Trangere økonomi i Europa: Flere varsler underskudd og oppsigelser i 2024

Khrono har i en rekke artikler i vinter og vår omtalt de økonomiske utfordringene norske utdanningsinstitusjoner møter for øyeblikket, der 11 av 22 universiteter og høgskoler leverte et negativt driftsresultat i 2023. Ved landets største universitet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), kan så mange som 100 årsverk måtte nedbemannes. Sluttpakker er drøftet, og oppsigelser kan ikke utlukkes.

Norge er ikke alene. Også ute i Europa begynner det å bli dramatisk i universitets- og høgskolesektoren. 

Ved London South Bank University er tilliten stadig mer tynnslitt mellom den øverste ledelsen og de ansatte. I midten av mai kom beskjeden om at 297 stillinger var i fare, inkludert nesten én av fem (226 av 1082) vitenskapelige ansatte. Det skriver den britiske fagforeningen University and College Union (UCU) på sin nettside. 

Universitetet hevder at det må gjennomføre kuttene på grunn av et forventet underskudd på 24 millioner pund, som følge av en nedgang i internasjonale studenter, manglende rekruttering av studenter fra Storbritannia og økende pensjonskostnader.

På et møte i regi av UCU vedtok 150 ansatte en mistillitserklæring mot rektor og den øverste ledelsen.

økonomi

Dårligere økonomiske tider: «Folk har en frykt for jobbene sine og er bekymret»

Underskudd for 4 av 10

I en rapport fra Office of Students (OfS), som regulerer høyere utdanning i Storbritannia, slås det fast at et økende antall universiteter går en tøff økonomisk fremtid i møte. Det skriver The Guardian.

Hele 40 prosent av engelske universiteter forventer å gå med budsjettunderskudd i år. Ifølge rapporten er universitetene for avhengige av inntektene fra studieavgiften til internasjonale studenter til å dekke inntektsnedgangen fra britiske studenter.

— Vår analyse er at et økende antall universiteter må gjøre betydelige endringer i sin finansieringsmodell i nær fremtid, sier administrerende direktør for OfS, Susan Lapworth.

Fagforeningen UCU har nå sett seg nødt til å starte en kampanje for å motvirke det den mener er en negativ trend ved engelske universiteter. De mener markedskreftene har ødelagt universitetssektoren og skapt et system der studenter uteksamineres med en enorm gjeld, samtidig som arbeidsbelastning og jobbusikkerhet er rekordhøy, og de økonomiske forskjellene mellom utdanningsinstitusjonene vokser som en følge av at de må kjempe om studentenes studieavgift. 

I «Reclaim Higher Education» tar UCU blant annet til orde for en slutt på studieavgifter og å sikre en trygg og langsiktig finansiering av alle fag og ulike typer høyere utdanningsinstitusjoner.

Kutt i Sverige

Økonomien er også trangere i våre naboland. I Sverige snakkes det nå om nedbemanning ved flere læresteder. 

I Sveriges nest største by, Göteborg, pågår det nå en oppsigelsesprosess. Opprinnelig ble det varslet at rundt tjue ansatte ved Institutt for pedagogikk, kommunikasjon og læring ved Göteborgs universitet risikerte å bli sagt opp.

Nå anslås det at universitetet må kutte staben med ti heltidsstillinger, skriver den svenske avisen Universitetsläraren.

Dekan ved fakultetet for utdanningsvitenskap, Åke Ingerman, sier til avisa at man mister verdifull kompetanse ved oppsigelser.

— Det er selvfølgelig mye uro og all energi brukes opp på denne limbotilstanden som vi befinner oss i nå. Det gjør kanskje at troen på fremtiden minsker, sier Ingerman.

Også i skimetropolen Falun, der Høgskolen i Dalarna holder til, er det trange tider. I januar ble de ansatte varslet om at 20 stillinger skulle kuttes. Det samme er tilfelle ved Høgskolen i Borås. Der har 12 ansatte nylig fått varslet om oppsigelse etter at 14 ansatte har tatt sluttpakke.

rektorlønn

Stor oversikt: Dette tjener rektorene i Skandinavia

Stram styring i Danmark

I Danmark har universitetene vært under hardt økonomisk press en god stund. I fjor kom det fram at mange planla for omfattende nedskjæringer som følge av dyrtid, inflasjon og økte energipriser på grunn av Ukraina-invasjonen, samt færre studenter på grunn av mindre ungdomskull. 

Danmarks tredje største universitet, Syddansk Universitet, varslet at det skulle legge ned 19 utdanninger og kutte 100 årsverk. I årsrapporten for 2023 fremgår det at resultatet ble enda verre. Totalt 139 stillinger ble kuttet og underskuddet ble på 38,2 millioner danske kroner. 

Ved Aarhus Universitet måtte tre av fem fakulteter kutte med totalt over 100 millioner kroner fra sine budsjetter i 2023, ifølge danske Forskerforum. 

Nedskjæringene ser ut til å ha fungert. Ifølge den uavhengige universitetsavisa Omnibus avsluttet universitetet budsjettåret med et overskudd på 111 millioner danske kroner. Året før var underskuddet på 36 millioner danske kroner. 

I bakgrunnen lurer også en kandidatreform. Danskene skal nemlig korte ned ti prosent av masterutdanningene for å få folk raskere ut i arbeidslivet. Antall studenter skal reduseres og flere yrkesrettede masterutdanninger skal bli deltidsstudier som kombineres med jobb. 

Etter planen skal reformen bli innført i 2027, og hvilke konsekvenser det vil få for økonomien er uviss, sier universitetsdirektør ved Aarhus Universitet, Kristian Thorn, til Omnibus. 

— Vi legger derfor vekt på driftsbalanse. Det er også årsaken til at vi fortsatt har en stram budsjettstyring.

Danmark

Store kutt og masseoppsigelser ved danske universiteter