Rapport om makt, mannsdominans og manglende likestilling på jus i Oslo

I dag, mandag, blir rapporten Juss og kjønn omsider offentliggjort, etter at man har brukt et år på å anonymisere informanter og omtalte situasjoner som omhandler påstander om seksuell trakassering på fakultetet.

Khrono omtalte rapporten allerede i juli i år.

Les også: Flere skal ha sluttet etter sextrakassering på jus i Oslo

Men det er bare noen få avsnitt i den 242 sider lange rapporten som handler om uønsket seksuell oppmerksomhet. Hovedtema i rapporten er kjønnsbalanse, eller mangel på sådan, blant vitenskapelig ansatte ved fakultetet.

Tidligere jusdekan, Hans Petter Graver har ennå ikke lest rapporten, men var dekan da den ble bestilt. Han advarer mot vidtrekkende tiltak i lys av #metoo-debatten:

— Jeg tror at alle har behov for både å gi og få anerkjennelse fra medmennesker, også på arbeidsplassen, og også som erotisk tiltrekning. Vi får et kaldere og mer overfladisk samfunn om vi utvikler tiltak som ikke gir rom for det, sier han til Khrono.

Tidligere og nåværende dekan er også uenige om man bør initiere en maktutredning i akademia, slik jusprofessor Malcom Langford har tatt til orde for.

Få kvinnelige ledere, mange kvinnelige studenter

Bestillingen fra likestillingsutvalget ved fakultetet i 2014 var at man ønsket å finne ut hvorfor det fortsatt er slik at kvinner er underrepresenterte i akademiske stillinger ved fakultetet, til tross for at det har vært kvinnelig flertall blant jusstudentene i 20 år.

Khrono har fått tilgang til rapporten som historiker og forskerne ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Trine Rogg Korsvik og Guro Bøe Linnet, har skrevet, etter å ha dybdeintervjuet 48 vitenskapelige ansatte, 50/50 kvinner og menn. Langt på vei konkluderer flere informanter i rapporten med at det er mer generasjonsforskjeller enn kjønnsforskjeller på jus i Oslo. Og det har blitt bedre enn det var før.

«Dinosaurenes tid er forbi»

Fra noen av oppsummeringene i rapporten heter det blant annet at juristprofesjonen tradisjonelt har vært svært mannsdominert og preget av selvrekruttering og overklassekultur. Juss har vært mer mannsdominert enn andre utdanningsyrker.

Men ifølge en informant i rapporten så skal «dinosaurenes tid» på Det juridiske fakultet i Oslo være over, og det skal ha skjedd mye på fakultetet i de siste 15 årene.

Her vises det til mindre hierarki, og mer demokrati og samarbeid , flere kvinnelige og utenlandske ansatte, samt et generasjonsskifte.

Den akademiske kulturen som hersket på fakultetet før tusenårsskiftet var preget av eldre menn; en kultur som ikke var attraktiv for yngre og særlig ikke for kvinner. Karakteristikker som «gamle gubber» og «alfahanner» går igjen for å beskrive den fordums mannsdominansen, heter det i rapporten.

«Mannsdominans, penger status og makt»

Siden rapporten ble overlevert til fakultetet i desember 2016, har dekan Dag Michalsen mottatt fire varsler om seksuell trakassering på fakultetet. Ett tilfelle handler om en ansatt som skal ha trakassert en annen ansatt, mens de tre andre dreier seg om ansatte som skal ha trakassert studenter.

Noen informanter i undersøkelsen peker på at seksuell trakassering har vært et tabuområde og et arbeidsmiljøproblem man ikke har vært opptatt av på fakultetet.

Noen få mener det ikke finnes noe likestillingsproblem og at det er kompetanse og ikke kjønn som teller.

Men de som ifølge rapporten mener det finnes likestillingsproblemer, peker på følgende forhold: at dekanatet (den faglige ledelsen ved fakultetet red.mrk) kun består av menn, at kvinneandelen blant professorene er for lav, at forelesninger og pensum på de obligatoriske fagene er dominert av menn, og at miljøet er mannsdominert med fokus på penger, status og makt, heter det i en av oppsummeringene i rapporten.

«Uheldig med bare menn i ledelsen»

— Dekanatet er valgt og jeg hadde ingen innflytelse på valget. Det er valgkomitéen som er adressat for kritikk av valget av det sittende dekanatets tre menn. Men det er klart at det ikke er heldig – det har jeg da også sagt, sier dekan Dag Michalsen til Khrono. Han har med seg prodekanene Erling Hjelmeng og Alf Petter Høgberg i sin ledergruppe.

Michalsen overtok som dekan etter professor Hans Petter Graver, som var dekan fra 2008-2015. Michalsen har en lang karriere bak seg på Universitetet i Oslo. I november i år feiret de 60-års dagen hans med et festseminar og markerte samtidig at han har «besittet lærestolen» i rettshistorie i 20 år.

— Når det gjelder kvinneandelen for faste vitenskapelige stillinger er den ikke verre enn ved mange andre fakulteter, men det er klart at det er godt stykke til full likestilling (35/65), mener Michalsen.

— Men man må også se at det tar lang tid å endre sammensetting av et fakultet der tilsatte fikk stillinger helt tilbake på slutten av 1980-tallet. For lenge var det åpenbart for få kvinner, men jeg ser nå at det kommer til å gå ganske raskt med å få til bedre balanse, mener han.

Kjenner seg ikke igjen i status, penger og makt

Når det gjelder lærebok og fagansvar kjenner han seg godt igjen.

— Her er det mye å ta tak i. Derimot mener jeg det er altfor enkelt å si at «miljøet er mannsdominert med fokus på penger, status og makt.». I dag kjenner jeg meg ikke igjen i dette. I noen miljøer er det mannsdominert, mens det i andre er omvendt. Dessuten er det uklart hva man mener med status og makt her; uansett er jo ikke akademias status helt som det var tidligere, sier Michalsen, som også mener at fakultetets sammensetning må reflektere alle samfunnets sektorer - fra barnerett og velferdsrett til børsrett.

— Noen vil mene at det har vært satset for mye av det første og ikke det siste. Det mener ikke jeg, jeg mener tvert om at fakultetet nå har en tålelig bra balanse mellom de ulike samfunnssektorer, men det er alltid en vanskelig balanse hver gang en ny vitenskapelig stilling skal lyses ut. Det er heller ikke slik at kvinner i dag søker seg til ‘myke fag og menn til andre. Det kommer da også frem av rapporten, påpeker han.

Har hørt historier fra julebord

— Har du vært kjent med at det har foregått seksuell trakassering ved Det juridiske fakultet?

— Jeg har aldri sett eller opplevd det. Men jeg har hørt historier om det, særlig fra julebord og sånt. Dette er ting jeg ble fortalt før jeg ble leder, sier Michalsen, men understreker at han tror på det som står i rapporten.​

— Jeg har ingen grunn til å mistro det som står i rapporten og tar det på største alvor. Jeg har også prøvd å finne ut hvem det er som skal ha sluttet på grunn av seksuell trakassering, uten at det har lykkes å finne dem, sier han, og legger til:

— Jeg tror også det er flere saker.

— Hvorfor tror du det?

— Vi snakker om et samfunnsfenomen som finnes i alle sektorer og da vil det være naivt å tro at det ikke kan finnes flere saker, uten at jeg har empirisk bevis her og nå. Dessuten må vi ta høyde for fakultetets samvirke med eksterne aktører på studiesiden, og det fremkom jo i Klassekampens reportasje at det hadde vært tilfeller. På dette feltet har vi liten oversikt over hva som har skjedd tidligere, sier han.

Viftet med penis på seminar

I slutten av november skrev Klassekampen at de var blitt kontaktet av til sammen fem kvinner som forteller om seksuell trakassering eller maktmisbruk ved Det juridiske fakultet.

Alle er nåværende eller tidligere studenter ved fakultetet. Tre av kvinnene sier at de selv er blitt seksuelt trakassert av ansatte ved fakultetet eller advokater som universitetet samarbeider med. Kvinnene forteller om tafsing, om ubehagelige oppringinger i fylla og en advokat som spradet naken rundt og viftet med penisen sin på et seminar.

Avisen har snakket med ytterligere én student som har opplevd seksuell trakassering selv, og én som har reagert på ukultur. Ingen av kvinnene ønsker å stå fram med navn, og ingen av historiene er varslet om til fakultetet.

Hans Petter Graver, som var dekan i åtte år før Michalsen, bekrefter overfor Khrono at det var flere saker som handlet om seksuell trakassering da han var øverste leder for fakultetet også.

— Det var noen saker, men jeg husker ikke antallet, sier Graver.

— Var det noen av sakene som ble håndtert i din tid som fikk noen konsekvenser for de som trakasserte?

— Nei, det var det ikke, sier han.

Graver: Må ikke slå alt i hartkorn

Men den tidligere jusdekanen og rektorkandidaten Graver legger også til en liten advarsel i disse #metoo-tider:

— Generelt vil jeg gjerne si at jeg mener det er viktig å holde forskjellige ting fra hverandre. #metoo-kampanjen har avdekket et bredt spekter av forhold, alt fra grove straffbare overgrep, utnyttelse av avhengighetsforhold, til altfor mange menns manglende respekt for kvinner som medmennesker og det vi før ville omtalt som mangel på alminnelig folkeskikk og dårlig oppdragelse. Det er viktig at vi ikke slår alt i hartkorn, sier han, og legger til:

— Jeg tror at alle har behov for både å gi og få anerkjennelse fra medmennesker, også på arbeidsplassen, og også som erotisk tiltrekning. Vi får et kaldere og mer overfladisk samfunn om vi utvikler tiltak som ikke gir rom for det. Vi vil fjerne sleske blikk, men vi må ikke slukke glimtet i øyet. Dette er ikke lett, sier Hans Petter Graver, som ikke har lest rapporten, men som var dekan da den ble bestilt.

Misbruk av makt

Informanter som tok opp uønsket seksuell oppmerksomhet i forbindelse med intervju med forskerne, mente at fakultetet bør erkjenne at dette er et arbeidsmiljøproblem og et likestillingsproblem fordi det er et uttrykk for misbruk av den makten man som fast vitenskapelig ansatt har overfor yngre i midlertidige stillinger. En slik erkjennelse, sa en informant, fungerer mer konstruktivt enn når problemet individualiseres som noe som bare angår «de involverte» og det oppstår spekulasjoner om hvem som har begått overgrep.

Dagens dekan, Dag Michalsen, har beklaget overfor alle som har blitt trakassert ved fakultetet.

I slutten av august, og lenge før #metoo-kampanjen startet i oktober, sendte han epost til alle på fakultetet og beklaget.

• Les også: Dekan beklager overfor de som er blitt trakassert

I hans første år som dekan, i 2016, ble det ikke rapportert om hendelse med seksuell trakassering, men i 2017 har han altså fått fire saker å håndtere.

Tok tid før fakultetet skjønte omfanget

— Men dere har brukt et helt år på å finne ut av denne rapporten?

— Det tok tid før fakultetet forsto omfanget av utfordringene med å anonymisere respondentene i rapporten slik at den kunne offentliggjøres. Dessuten var det ikke fakultetets rapport, men forskerens. Jeg understreker det. Jeg ber om forståelse for at anonymiseringen viste seg å være et stort arbeid. Men selvfølgelig kan jeg også nå i ettertid erkjenne at vi nok kunne gjort dette fortere, sier Michalsen.

Ingen av informantene har selv opplevd seksuell trakassering, men noen, både kvinner og menn har kjent til tilfeller og mener også at yngre og dyktige kvinnelige midlertidige ansatte har sluttet på grunn av dette.

— En ting jeg har lært av dette så langt er at vi må snakke om tematikken på fakultetet og lage en kultur som gjør at så fort det inntreffer en situasjon, så må den tas opp med en gang. Det er viktig. Hvis det ikke skjer noe etter at folk har meldt i fra, så kommer det ingen flere og melder i fra heller, sier han og har nå sentralisert håndteringen av saker som handler om seksuell trakassering.

Alle trakasseringssaker skal håndteres sentralt

— De fire sakene i år er håndtert med støtte fra sentralt, og jeg har gitt beskjed om at alle saker som rapporteres inn til grunnenhetene skal meldes videre til fakultetet som skal håndtere dem inntil videre. Dette bryter vel med prinsippet om at disse sakene skal håndteres av nærmeste leder, men inntil videre ønsker jeg det slik.

— Hvorfor det?

— Jeg ser at det kan være en utfordring for lokale ledere med stor nærhet til medarbeiderne å stå i slike saker, sier Michalsen.

— I tillegg er rettssikkerhet for alle parter viktig her, og vi har en HR-avdeling ved UiO med sterk juridisk kompetanse på slike saker, sier dekanen.

— Har noen av årets fire saker fått noen konsekvenser for de som har trakassert?

— Nei, dette har ikke vært saker av så alvorlig karakter eller at saken har latt seg opplyse slik at dette har vært en følge, sier dekanen.

Positivt med færre eldre menn

Nesten alle informantene i rapporten tar opp generasjonsskiftet på fakultetet, og omtaler det som at de lever i en brytningstid.

Både eldre og yngre av begge kjønn ser det som positivt at miljøet er preget av foryngelse og mindre av eldre menn. At det er kommet flere kvinner og personer med utenlandsk bakgrunn inn, at det er blitt et mer ungdommelig og mindre konservativt miljø, synes de fleste er positivt.

Dekan Michalsen viser også til at Det juridiske fakultet i Oslo er det fakultetet i Norden med størst andel tilsatte med utenlandsk bakgrunn.

I rapporten pekes det også på at det er blitt mindre hierakisk og et mer rausere miljø enn før og at det har skjedd «ekstremt mye på 15 år».

Men fortsatt er Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo en mannsbastion på mange nivåer, og dekanen erkjenner også det.

Men han viser til at jus var det første fakultetet som i det hele tatt ba om å få utarbeidet en likestillingsrapport.

— Ingen andre har gjort dette før, og vi var vel ikke klar over hva vi ba om. For oss var likestilling det sentrale punktet, og det er store krefter og tendenser som virker i alle retninger her. Rapportens store spørsmål er hvilke krefter er det i et fakultet som gjør at det blir kjønnsbalanse, eller at det ikke blir det, sier han.

På flere områder er det fortsatt langt igjen.

Få kvinnelige pensumforfattere

På masterstudier i rettssvitenskap er det 90,9 prosent menn og 9,1 prosent kvinner som har skrevet tekster som er obligatorisk pensum. Kun 7 av 25 obligatoriske fag har tekster på pensum skrevet av kvinnelige forfattere. Kun én kvinne har skrevet en lærebok i de obligatoriske fagene alene, og 2 kvinner har skrevet sammen med en mann. Samtidig er 65 prosent av jusstudentene kvinner (2015).

— Og du har selv hatt ansvaret for rettshistorie i 20 år?

— Ja, jeg ble professor i faget 1997, siden har ingen andre blitt tilsatt i stilling i faget. Dette er bare del av mønsteret. Heldigvis har professor Marit Halvorsen nå tatt over fagansvaret i faget fra 2016.

Det er et stort flertall menn som har hovedforelesninger i de store auditoriene og det er flest menn som har hovedansvar for obligatoriske fagområder.

— Her har vi allerede satt igang et tiltak med rullerende forelesere. Ingen får lov til å ha hovedansvar for et fag i mer enn åtte år, helst bare fire, sier Michalsen og har allerede sett at det ha hjulpet.

Et annet tiltak han skal sette i verk er å få flere kvinner til å skrive pensumbøker.

— Men pensumbøker gir ikke poeng i tellekantsystemet?

— Nei, det gjør det ikke. Men på juss er det prestisje å ha skrevet pensumbøker, og det er altfor få kvinner som skriver lærebøker i juss, sier Michalsen, som skal vurdere hvordan de kan finne insentiver som kan bøte på det.

Ansetter flere kvinnelige professorer

— Rekrutteringspolitikken er vel det aller viktigste? Det er jo bare å ansette flere kvinner i vitenskapelige stillinger?

— Ja, og der er det blitt en bedring, selv om det totalt er et stykke igjen. Men i år er 4 av 5 nyansettelser kvinner, og neste år er det sjanse for at de i det minste blir 50/50, sier han.

Av andre tiltak for å styrke likestillingen ved fakultetet sier Michalsen at fakultetet allerede har etablert forskergrupper og faggrupper der det blir større sjanse for kjønnsbalanse i fagutviklingen.

— Vi må rett og slett kollektivisere undervisningen og forskningen vår, og så må vi oppfordre flere kvinner til å holde hovedforelesninger, sier han.

Langford foreslår maktutredning

Professor Malcom Langford har i et intervju i Klassekampen foreslått en maktutredning i akademia. Han ønsker å finne ut hva det er som gjør at seksuell trakassering oppstår i akademia, og hvorfor så få tilfeller blir rapportert.

– Vi må prøve å finne ut hvordan maktsymmetrien i akademia får konsekvenser og hvordan den kan føre til seksuell, muntlig og fysisk trakassering, sier Langford, som er professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet.

Han påpeker at den betydelige ulikheten i makt mellom student og professor er en utfordring.

​— Er en maktutredning en god ide?

— Ja – det tror jeg er god ide. Men det bør nok skje på universitetsnivå, eller i regi av UiO på en eller annen måte, mener dekan Michalsen.

Graver skeptisk til maktutredning

Her er hans forgjenger uenig med ham. Professor Hans Petter Graver er skeptisk til en maktutredning i akademia.

— Jeg vet ikke om en maktutredning vil fortelle oss så mye som vi ikke allerede vet. Vi kjenner jo de hierarkiske strukturene og avhengighetsforholdene både mellom vitenskapelige og studenter og administrativt ansatte og de vitenskapelige imellom. Skal man få ny kunnskap må undersøkelser være konkrete i den enkelte institusjonen, mener Graver.

Rapporten er lagt ut på fakultetets hjemmesider i dag, mandag. Tirsdag skal rapporten presenteres på et allmøte på fakultetet.

Les også: Hele rapporten Juss og kjønn

FAKTA

Likestilling på Det juridiske fakultet, UiO

I 2016 skrev historiker Trine Rogg Korsvik og Guro Bøe Linnet en rapport om kvinnesituasjonen på Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo, på oppdrag fra fakultetet.

Bestillingen fra likestillingsutvalget ved fakultetet i 2014 var at man ønsket å finne ut hvorfor det fortsatt er slik at kvinner er underrepresenterte i akademiske stillinger ved fakultetet, til tross for at det har vært kvinnelig flertall blant jusstudentene i 20 år.

Rapporten ble overlevert i desember 2016.

Ett år senere, 18.desember 2017, blir den offentliggjjort

48 jurister i faste vitenskapelige stillinger ved dette fakultetet i 2016, like mange kvinner som menn.

Noen flere funn:

• Før 2000-tallet var det hovedsakelig unge lovende menn som «ble sett» av professorer med innflytelse. Dette har endret seg.
• Midlertidig forskerstilling som postdoktor beskrives av flere informanter som lite lukrativ og som et sjansespill.
• Nesten ingen sier at undervisning går ut over forskning.
• Blant mange av informantene er det uklart hva kjønnsperspektiver er eller kan være, hvis det ikke direkte handler om kvinner eller barn.
• Flere yngre informanter sier at generasjonsforskjeller er viktigere enn kjønnsforskjeller.
• Det er ulike virkelighetsoppfatninger blant informantene om det finnes likestillingsproblemer på fakultetet, og hva de i så fall går ut på.
• De fleste informantene er udelt positive til særtiltak for kvinner som redskap for å fremme likestilling.
• Kun én kvinne har skrevet en lærebok i de obligatoriske fagene alene, og 2 kvinner har skrevet sammen med en mann.
• På 2. studieår er det bare 9 av 50 forelesninger som holdes av kvinner.
• Det er ikke vanlig blant fakultetets ansatte å ha au pair.

I undersøkelsen ble det avdekket likestillingsproblemer som kaller på videre forskning, deriblant spørsmålet om uønsket seksuell oppmerksomhet.

Kilde: Rapporten Juss og kjønn, Trine Rogg Korsvik og Guro Bøe Linnet, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.