Debatt Håkon haugli og John-Arne røttingen

Norske penger til EU gir gevinst på hjemmebane

Norsk deltagelse i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont Europa, er en investering med lav risiko og store gevinster for Norge.

Håkon Haugli er direktør i Innovasjon Norge. John-Arne Røttingen er administrerende direktør i Forskningsrådet.
Håkon Haugli er direktør i Innovasjon Norge. John-Arne Røttingen er administrerende direktør i Forskningsrådet.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringen vurderer nå hvilke EU-programmer Norge skal delta i fremover. Det trigger naturlig nok en debatt om de norske investeringene. Den debatten er viktig. Det handler om hvordan offentlige midler forvaltes best.

Resultatene fra det nåværende EU-programmet for forskning og innovasjon, Horisont 2020, viser at norsk deltagelse gir god avkastning i form av grønn omstilling, verdiskapning, sysselsetting og konkurransekraft i hele Norge.

Faktisk er Norge nær europamestere i å “hente hjem” penger fra EU. I den siste utlysningen av EU-midler i program for forskning og innovasjon, Horisont 2020, var det kun EU-stormakten Frankrike som mottok en større pott enn Norge innenfor programmet for små og mellomstore bedrifter (EIC Akselerator). Dette var heller ikke hvilke som helst midler fra EU:, Dette var tilskudd og lån fra EU øremerket grønne prosjekter. Prosjektene er et resultat av EUs storstilte satsing på klima og miljø gjennom vekststrategien Green Deal.

Som hovedaktørene i det nasjonale støtteapparatet for Horisont Europa har vi i Forskningsrådet og Innovasjon Norge vært vitne til at flere banebrytende miljøprosjekter innen forskning og innovasjon har blitt en realitet her hjemme – nettopp fordi Norge er med. Noen av disse store prosjektene krever større muskler enn det vi kan gi gjennom nasjonale støtteordninger alene.

Penger fra EU har vært utløsende for norsk satsing på havvind. Offshore wind cluster mottok 290 millioner kroner for å teste flytende havvind i Rogaland. Også innen infrastruktur i Norge har EU-støtte vært avgjørende. Hydrogenfergen som skal kjøre Finnøysambandet utenfor Stavanger er hovedsakelig finansiert med penger fra EU-programmet Horisont 2020. Gjennom Norges deltagelse har det Stavanger-baserte Norled-konsernet sammen med Kongsberg Maritime og klyngen Maritime CleanTech fått 50 millioner kroner for å bygge verdens første ferger som skal drives av flytende hydrogen.

Av andre langsiktige prosjekter kan vi nevne CityXchange, hvor Trondheim kommune sammen med Limerick i England mottok 192 millioner kroner for å utvikle mer bærekraftige bysamfunn. Dette er prosjekter som kan gi enorme ringvirkninger for innbyggere som er avhengige av fergetransport, for næringsliv og lokalsamfunn - og det kan gi store miljøgevinster. Prosjektene er resultat av at norske virksomheter samarbeider med europeiske.

I EUs foreløpige forslag til langtidsbudsjett for 2021-2027 på 1.074 milliarder euro skal 30 prosent øremerkes til klima- og miljøtiltak. Med utgangspunkt i vår sterke energisektor, har norske kunnskapsmiljøer og bedrifter spisskompetanse, teknologi og løsninger som i økende grad etterspørres i EU. Å løse klimautfordringene handler både om å utvikle kunnskap og om å ta kunnskapen i bruk, i form av innovative løsninger.

Effektene blir størst når kunnskapen deles og løsningene kan tas i bruk av flere. Det er dette EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer bidrar til. Og selv om det er stas å vinne, er det viktigste ikke at norske miljøer når opp i konkurransen i Europa, men de effektene norsk deltakelse gir i form av bedrifter og arbeidsplasser i hele landet og i løsninger som bidrar til å løse noen av vår tids største utfordringer

Powered by Labrador CMS