Trodde bacheloren skulle gi toppranking. Men der tok studentene feil

I starten av februar kunne Khrono fortelle om sterk misnøye fra studenter på tolkeutdanningen ved OsloMet. På flere fag var det svært høy strykprosent, til tross for at det tidligere hadde svært lite stryk.

Khrono har tidligere skrevet at det var stryk på 45 prosent, men nye opplysninger kan tyde på at tallet ligger opp mot rundt 70 prosent, litt avhengig av hvordan man beregner strykandel.

Nå viser det seg at det er ikke bare er studenter i utdanning som kritiserer OsloMet.

Kritikk fra det første kullet

I desember gikk det første kullet ut fra den nye bachelorutdanningen i offentlig tolking, som startet opp i januar 2017. Det var 40 studenter som var ferdige.

Disse studentene var sikre på at de ville oppnå tittelen autorisert tolk når de besto sin bachelor.

Men så er ikke tilfelle.

Khrono har igjen snakket med studenter som ikke tør å stå fram med navn og bilde. Årsaken er den samme: Markedet er lite og hvis de står fram som negative er de redde for å miste jobber.

— Det stemmer at det aldri har stått noe sted at vi skulle få tittelen som autorisert tolker, men utdanningen ble beskrevet slik at vi gikk ut fra det. Vi fikk beskjed veldig sent i studieløpet vårt, forklarer en av studentene.

LES OGSÅ

Tolkestudenter fortviler over dårlig kvalitet og mye stryk

— De sa det skulle lønne seg

For å bli autorisert tolk må studentene ta en egen prøve etter endt eksamen. Dette er en prøve som hvem som helst kan ta, det trengs ingen kvalifikasjoner i forkant.

— Vi har jo blitt lokket til utdanningen med at det vil lønne seg å ta denne utdanningen, og vi vil få uttelling for dette, men det føles ikke helt sånn nå, sier en av studentene til Khrono.

Studentene reagerer på at OsloMet sitter på alle sider av bordet i denne saken.

— Det er OsloMet som bestemmer hvordan utdanningen skal være, det er OsloMet som sammen med IMDi setter opp registeret og det er de som bestemmer over, avholder og sensurerer prøvene for å bli autorisert.

Studentene synes det er vanskelig å forstå at de både skal bestå en bachelor og måtte ta prøven for autorisasjon, for å havne øverst i tolkeregisteret.

Studentene sier de vil ta saken videre til Nokut eller Kunnskapsdepartementet.

— Vi tenker at enten så har bachelorutdanningen en så god kvalitet at vi ved å bestå denne bør være autorisert på høyeste nivå for å kunne tolke. Ellers har ikke utdanningen en god nok kvalitet, og bør da underkjennes av kvalitetsmyndighetene, mener studentene.

Debatt ● Sarah J. Paulson

Vi trenger flere kvalifiserte tolker i offentlig sektor

Tolkeregisteret

Nasjonalt tolkeregister er et innsynsregister som eies og drives av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). IMDi er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor. Tolkene i registeret har formelle kvalifikasjoner fra godkjente utdanningsinstitusjoner, heter det i IMDis presentasjon.

I registeret kan du havne i fem ulike kategorier, fra høyest A til lavest E. De som havner høyest er de som har både bachelor og statsautorisasjon.

Har du bare bachelor havner du i gruppe B samme med de som har et grunnemne (30 poeng) og har bestått autorisasjonsprøven.

Slik studentene forklarer registeret for oss, fungerer det slik at de som er øverst i A er de som står først i køen for å få jobb.

— Men etter fire års utdanning mener de altså at vi skal stille på lik linje med de som har ett grunnemne og en todagers prøve. Dette forstår vi ikke, sier flere av studentene til Khrono.

— Vi trodde altså den fireårige utdanningen skulle gi oss uttelling med tanke på plassering i tolkehierarkiet, men nå opplever vi at dette slett ikke er tilfelle, og er selvsagt veldig skuffet over dette, sier studentene.

OsloMet: — Vi forstår studentene

Hilde Arntsen er instituttleder på Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning på OsloMet. Hun forklarer at de nye kategoriene i Nasjonalt tolkeregister skiller mellom utdanning og autorisasjonsprøve.

— Den høyeste kategorien «A» i registeret gis til kandidater som har både statsautorisasjon, gjennom autorisasjonsprøven, og bachelorgrad. Utdanning i tolking i offentlig sektor gir dermed en høyere kategori enn autorisasjonsprøven alene, forteller hun og legger til:

— Tolkeutdanningen har informert studentene om de nye kategoriene ved flere anledninger.

Samtidig forteller Arntsen at OsloMet forstår at situasjonen kan være frustrerende for studentene.

Debatt ● Hanne Mørk, statsautorisert tolk

OsloMet har selv en stor det av ansvaret for at det er for få «kvalifiserte» tolker i Norge

— De nye kategoriene i Nasjonalt tolkeregister ble innført i 2020, mens beslutningen om nye kategorier i tolkeregisteret ble tatt i 2018. Bachelorkandidatene fra 2020 begynte dermed på studiet før de nye kategoriene ble innført av IMDi. OsloMet har forståelse for at dette kan være frustrerende for studentene, skriver Arntsen til Khrono.

IMDi: — Ingen automatikk

Andreas C. Halse er fungerende divisjonsdirektør i IMDi. Khrono spør hvorfor ikke bachelorutdanningen gir høyeste rangering i tolkeregisteret, og hvorfor studentene må gjennom nok en prøve for å oppnå en slik topprangering.

Halse svarer i e-post til Khrono:

— Bachelorgraden og autorisasjonsprøven er to forskjellige ordninger. Det er dermed ingen automatikk i at en bachelorgrad skal gi bevilling som statsautorisert tolk. IMDi har ikke kommunisert at bachelor automatisk vil kvalifisere til høyeste kategori i tolkeregistret. Vi har derfor heller ingen formening om hvordan en slik oppfatning har spredd seg blant studentene, skriver Halse.

Han legger til:

— Som statsautorisert tolk plasseres du høyt opp i Nasjonalt tolkeregister, i kategori C. Har du grunnemne i tillegg, eller en bachelorgrad, plasseres du i kategori B. Med både bachelor og statsautorisasjon, plassers du i kategori A, som er den øverste kategorien.

Han legger til at 77 prosent av de som består autorisasjonsordningen for tolker har minimum grunnemne tolking i offentlig sektor.

— Det kan tyde på at studiene forbereder godt til autorisasjonsprøven. OsloMet og IMDi legger nå planer for at alle bachelorkull skal få tilbud om autorisasjonsprøve på sitt språk senest tre år etter oppnådd grad, forteller Hasle.