Fortsatt tillit til parlamentsleder i Tromsø
Tillit. Studentparlamentet ved UiT Norges arktiske universitet vedtok ikke den foreslåtte mistilliten mot parlamentsleder Ida-Elise Seppola Asplund mandag. — Dette er på ingen måte over for vår del, sier forslagsstiller.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Tromsø (Khrono): Parlamentsleder Ida-Elise Seppola Asplund beholdt tilliten fra parlamentet sitt og skal dermed fortsatt lede parlamentet frem til sommeren.
Det var etter vel fire timer diskusjon i lukket møte.
— Dette er på ingen måte over for vår del, sier listeleder Cecilie Mathisen, som fremmet forslaget om mistillit mandag for en uke siden.
Dette er på ingen måte over for vår del.
Cecilie Mathisen
Hun forklarer at parlamentet ikke behandlet, og ikke skulle behandle, en trakasseringssak, men at trakassering var en av årsakene til forslaget om mistillit.
Ifølge Mathisen, som ikke har villet gå inn på detaljer før det ekstraordinære møtet, har det vært flere møter med leder siden september.
— Vi er ikke på noen måte fornøyd, sier hun.
Ser fremover
Parlamentsleder Asplund fikk ikke vite stemmetallet i voteringen, men er glad for resultatet:
— Jeg er glad for at parlamentet har tillit, og det er det som er viktigst for meg. Jeg gleder meg til å prioritere de viktige tingene fremover, som valget, sier hun, og fortsetter:
— Men dette er noe vi må jobbe med fremover, og det er jeg klar for.
— Mathisen sier at saken ikke er ferdig og at de ikke er fornøyde?
— Det har de all rett til å mene, svarer hun.
— Stemmer det at det har vært møter om denne saken siden september?
— Ikke angående trakassering, nei.
— Har du blitt noe klokere på anklagene etter møtet?
— Det er nok fortsatt mye vi må se på. Det er viktig at vi fremover fokuserer på å få til dialog og nødvendig hjelp og støtte til alle involverte parter.
Asplund sier rektor Husebekk var tydelig på hvilke rutiner som gjelder da hun tidligere mandag trakk tilbake sin kritikk av begrepsbruken til Moderat liste.
— Det får vi respektere.
Lukket diskusjon om lukking
Kontrollkomitéen ved Mathias Brattli Agaze innledet møtet. Det var ingen forberedte saksdokumenter.
— Vi har forståelse for at det er vanskelig å unngå at denne saken blir personlig, men oppfordrer likevel til å diskutere sak og ikke person, sa han.
For å gi tilstrekkelig tid til både belysning av saken og kontradiksjon ble taletiden utvidet både for innledningen til Moderat listes Cecilie Mathisen, og parlamentsleder Asplund, som mistilliten er rettet mot.
Vedtektene til parlamentet dikterer at alle møter er åpne, med mindre parlamentet med simpelt flertall vedtar å lukke møtet. Diskusjonen om hvorvidt et møte skal lukkes ble, også etter vedtektene, holdt for lukkede dører, og møtet ble lukket.
Krysningen demokrati/personalsak
Sigurd Langseth er tidligere toårig medlem av kontrollkomitéen i Norsk studentorganisasjon (NSO), som er ansvarlig for at den nasjonale studentorganisasjonen følger egne vedtekter og vedtatt politikk.
— Vil du si det er vanlig at det ikke er opp til vedkommende det er stilt mistillit mot om behandlingen skal være åpen eller ikke?
— Om det er «vanlig» kan jeg ikke helt uttale meg om. Der har jeg ikke oversikt til å kunne bidra med noe vettig. Men spørsmålet er heller hvordan praksis bør være, sier han.
Langseth forklarer at mistillitssaker ofte ligger i krysningen mellom demokratisk behandling, som bør være så åpen som mulig, og en personalsak, som bør være lukket.
— Så det er viktig for alle organer å ha tydelige reglementer for hva som skal skje.
Bør prinsipielt være åpent
— Prinsipielt bør det være åpent. Er man valgt til å gjøre en jobb er man ansvarlig overfor de som har valgt deg. Og man skal ikke bare leve opp til tilitten i organet man utgår fra, men også fra de som har valgt det organet. Dermed er det for meg prinsipielt riktig at møtet skal være åpent, sier han, og legger til:
— Men det stiller selvfølgelig krav til alle parter om saklighet og etterrettelighet, og det er dessverre ikke alltid en selvfølge.
Langseth fremhever at NSO sine vedtekter mener det motsatte av ham, hvor mistillit som hovedregel behandles for lukkede dører, men der den det er rettet mistillit mot kan kreve å åpne møtet.
Til Khrono sier Agaze etter møtet at det er vanskelig å si om reglementene i parlamentet var godt nok rustet til å behandle en slik sak.
— Ethvert reglement møter utfordringer i slike saker, og erfaring er viktig, sier han, og forteller at et utvalg skal se på dette og levere sin vurdering i løpet av våren.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!