Dekan beklager overfor de som er trakassert

I november 2016 overleverte historiker Trine Rogg Korsvik og Guro Bøe Linnet en rapport om likestillingssituasjonen på Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo (UiO) til dekanatet.

Da Korsvik jobbet med rapporten tok mange av informantene uoppfordret initiativ til å snakke om problemer med seksuell trakassering ved fakultetet og det kom påstander om at flere skal ha sluttet på grunn av dette, og at dette var en av mange forklaringer på en fortsatt skjev kjønnsbalanse på fakultetet.

Selv skrev Korsvik om rapporten i  Tidsskriftet for kjønnsforskning i januar 2017, men fakultet selv har ennå ikke offentliggjort rapporten nå snart ni måneder etter at de fikk den.

Dekan Dag Michalsen forteller til Khrono at de nå er i sluttfasen med en, etter UiO og fakultetets syn, nødvendig anonymisering, slik at rapporten kan publiseres.

Les også: Flere skal ha sluttet etter trakassering på jus i Oslo

Beklager trakassering

Samtidig har Michalsen også sendt en epost til sine ansatte der han beklager overfor de som har opplevd trakassering at det har skjedd.

Han skriver: «Å lese at egen arbeidsplass knyttes til slike hendelser er ingen god situasjon for noen, og for fakultetsledelsen er det viktig å erkjenne at dette har skjedd hos oss. På vegne av fakultetet vil jeg beklage overfor dem som har vært utsatt for dette.»

Han skriver også at fakultet er i gang med flere tiltak:

«Fakultetsledelsen er i gang med å vurdere om eksisterende tiltak mot uønskede hendelser som dette er tilstrekkelig, vurdere andre tiltak for å sikre at alle har det arbeidsmiljøet de har krav på og sørge for at det skapes en kultur for å kunne si i fra om slik atferd. Dette er en prioritert problemstilling også i det nye rektoratet og Det juridiske fakultet vil bidra til at universitetet som helhet løfter alvoret i temaet seksuell trakassering.»

— I strid med forskningsetikk

— Deler av rapporten er viktig og kan ikke være omstridt og burde vært offentliggjort for lengst, mener professor Anne Hellum på Institutt for offentlig rett på Det juridiske fakultet ved UiO.

Det juridiske fakultet på UiO, med dekan Dag Michalsen i spissen, forklarer på sin side den manglende publisering av rapporten med at det er utfordringer med anonymisering av opplysninger i rapporten og at det sentrale utvalg for forskningsetikk på UiO har vurdert at rapporten strider mot nasjonale retningslinjer for forskningsetikk.

Etter at Khrono har omtalt rapporten har fakultetet satt fortgang i sitt arbeid, og de jobber nå med en nødvendig anonymisering av rapporten.

— Det er helt nødvendig at det blir gjort et arbeid med anonymisering av opplysninger i rapporten, understreker dekan Dag Michalsen.

Han er ikke uenig i at deler av rapporten kunne vært offentliggjort, men han poengterer at det også finnes gode argumenter for at den bør publiseres som en helhet.

— Vi har kommet langt med arbeidet med en nødvendig anonymisering. Forskeren, Trine Rogg Korsvik, er orientert og skal godkjenne resultatet, og så blir den offentliggjort så raskt vi kan, sier Michalsen.

Professor Hellum poengterer innledningsvis når Khrono tar kontakt at forskningsetiske spørsmål er helt sentrale når det gjelder denne typen forskning og fakultetet har et ansvar for å kvalitetssikre.

Hun er glad over å høre at fakultetets likestillingsutvalg som bestilte rapporten har engasjert en fagperson som innen kort tid vil foreta den nødvendige anonymiseringen i tråd med fagkonsulentens anbefalinger.

— Burde offentliggjort deler av rapporten

Det var tidligere prorektor ved UiO og nå likestillingsansvarlig, Inga Bostad, som hadde tatt initiativ til og bestilt rapporten fra Korsvik. Utgangspunktet var at selv etter at kvinnene har vært i flertall blant studentene på fakultetet i 20 år, reflekteres dette overhode ikke i toppstillingene. 71 prosent av de 64 professorene ved fakultetet er menn og det er ingen kvinner i fakultetets øverste ledelse, dekanatet.

Korsvik dybdeintervjuet 48 jurister i faste vitenskapelige stillinger ved dette fakultetet i 2016, like mange kvinner som menn.

Professor Anne Hellum trekker fram at rapporten inneholder to deler - den ene delen handler om kvinnelige ansatte og stipendiater - den andre delen er en gjennomgang av kvinne- og kjønnsperspektivet i de obligatoriske fagene.

— Det er så vidt jeg kan se ingen grunn til at den delen av rapporten som handler om kvinne- og kjønnsperspektivet i de obligatoriske fagene holdes tilbake. Denne delen er, selv om den ikke er offentliggjort og gjort tilgjengelig for ansatte og studenter, allerede behandlet av fakultetets undervisningsutvalg.

Hellum trekker også fram at  kvinne- og kjønnsperspektivet i pensum skal tas opp i et seminar arrangert av forskergruppen VERDI/KVIBALD.  Hellum viser til at obligatorisk juss-pensums dekning av diskrimineringsrettslig og strafferettslig vern mot seksuell trakassering er et av temaene som rapporten berører og som vil bli diskutert på seminaret.

— Viktige funn bør formidles

Khrono har tatt kontakt med en rekke nåværende og tidligere professorer ved det juridiske fakultet. Svært få ønsker å uttale seg om rapporten fra Korsvik.

Kjersti Ericsson er professor emerita fra Det juridiske fakultet ved universitet i Oslo, Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Hun har vært pensjonist i tre år.

Ericsson sier at hun har og har hatt sitt arbeidssted på et institutt som gjør at hun ikke har særlig inngående kjennskap til forholdene på den juridiske delen av fakultetet.

— Hos oss har det vært en betydelig høyere andel kvinnelige professorer enn på fakultetet forøvrig, sier Ericsson.

Hun legger til at siden hun ikke har lest rapporten, kan hun heller ikke uttale seg om den forskningsetiske sida ved den.

— Men oppdragsgiverne kunne kanskje forutsett at anonymiseringsproblemer ville oppstå, forholdene er jo ikke større. Hovedsaken er at viktige funn blir formidlet. Hvis manglende offentliggjøring av rapporten står i veien for dette, er det sjølsagt uheldig, sier Ericsson.

— Det handler ikke bare om å telle

Hellum har i mange år deltatt aktivt i kvinneretta prosesser på eget fakultet. I 2002/2003 laget hun i samarbeid med likestillingsutvalget på fakultet en strategi for å integrere kvinne- og kjønnsperspektivet i obligatorisk pensum.  Denne strategien  har dannet utgangspunktet for to gjennomganger som har funnet pensumsituasjonen utilfredsstillende, sist i 2016 rapporten.

— De siste årene har vi kanskje fått litt for stor oppmerksomhet rundt det å telle, altså at vi teller at kvinneandelen i staben er god nok, sier Hellum og fortsetter:

— Men det er jo ikke biologien som nødvendigvis er avgjørende for om kjønns- og likestillingsperspektiver i inngår i en persons  faglige arbeid. Vi har også mannlige ansatte som er gode på dette, og kvinner som ikke er det. Vi mangler i dag gode virkemidler for å få til endringer. Etter mitt syn er dette et forsømt felt som det er viktig å ta tak i.

Hellum understreker derfor at rapporten Bostad bestilte er viktig og at en diskusjon av erfaringer fra kolleger fra Sør kan inspirere.

Samarbeid mellom nord og sør

Professor Patricia Kameri-Mbote, afrikansk kvinnerettspioner og tidligere dekan ved Det juridiske fakultet i Nairobi utnevnes til æresdoktor ved Universitetet i Oslo, sammen med David Garland og de holder gjesteforelesninger 1. september.

Mandag 4. september deltar Kameri-Mbote på det faglige seminaret til forskergruppen VERDI/KVIBALD.

Hellum forteller at seminaret er et ledd i fakultetets Nord/Sør samarbeid om integrasjon av kvinne- og kjønnsperspektivet i obligatorisk pensum ved afrikanske juridiske fakulteter.

— Utviklingen på dette feltet går nå raskere ved de juridiske samarbeidsfakultetene i det sørlig Afrika enn ved vårt eget fakultet, sier Hellum, og understreker på den måten betydningen av at fakultet sørger for offentliggjøring av rapportens undervisningsdel slik at alle kan få innsyn i de funn som er gjort og dermed kan delta i diskusjonen om det arbeidet som må gjøres framover.