Debatt ● øyvind fylling-jensen
Tre råd til styreleder Kristin Halvorsen
Med snart 40 års erfaring fra næringsliv og forskning har jeg tre råd jeg ønsker å dele med den nye styrelederen i Norges forskningsråd.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Administrerende direktør i Nofima AS
Med å kaste styret i Norges forskningsråd viser forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe stor politisk handlekraft. Statsråden setter inn Kristin Halvorsen som ny styreleder for landets viktigste forskningsfinansiering.
Med snart 40 års erfaring fra næringsliv og forskning har jeg tre råd jeg ønsker å dele med den nye styrelederen.
Kristin Halvorsen, tidligere finans- og kunnskapsminister, er i dag direktør ved Cicero som av mange regnes blant Norges og Europas fremste institutt for tverrfaglig klimaforskning. Dermed har hun meget god innsikt i norsk instituttsektor og de store samfunnsutfordringene.
Jeg skal derfor være veldig forsiktig å komme med råd som kan virke belærende. Halvorsens bakgrunn både fra politikken og arbeidslivet gjør henne godt egnet som ny styreleder for Forskningsrådet. Likevel drister jeg meg frempå, og her er mine tre råd.
- Styrk Forskningsrådet, ikke svekk det
Tilskuddene til forskning og innovasjon har økt de siste årene, men paradoksalt nok avtar forskningen i den delen av sektoren som er tettest på næringslivet, nemlig instituttsektoren. Direkteoverføringer til bedrifter øker, mens rammene for leverandører av ny, forskningsbasert kunnskap svekkes.
Den forskningsbaserte kompetansen er helt nødvendig for å sikre grønn omstilling og bidrag til nytt næringsliv. Som den nye styrelederen vet, er tilskudd til forskning og innovasjon fordelt på flere ordninger.
Innovasjonstilskudd gjennom Skattefunn, Innovasjon Norge og Enova har fått økte rammer de fem siste årene. Mens for selve flaggskipet i norsk forskningsfinansiering, Norges forskningsråd, er situasjonen en annen. Fra 2015 til 2020 er bevilgningene redusert med 2,3 prosent.
Den utviklingen vi har sett siste årene, med økte bevilgninger til Skattefunn og Innovasjon Norge, fører til innelåst kunnskap i bedriftene som mottar støtte. Det virker kanskje fornuftig at bedriftene får midlene direkte til seg, og ikke via et forskningsinstitutt eller en annen forskningspartner, men det er flere farer med denne utviklingen.
Et bortfall av støtteordningen til Horisont Europa vil få alvorlige konsekvenser for norsk EU- deltakelse og vil svekke Norges posisjon som kunnskapsnasjon.
Øyvind Fylling-Jensen, administrerende direktør i Nofima AS
Det svekker forskningsprofilen, midlene brukes oftere til å løse dagens utfordringer, heller enn til å utvikle løsninger som er rettet mot fremtidig verdiskaping.
Dessuten; kunnskapen den enkelte bedrift tilegner seg, forblir i bedriften. Den blir ikke delt. Den blir innelåst. I tillegg oppmuntrer det heller ikke til samhandling mellom bedrifter imellom og med kunnskapsmiljøene som sitter på ny kunnskap.
Viktige synergimuligheter forsvinner. Dette svekker norske bedrifter, som i all hovedsak er små og mellomstore, sin evne til grønn omstilling. Vi kan oppnå mer og fått mer ut av midlene ved å jobbe tettere sammen.
- Ikke svekk Norges deltakelse i EUs forskningsprogram
Med sin posisjon som leder av Cicero har Kristin Halvorsen en bakgrunn som er utrolig verdifull. Hun har innsikt i hvordan forskningsverden fungerer og ser helt klart viktigheten av Norges deltakelse i EUs forskningsprogrammer.
Norge og norsk instituttsektor har hatt stor suksess i EUs forskningsprogram, Horisont 2020, blant annet fordi vi har hatt gode incentivordninger (STIM-EU, nå RES-EU).
Det er viktig at dette virkemiddelet og denne ordningen opprettholdes gjennom RES-EU i det nye rammeprogrammet, Horisont Europa. Uten dette virkemiddelet vil dekningsgraden i EU-prosjektene være så lav, at instituttene ikke vil ha mulighet til å delta på samme nivå som nå.
Et bortfall av støtteordningen vil få alvorlige konsekvenser for norsk EU- deltakelse og vil svekke Norges posisjon som kunnskapsnasjon.
- Lytt til erfarne «fjellfolk»
Norges forskningsråd er landets klart viktigste forskningsfinansiering. Årlig fordeler de rundt 11 milliarder offentlige forskningskroner. De har de siste årene vært gjennom omorganiseringer for å være tilpasset en moderne organisasjon som skal bidra til nyttige forskningsresultat og høy innovasjonstakt for å løse de store samfunnsutfordringene.
Et nytt styre skal starte med blanke ark, men jeg vil likevel råde Kristin Halvorsen til å lytte til erfarne «fjellfolk». Forskningsrådet gjør mye bra. Det gjelder overfor næringsliv, universiteter og høyskoler, offentlig sektor og forskningsinstituttene. Et viktig råd er å skape forutsigbarhet i forskningspolitikken og forskningsfinansieringen.
Forskning tar tid, og kjappe kutt kan føre til betydelig tap av forskningsbasert kompetanse. Plukk derfor ut noen ledere innenfor disse områdene og ta en prat med dem. De har erfaringer med Forskningsrådet som kan være verdifulle å ta med seg i det videre arbeidet.
Det nye styret i Forskningsrådet står foran store oppgaver, men på veien fremover er det viktig å ikke bli så kortsiktig at vi kaster barnet ut med badevannet. Norge trenger et velfungerende Forskningsråd. Kristin Halvorsen og hennes styre ønskes alt godt i deres arbeid.
(Innlegget er tidligere publisert i Nationen)
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Å elske en bokhandel
Når musikken stilner
Audun Øfsti (1938 - 2024)
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024