Når ingen andre tar ansvar

Det har vært stor oppmerksomhet rundt vårt mistillitsforslag mot lederen av studentparlamentet ved UiT. Vi i Moderat Liste har derfor et behov for å klargjøre en del ting i media, i etterkant av behandlingen.

Først av alt: Moderat Liste bryr seg. Vi bryr oss om å håndtere slike saker riktig, og om personene som er involverte. Studentparlamentet ved UiT har nemlig ingen retningslinjer eller vedtekter som regulerer konflikter på parlamentskontoret. Vi har derfor forsøkt løse konflikten etter beste evne, og har i etterkant sendt inn forslag om å opprette slike retningslinjer i lys av denne prosessen. I tillegg har vi bevisst valgt å ha debatten i parlamentet, og ikke i media, av hensyn til partene i saken. Vi vil også å klargjøre at Moderat Listes representanter på ingen måter har lekket informasjon til media, og at dette var et svært uheldig og uønsket utfall.

For vår del var det viktig med dialog først. Derfor var det svært oppsiktsvekkende da leder valgte å kommentere både i lokale og nasjonale medier at saken var helt ny. Saken har tross alt vært tatt opp på 6 møter siden oktober 2017. Dersom argumentet er at man ikke har forstått alvoret og derfor ikke tatt tak, er det en ren ansvarsfraskrivelse. Det skal ikke være opp til den som føler seg mobbet, trakassert eller diskriminert å sørge for at det blir satt i gang en prosess eller at en i det hele tatt blir tatt på alvor. Vi må ha et system og en rutine som beskytter den svakere part. Vi må kunne forvente å ha en institusjon og ledere som følger opp og ser enkeltmennesket. Vi må kunne forvente at vi blir tatt på alvor når vi sier ifra.

I tillegg har vi siden oktober 2017 forsøkt å ta opp problematikken med Samskipnaden, og deretter med UiT. «Dette er en studentkonflikt. Studentene må fikse dette selv» var det vi ble møtt med da vi etterspurte råd. Derfor skjønte vi ingenting da rektor Anne Husebekk sendte mail til alle medlemmer av studentparlamentet i det vi anser som et direkte forsøk på å påvirke utfallet av mistilliten. Dette har rektor heldigvis beklaget i etterkant.

Medarbeidere opplever arbeidsmiljøet som nedverdigende og usaklig i den grad at det går ut over både helse og motivasjon. Vi anerkjenner at det kan foreligge ulike virkelighetsoppfatninger - en sak har alltid to sider. Spørsmålet vårt er hva skjer når problematikken har vært tatt opp gjentatte ganger siden oktober, med vedkommende, uten endringer. Hvem skal da holdes ansvarlig når det går så hardt utover en medarbeider at man sliter med både psykiske og fysiske belastninger? Spør vi studentparlamentet ved UiT er det tydeligvis ikke leder.

Vi i Moderat Liste er utrolig skuffet over studentparlamentet etter at de stemte mot mistillitforslaget. I denne saken har faktisk alle instanser rundt en student sviktet. Det viser at det ikke nytter å si ifra om svært belastende problematikk. Det setter en standard for hvordan de som stiller seg til disposisjon for verv i studentdemokratiet må forvente å bli behandlet på jobb. Ingen retningslinjer – ingen ansvar. Noe vi i Moderat Liste ved UiT aldri kommer til å kunne si oss enige i.

Skal vi virkelig ha en organisasjon og kultur hvor man ikke blir hørt dersom man ikke roper høyt og lenge nok? Må man virkelig stille mistillit for at leder og institusjonene skal ta ansvar? Eller i det hele tatt skjønne alvoret? Denne lange prosessen vår har dessverre vist oss det. Vi får vel bare vente i spenning og se at saken – nok en gang – faller mellom to stoler.

Til info: Det trenges 2/3 flertall for å vedta en mistillit. Det vil også si at det bare trenger å være 1/3 som sitter igjen med tillit for å felle forslaget.​