studentparlamentet.

At de i etterkant hevder at det ikke var meningen at dette skulle bli spredt til media fremstår nesten tragikomisk. Når man først har delt en sensitiv sak med et så høyt antall personer vil det være vanskelig å unngå at den plukkes opp. Det er enkelt å si at man ønsker å behandle en sår sak på en redelig måte, men som Moderat Liste har vist er det mye vanskeligere å handle etter sine ord.

Om saken var tatt opp på redelig vis ville vi aldri fått høre om den. Da hadde partene gått i dialog, om nødvendig med en organisasjonspsykolog som evnet å få fram en presis problembeskrivelse og gi veiledning til disse unge studentpolitikerne for å finne en løsning til alles beste. Det var dette jeg selv oppfordret til å gjøre samme dag som skrivet gikk ut. Slik kunne vi avverget eskalering og personlige konsekvenser. Oppfordringen ble ikke tatt til følge.

Det er ingen som kan hevde at en så sårende eskalering av konflikten gagner de berørte parter. Som psykologistudent på 5. året ser jeg ofte hvor galt det kan gå når en side av konflikten blir mer opptatt av «å ta» sin motstander heller enn å ivareta mennesker. Men konsekvensene i denne saken stopper ikke der. Moderat Liste skader ved sine handlinger selve bærebjelken i vårt studentdemokrati. For hvem i institusjonens ledelse, eller blant våre kjære studenter, kan akseptere at man bruker flere millioner i året på å drive et studentdemokrati som vier alle sine ressurser på voldsomme personkonflikter? Svaret er enkelt: Det vil ikke bli akseptert. Jeg opplever at dette er noe de fleste i Studentparlamentet er enig om, foruten Moderat Liste og deres konfliktlinje.

Jeg kommer aldri til å stille spørsmål ved sannheten i at en person har det vanskelig og mistrives på jobb. Det kan stemme av mange grunner. Måten denne saken har vært håndtert på av Moderat Liste er likeså kritikkverdig. De har ved sine handlinger skapt en enorm ekstrabelastning. Ikke bare for den sårede part, men også for personen de anklager, og alle oss andre som ønsker å delta i arbeidet for en bedre studenthverdag. Vi er oppgitt, lei, og triste.

Oppgitte over at Moderat Liste ikke ønsker å føre dialog. Lei av at de konstant hevder å ønske en redelig behandling et øyeblikk, for å i det neste skrive om det i media. Triste fordi vi vet hvor ødeleggende det er for oss alle.

Derfor sier jeg så klart og tydelig jeg kan: Slutt å kjempe en krig. Det er ingen som kjemper mot dere. La de berørte personene, ikke listeledere og journalister, prate om det under ordnede og profesjonelle rammer. Vi må få en slutt på denne konflikten nå, før skaden den gjør ikke kan reverseres.​