Tolkestudenter fortviler over dårlig kvalitet og mye stryk

Studenter ved OsloMets bachelorutdanning i tolking i offentlig sektor mener at de det siste året har opplevd store svakheter ved undervisningen og dårlig kvalitet også knyttet til eksamen i flere av de sentrale fagene i studiet.

På eksamen rett før jul strøk uvanlige mange studenter, i en av språkgruppene 45 prosent. Studentene mener det blant annet skjedde etter feil gjort av sensor. Dette mener de å kunne dokumentere.

Prorektor for utdanning ved OsloMet, Nina Waaler, bekrefter til Khrono at hun har mottatt klager, men sier at det i en slik klagesituasjon knyttet til en utdanning er naturlig at det er fakultetet eller instituttet som svarer studentene.

Endrer på flere forhold etter klagene

I første omgang fikk studentene beskjed om at de ikke kunne regne med å få svar på sine eksamensklager før det ble avholdt konteeksamen. Dette var en viktig grunn til at flere studentgrupper har sendt klager til utdanningens ledelse, fakultetet og universitetets ledelse.

Dette punktet har OsloMet nå gått tilbake på og studentene ble tirsdag — ett døgn etter at Khrono sendte spørsmål om saken til OsloMet — informert om at de skal få svar på sin klager før konteeksamen, så langt det går.

Studentene har også klaget på at OsloMet hadde planlagt å bruke samme sensor på konteeksamen som på den ordinære. Dette var de ikke fornøyd med, med henvisning til de feilene de mener ble begått.

Leder ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanningen ved OsloMet, Hilde Arntsen, skriver i en e-post til Khrono tirsdag ettermiddag at: «Så langt det er mulig, blir det også nye sensorer for ny og utsatt eksamen. »

Redd for represalier

Studentene skriver i klagene at de opplever at de har hatt svært tunge og krevende semestre, både våren 2020 og deretter høsten. De mener dette har gått sterkt utover studentene, og det kulminerte i at opp mot 50 prosent av studentene strøk på enkelte fagretninger ved utdanningen.

— Vår- og høstsemestret 2020 har vært ekstra tunge og krevende, og det har gått utover studentene på en uheldig måte og på eksamen før jul var det en uvanlig høy strykprosent, skriver studentene.

Khrono har snakket med studenter i de aktuelle faggruppene og de uttrykker uro, fortvilelse og også en mistillit til ledelsen ved utdanningen.

Studentene ønsker ikke å stå fram med navn. Årsaken til dette er at de er svært redde for represalier.

— Mange av oss jobber som tolker i dag. Vi er svært redde for å miste våre oppdrag hvis vi står fram med denne type klager. Det er et svært lite miljø vi her snakker om, og vi har ikke råd til å bli utestengt slik, forklarer studentene til Khrono.

Endring i 2020

De samme studentene forteller at studieperioden fra våren 2018 til desember 2019 fungerte fint.

Men våren 2020 kom skjedde det flere ting.

Det selvfølgelige som studentene peker på er koronapandemien som for et tolkefag har innebåret mange utfordringer.

— Men utfordringene med fagene her skyldes ikke bare koronapandemien. Vi er veldig opptatt av at det må komme tydelig fram, understreker studentene.

De trekker fram at de sentrale fagene de skulle ha i fjerde semester plutselig ble endret.

Allerede da ble det skapt mye uro blant studentene og masse unødvendig tap av tid på diskusjoner rundt denne avgjørelsen, forteller studentene. Det var altså et fag som ble omgjort fra å være delt i to ganger 15 studiepoeng, til ett fag på 30 studiepoeng.

— Vi ble fortalt at det ikke spilte noen rolle for oss studenter, men etter eksamen nå ser vi jo at det er helt feil. Mange ble lurt over i den nye modellen. Med det resultat at de nå har mistet 30 studiepoeng for de som strøk, framfor 15 studiepoeng for de studentene som holdt seg til gammel modell faktisk har mistet, forklarer studentene.

— Dårlig tilpasning til koronaundervisning

Men studentene legger ikke skjul på at det også har vært endringer som er forårsaket av pandemien.

Studiet de tar er en fireårig bachelor, deltid og samlingsbasert. Da Norge stengte ned gikk man over til utelukkende fjernundervisning.

Studentene mener likevel at måten OsloMet løste disse utfordringene på ikke var bra nok, og forteller at mange studenter mistet motivasjon for å fortsette.

— Gjennom hele semesteret brukte vi nesten halve samlingen på tekniske utfordringer, dette etter å ha brukt minst 15 min på opprop slik de gjør på barneskoler. Dette fordi ansvarlig lærer ikke stolte på om studentene virkelig satt bak pc-en eller ikke. Tiden som ble faktisk brukt til selve faget ble brukt til å tolke alt annen enn tekster relatert til vår studie og utdanning som er tolking i offentlig sektor, eksemplifiserer studentene i sin klage.

Og de legger til at de har prøvd å si ifra om en rekke av disse forholdene underveis i 2020, uten at innspillene etter deres syn har blitt tatt på alvor.

Endret karakterskala på eksamen

Når man så nærmet seg eksamen fikk studentene plutselig vite at man gjorde om eksamenskarakterene fra en skala fra A til F, der F er stryk, til bestått/ikke-bestått.

— Vi ser jo andre steder at slike omgjøringer har skjedd i samråd med studentene. På OsloMet føler vi at vi har snakket for døve ører, de har ikke hørt på noen av innspillene våre, bemerker studentene.

Omgjøring av karakterskala gjorde også at studentene oppfattet det slik at OsloMet krevde at studentene måtte ha karakter C for å få bestått. Og de trekker fram at dette kan være en av årsakene til at så mange strøk.

Instituttleder Hilde Arntsen svarer til Khrono at her har studentene misforstått.

— I henhold til midlertidig forskrift ble eksamen endret til å være «bestått/ikke bestått», heller enn vanlige bokstavkarakterer (A-F). Det var en godkjenningsprosess på fakultetet for dette, helt i henhold til midlertidig forskrift. Det stemmer ikke at det kreves karakteren C for å få bestått. Disse to karakterskalaene er uavhengige av hverandre, skriver Arntsen til Khrono.

Studentene trekker fram at studentene i dette årskullet har utmerket seg med normal og lav strykprosent på alle fag tidligere. Den høye strykprosenten kom som et sjokk på studentene, og den er altså 45 prosent for en av faggruppene i det ene faget.

Studentene trekker fram at tolkeutdanningen er nasjonal, den er et prestisjeprosjekt og det er av stor samfunnsmessig betydning å få utdannet gode tolker.

Derfor undrer det studentene at OsloMet ikke viser større interesse for å bedre kvaliteten og høre på innspillene fra studentene.

Har vært tålmodige

Studentene avslutter klagen sin med å trekke fram at det siste studieåret har vært en ekstraordinær situasjon for alle. Pandemien har skapt masse utfordringer på alle plan, både for studenter og ansatte.

Men for studentene har situasjonen hatt en stor innvirkning både faglig sett og for studentopplevelsen generelt.

— Vi har stor forståelse for vanskelighetene for oss alle i dagens situasjon og føler at vi har vært ekstra tålmodige og har strukket oss langt. Men opplevelsen og erfaringen vi sitter igjen med er at disse utfordringen dessverre ikke ble møtt på en riktig måte fra de ansvarlige i emnene, skriver studentene.

De tar utgangspunkt i at de tror de ansvarlige har prøvd etter beste evne å løse utfordringene, men at de i liten grad i sine vurderinger har sett saken fra studentenes perspektiv.

— Etter endt semester sitter vi igjen med mer frustrasjon og forvirring enn da vi startet. Vi føler at vi ble undervist på et mye lavere nivå enn det som var forventet av oss å prestere på eksamen for å bestå, avslutter studentene.

— Tar studentenes klager på alvor

Hilde Arntsen er instituttleder på institutt for internasjonale fag og tolkeutdanningen på OsloMet. Hun svarer på spørsmål om studentenes klager på vegne av utdanningen.

— Hva tenker dere om misnøyen fra studentene som kommer tydelig fram?

— Vi tar tilbakemeldingene vi får fra studentene, på alvor, og det er naturlig å se på studentenes innspill i evalueringen av semesteret som har vært, skriver instituttleder Arntsen til Khrono.

Hun peker på at noen studenter har klaget på eksamensresultatene.

— Klagebehandlingen er godt i gang, og disse vil etter planen være ferdige før studentene går opp til eventuell ny utsatt eksamen. Alle sensorene i klagekommisjonene er nye. Det vil si at de ble ikke brukt til de opprinnelige eksamenene før jul. Studenter som har bedt om begrunnelse for karakteren, har fått dette, i tråd med OsloMets rutiner for begrunnelse og klage over eksamen, understreker Arntsen.

— Ikke optimale tekniske løsninger

— De er ikke fornøyde med det faglige utbyttet de har hatt i sentrale fag i løpet av året. De vet mye skyldes korona, men ikke alt?

— Vi har stor forståelse for at endringene i undervisning og eksamen på grunn av pandemien har vært krevende for studentene. Pandemien har gitt oss noen utfordringer med gjennomføring av praktiske ferdighetsfag. Disse har vi håndtert så godt det lar seg gjøre med digital gjennomføring av emnene. Høsten 2020 måtte tolkeutdanningen legge om til digital undervisning på to tolkeemner som gikk parallelt.

— Så var det mange som strøk på noen av språkgruppene, og de mener å vite at sensor i sin begrunnelse har gjort feil?

På dette spørsmålet henviser Arntsen til at studentene kan be om begrunnelse, at de kan klage og at det er nye sensorer som vurderer klagesakene.

— Vil dere gjøre endringer knyttet til de forholdene som studentene beskriver?

— De digitale løsningene som var tilgjengelige høsten 2020, var dessverre ikke optimale, grunnet smittesituasjonen. Vi tar tilbakemeldingene fra studentene på alvor. Vi evaluerer alle emner etter gjennomføring, og det skjer også med disse emnene. Studentenes innspill er en del av evalueringen som fagmiljøet gjennomfører.

— Hva med eksamensklagene, vil de bli håndtert før det blir konteeksamen?

— Fakultetet tilstreber å gjennomføre klagesensuren slik at alle studenter som klaget innen fristen, får svar på denne før ny utsatt eksamen. Studentenes tillitsvalgte har nylig fått beskjed om dette, og det er lagt ut melding til alle studentene i emnet i dag, tirsdag 2. februar.