statsbudsjettet

Trenger utvidet stimulans for å søke EU-prosjekter

Fart i teknologiutvikling er blitt mye viktigere enn å eie løsningene. Da trenger Norge å delta i EU-prosjekter. — Det er avgjørende at det gjøres attraktivt å søke EU-midler, sier Sintef-direktør.

Instituttsektoren oppfordres til å hente mer penger fra EU. De venter at dagens ordninger som skal stimulere til å søke EU-midler videreføres i statsbudsjettet av forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.
Instituttsektoren oppfordres til å hente mer penger fra EU. De venter at dagens ordninger som skal stimulere til å søke EU-midler videreføres i statsbudsjettet av forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.
Publisert

Å søke forskningsmidler fra EU er et kostbart sjansespill. Samtidig har regjeringen et mål om at Norge skal kunne hente hjem tre prosent av midlene som ligger i programmet Horisont Europa. Derfor tilførte de mer penger for å dekke forskninginstituttenes kostnader med søknadsarbeidet i 2o2o. Dette skulle være et prøveprosjekt i inneværende år. Nå forventer sektoren at bevilgningene videreføres dersom ambisjonene om å hente flere millarder fra EU-potten står ved lag.

Prioriterer andre prosjekt

— EU-kommisjonen dekker bare en del av kostnadene og forventer at deltakerne dekker resten. For universitetene er dette uproblematisk siden har større handlingsrom for å dekke egenandeler i EU-prosjekter gjennom grunnbevilgningen. Uten STIM-EU vil vi som forskningsinstitutt måtte være svært nøye med hvilke prosjekter vi velger å delta i, fordi det vil være en tung investering for oss, sier direktør for strategi og kommunikasjon Vincent Fleischer i Sintef.

Bortimot en tredjedel av de midlene norske bedrifter har hentet hjem fra Horisont2020, har skjedd i samarbeid med Sintef. Fleischer tror at instituttenes erfaring med å rigge gode forskningsprosjekter med europeiske bedrifter og kompetansemiljøer, er viktig for at norsk næringsliv skal kunne konkurrere i EU. — Men vår innsats forutsetter at vi har kostnadsdekning. Vi er i all hovedsak prosjektfinansiert og har derfor ingen grunnbevilgning utover STIM-EU som gjør det økonomisk forsvarlig å gå inn i slike prosjekter , sier Fleischer.

— Betyr det at EU-prosjekter ikke er så viktige rent forretningsmessig?

— Jo. Det er helt vesentlig at vi har en viss andel EU-prosjekter i våre fagmiljøer. Det gjelder også for norske bedrifter. Gjennom disse prosjektene får den faglige utviklingen et helt annet trøkk. Ikke minst gjelder det med tanke på å utvikle teknologi for det grønne skiftet, sier Vincent Fleischer.

Tempo er nøkkelen

Sintef er den aktøren som henter ut mest penger fra EU-prosjekter i Norge. Fleischer understreker at deltakelse i EU-prosjekter er helt kritisk for å henge med.

— Tidligere handlet innovasjon og kommersialisering gjerne om å beskytte eierskapet til en idé mot kopiering og konkurranse. Nå går utviklingen så fort at beskyttelsen ligger i tempo. Det vil si evnen til å utvikle og videreutvikle teknologi i høy fart for å stå seg i konkurransen, sier Fleischer.

Direktør for strategi og kommunikasjon Vincent Fleischer i Sintef.
Direktør for strategi og kommunikasjon Vincent Fleischer i Sintef.

Løsningen blir å dele og samarbeide med de beste fagmiljøene i Europa og verden for å kunne holde høy nok utviklingshastighet. Risikoen for å bli parkert er stor.

— Det sier seg selv at det ikke er formålstjenlig å bare jobbe i Norge når utviklingen går så raskt som den gjør. EU-prosjekter er i så måte en fantastisk arena for norsk forskning og næringsliv. Derfor er det viktig at insentivene for å delta i Horisont Europa blir opprettholdt, sier Fleischer.

Forsøksprosjekt

Fakta

Dette er STIM-EU

  • Tiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram
  • Formålet med STIM-EU er todelt. For det første skal ordningen stimulere til økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.
  • For det andre skal den stimulere til at flere institutter påtar seg koordinatoransvar, og den skal bidra til å styrke samarbeidet mellom instituttene, næringslivet og offentlig sektor, med sikte på økt deltakelse fra bedrifter og offentlig sektor i rammeprogrammet.
  • Fram til 2019 har ordningen sørget for at instituttsektoren i tillegg til søknadsfinansiering fra EU (typsik 60 %) får et tilskudd på en tredjedel av det EU bidrar med.
  • Fra 2019 gjør et forsøksprosjekt at institutter med mindre enn 15 % grunnfinansiering kan få halvparten av EU-tilskuddet i tillegg.
  • I 2020 ble det bevilget 273 millioner til ordningen gjennom Norges Forskningsråd
    Kilde: Forskningsrådet

I det kommende statsbudsjettet er instituttsektoren opptatt av at den såkalte STIM-EU-ordningen videreføres etter en forsøksperiode i 2019 og 2020. STIM-EU handler om «Tiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram», heter det i retningslinjene. Ordningen ble etablert i 2012, der instituttene har fått tilskudd til å dekke kostnader ved EU-prosjekter. Normalt dekker EU-programmene 60 prosent av kostnadene til de som søker, så har staten spedd på med en tredjedel av dette i tillegg. I deler av 2019 og 2020 er det bevilget mer penger, og institutter som har en basisfinansiering under 15 % fra staten kan få et tilskudd på halvparten av det de får i kostnadsdekning fra EU, altså totalt en dekning på 90 prosent.

Det er likevel slik at støtten utløses bare i de tilfellene søknadene vinner frem. Blir det fiasko er det ingen kostnadsdekning eller utgift for staten.

— Sintef er det instituttet som henter hjem flest midler fra forskningsprogrammene i EU. Vi har en grunnfinansiering fra staten på rundt 8 prosent av vår årlige omsetning. Dermed blir kostnadene som vi bruker på å rigge EU-søknader i stor grad noe vi tar på egen kappe, sier Vincent Fleischer.

Ikke råd til å vinne

Direktør Kristin Halvorsen i Cicero understreker også at det er vesentlig å videreføre den forsterkede ordningen som i år er et prøveprosjekt.

— Tidligere har det vært slik at vi nesten ikke hadde råd til å vinne EU-prosjekter. For CICERO har det vært avgjørende å få en ordning der vi slipper å ta kostnadene med å søke EU-prosjektet på egen kappe, sier Kristin Halvorsen.

CICERO-direktør Kristin Halvorsen.
CICERO-direktør Kristin Halvorsen.

Hun poengterer at Cicero er et av instituttene som har vunnet mange EU-prosjekter de siste årene.

— Denne ordningen setter oss i stand til å være med i konkurransen om EU-prosjekter. Tidligere var det slik at vi måtte stoppe gode forslag til prosjekter på grunn av kostnadene, sier Cicero-sjefen.

Khrono har bedt forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim om en kommentar til hva departementet gjør med STIM-EU-ordningen i forhold til statsbudsjettet. Men ministeren har bare vist til budsjettframleggelsen i neste uke.

Administrerende direktør Nils Morten Huseby i Institutt for energiteknikk (IFE) er også opptatt av EU-stimulansene.

«IFE har en offensiv satsing for å hente flere forskningsprosjekter fra EU, og vi ser at vi har høy suksessrate og er relevante for mange utlysninger. Det er svært viktig at STIM-EU videreføres for ellers blir det ikke økonomi i prosjektene, og da blir det vanskelig for norske institutter å hente hjem forskningsmidler fra EU,» skriver Huseby i en epost til Khrono.

Hvordan jobber dere med denne typen insentiver overfor departementet og Forskningsrådet?

«Vi har blant annet deltatt i innspillsmøte med næringsministeren sammen med FFA, og tar det opp med Forskningsrådet i relevante sammenhenger,» skriver Huseby.

Vil hente 30 milliarder

Hvor mye penger som til slutt blir liggende i potten i programmet Horisont Europa forhandles det om i langtidsbudsjettet for EU. Forslaget fra EU-kommisjonen er 94,4 milliarder euro, rundt 1000 milliarder norske kroner.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim har tidligere sagt til Khrono at ambisjonen må være hente hjem 3 prosent av totalen, altså 30 milliarder kroner over de syv årene programmet skal gå.

Fire prioriteringer

Utenom STIM-EU har Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) tre prioriteringer til neste års statsbudsjett.

— Grunnfinansieringen av instituttsektoren har vi laget en opptrappingsplan for. Der har vi et mål om å komme opp på 25 %, som er laveste nivået for institutter vi samarbeider med ellers i Europa, sier Agnes Landstad, daglig leder i FFA.

FFA har også prioritert fortsettelse av ordningen med doktorgradsstipendiater som er øremerket instituttsektoren. 25 slike står på FFAs plan.

Daglig leder FFA - Forskningsinstituttenes fellesarena, Agnes Landstad
Daglig leder FFA - Forskningsinstituttenes fellesarena, Agnes Landstad

— Dette handler om å sikre at vi har flere stipendiater med den praksisnære forskningsbakgrunnen. Det er langt fra alle doktorgradsstipendiater som skal jobbe videre i akademia, sier Landstad.

Det siste området er langsiktige, tverrfaglige forskningssentra som er rettet mot samfunnsutfordringene på lengre sikt, som de som prioriteres i Langtidsplanen og i Grønn plattform.

— Her ser vi for oss at en kan bygge videre på virkemidler som SFI og FME kan benyttes. Men at man sørger for langsiktige, tverrfaglige miljøer som jobber inn mot de langsiktige utfordringene i samfunnet, sier Agnes Landstad.

Med den gode stemninga under fadderveka følgjer også at det er vanskeleg å halde avstand, seier ass.helsedirektør Espen Nakstad.
Med den gode stemninga under fadderveka følgjer også at det er vanskeleg å halde avstand, seier ass.helsedirektør Espen Nakstad.
Studiestart på St.Hanshaugen for OsloMet-studentar frå eit tidlegare studieår - utan koronapandemi.
Studiestart på St.Hanshaugen for OsloMet-studentar frå eit tidlegare studieår - utan koronapandemi.
Powered by Labrador CMS