Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler 

Science of the Total Environement er et innflytelsesrikt og anerkjent tidsskrift innen miljøvitenskap. I det norske systemet ligger det på nivå 2, som er nivået for de beste tidsskriftene.

Rundt 100 forskere i Norge har til sammen bidratt på mer enn 1000 artikler her. 

Over 600 av disse artiklene er fra de siste fem årene.

Men de siste årene har det også kommet en rekke bekymringsmeldinger om tidsskriftet, meldt til nettsiden PubPeer, der forskere kan varsle om problematiske artikler.

Det handler særlig om samrøre mellom forfattere og redaktører for tidsskriftets mange spesialutgaver. 

«Det virker svært uetisk at hyppige medforfattere også fungerer som redaktører»,   skriver en varsler.

Han dokumenterer hvordan en tysk forsker har forholdt seg til kolleger som har skiftet hatter. Fra 2019 til 2021 var fire personer redaktører for ulike spesialutgaver, der han bidro med 21 artikler. 

I samme periode samarbeidet han også med disse fire om å skrive en rekke artikler.

Har satt tidsskriftet på vent 

Nå har Web of Science, som er en av verdens største databaser for indeksering av vitenskapelig litteratur, besluttet å sette tidsskriftet «på vent». 

Eieren Clarivate skriver i en melding at det vil «reevaluere» tidsskriftet. I verste fall kan Science of the Total Environement bli kastet ut av databasen, noe som vil få store konsekvenser for det. 

Da vil det ikke bli indeksert av Web of science, og det vil for eksempel ikke få beregnet sitt gjennomslag og påvirkning. Det vil være vanskeligere å søke opp artiklene. Og det vil være ødeleggende for tidsskriftets anseelse.

Se kommentar fra tidsskriftets redaktør nederst i artikkelen. 

Norsk forsker med 31 artikler 

NTNU-professor Bjørn Munro Jenssen er blant de norske forskerne som har publisert i tidsskriftet. I alt har han hatt 31 artikler her, ifølge databasen Cristin. 

Han forsker på hvordan miljøgifter påvirker dyr, og sier dette tidsskriftet passer fagfeltet hans veldig godt.

Han har litt blandede erfaringer. Har opplevd å bli refusert, noe som tyder på en reell fagfelleprosess, konstaterer han.

— Innen mitt fagområde synes jeg artiklene er gjennomgående gode. Men så er det også noen det virker som at har blitt akseptert litt for lett, sier han.

 Varslere har påvist at personer gjentatte ganger har byttet roller som artikkelforfatter og gjesteredaktør for tidsskriftets mange spesialutgaver.

For eksempel at to forskere i det ene øyeblikket samarbeider om en artikkel. På et annet tidspunkt etter har den ene på seg en redaktørhatt og godkjenner den andres artikkel for publisering, før de bytter roller igjen. 

En varsler dokumenterer at en gjesteredaktør for en spesialutgave i 2019 også var medforfatter på fem av 21 artikler i utgaven, selv om forlagets retningslinjer sier at man normalt bare kan være det på én artikkel. 

— Lettere å bli publisert 

Varslere mener sammenblandingen reiser tvil om tidsskriftets redaksjonelle uavhengighet og integritet.

I alt har det kommet kritiske kommentarer på PubPeer til over 80 av tidsskriftets artikler.

— Det er en samrøre mellom redaktører og forfattere, spesielt i disse spesialutgavene, sier Morten Oksvold.

Den tidligere kreftforskeren har i over ti år gransket artikler og tidsskrifter på fritiden, og har varslet om en rekke tidsskrifter som har endt med å bli svartelistet i Norge.

Han har også sendt en bekymringsmeldinger om dette tidsskriftet til det norske Publiseringsutvalget.

— Hva kan motivasjonen for rollebyttene være?

— Det er vel et samarbeid om å få publisert artikler på en enklere og raskere måte, for å slippe grundig fagfellevurdering, sier han.

NTNU-professor Bjørn Munro Jenssen publiserer nesten aldri i spesialutgaver. Her blir man ofte invitert til å skrive artikler.

— Det er kanskje litt lettere å få artikkelen akseptert når man blir invitert inn, sier han.

— Synes du tidsskriftet fortjener å ligge på nivå 2?

— Jeg vet ikke. Sammenlignet med en del andre tidsskrifter, er det ikke det vanskeligste å få publisert i. Generelt er det nok en del nivå 2 tidsskrifter som ikke skulle vært på nivå 2 og en del nivå 1-tidsskrifter som burde vært på nivå 2.

Det ville vært synd hvis tidsskriftet mistet godkjenningen sin, synes han. Men legger til at det er bra at det gjøres en gjennomgang av kvaliteten. 

— Hvis det skjer, kommer man til å se artiklene som er publisert der i et annet lys?

— Ja, jeg tror nok folk vil lese artiklene mer nøye, for å vurdere kvaliteten på dem selv. Men det skal du alltid gjøre, uansett hvor artikkelen er publisert.

forskningsetikk

For fem år siden vant han nobel­prisen. Nå er 13 av artiklene hans trukket

Påstand om kinesiske artikkelfabrikker

Flere varslere påstår at tidsskriftet publiserer artikler fra såkalte artikkelfabrikker som produserer og selger tvilsomme artikler. Morten Oksvold sier han også ser indikasjoner på dette.

I en kommentar til Publiseringsutvalget hevder han at tidsskriftet «massepubliserer artikler fra kinesiske artikkelmøller».

— Jeg tror det er en sammenheng mellom manipuleringen av systemet for fagfellevurdering og at tidsskriftene er infiltrert av artikkelmøller. Når du ser på innholdet i disse varslene, at noe som går igjen er at redaktører samarbeider med forfattere, er det en indikasjon på at noe er organisert, sier han.

— Det er mye rart som publiseres. En gjennomgang av enkelte artikler, indikerer at det er mye meningsløst som publiseres. Det massepubliseres artikler uten noen vitenskapelig verdi, sier han. 

— Hva synes du om at tidsskriftet er på nivå 2?

— Det er bekymringsfullt at systemet for kvalitetssikring er så dårlig, og synd at offentlige forskningsbudsjetter finansierer denne forretningsmodellen.

Han fortsetter:

 — En publikasjon koster norske skattebetalere over 40.000 kroner for å gjøre den åpen tilgjengelig. Det er helt vanvittig!

Flagget 800 artikler 

I overvåkingstjenesten «Problematic paper screener» blinker det også røde varsellamper.

Dette automatiserte verktøyet har flagget over 800 artikler i tidsskriftet, blant annet for mistenkelige formuleringer, som kan skyldes at forfatteren forsøker å omgå plagiatkontrollen, og irrelevante siteringer.

Oksvold har sendt flere bekymringsmeldinger om tidsskriftet til Publiseringsutvalget i mars i år. 

I november 2023 sendte også universitetsbibliotekar Per S. Refseth en bekymringsmelding, og pekte på at tidsskriftet de siste fire årene hadde publisert over 7000 artikler årlig.

«Hvordan kan et tidsskrift med dette publiseringsnivået være på nivå 2», spurte han.

Han fikk til svar at Publiseringsutvalget hadde diskutert tidsskriftet, og at det i samråd med publiseringskomiteen for geovitenskap, har vedtatt at tidsskriftet beholder nivå 2.

ChatGPT

To ord i artikkelen gjorde professoren mistenksom. Nå er den trukket tilbake

Slik svarer publiseringskomiteen 

Det er det nasjonale Publiseringsutvalget som avgjør hvilke tidsskrifter som skal være godkjent i Norge, og eventuelt degraderer dem. Dette gjøres i samråd med publiseringskomiteen for det aktuelle fagområdet.

Komiteleder Nestor Cardozo skriver til Khrono at anklagene mot tidsskriftet er alvorlige, og at komiteen vil undersøke saken og se om det finnes bevis som tilsier en revurdering av tidsskriftets nivå 2-status.

Tidsskriftet har vært på nivå 2 siden 2004. Han konstaterer at norske forskere publiserer fem ganger så mye i tidsskriftet nå som for fem år siden, målt i publiseringspoeng. Dette karakteriserer han som «bekymringsfullt» eller «interessant».

Komiteen vil kontakte noen av de norske forskerne som har publisert der for å samle deres erfaringer med tidsskriftets kvalitetsprosedyrer og fagfellevurderingsprosess, opplyser han.

Tidsskriftet utgis av storforlaget Elsevier.

— Som de kanskje er klar over, opplever også store forlag som Elsevier de negative virkningene av ny teknologi og artikkelfabrikker. Elsevier har forsikret oss om at de jobber for å forhindre dette, skriver Cardozo.

Slik svarer tidsskriftet 

En av tidsskriftets sjefredaktører, Damià Barceló, skriver til Khrono at de oppdaget problemer med spesialutgavene sine for noen måneder siden. De har en redaktør som skal overvåke disse, men noen artikler må ha gått under radaren hennes.

Når det gjelder påstander om at redaktører håndterte sine egne artikler, skyldtes dette en feil i forlaget Elseviers redaksjonelle styringssystem, sier han. Ifølge redaktøren vil Elsevier snart komme med en offentlig uttalelse om dette.

Han sier videre at påstanden om kinesiske artikkelfabrikker er helt ny for han. 

— De fleste artiklene våre er fra Kina, men jeg kan forsikre deg om at de blir vurdert etter de samme kriteriene som alle andre artikler.

Damià Barceló forteller at Clarivate ennå ikke gitt en fullstendig forklaring på hvorfor tidsskriftet er satt på vent.

— Vi vet at Elsevier og Clarivate diskuterer saken på høyt nivå, siden Clarivate også har satt andre Elsevier-tidsskrifter på vent.

Artikkel hevdet amuletter beskyttet mot Covid 

Dette er ikke første gang det stormer rundt Barceló og tidsskriftet.

 I 2020 publiserte tidsskriftet en svært kontroversiell artikkel som hevdet at jade-amuletter kunne beskytte mot Covid-19. Dette ble avvist som sprøyt av forskersamfunnet, og artikkelen ble trukket.

Barceló har også feilaktig oppgitt King Saud University som sin hovedarbeidsplass. Flere forskere mistenkes for å ha mottatt penger for å oppgi saudiarabiske universiteter som arbeidsplass, for at universitetene skal klatre på internasjonale rangeringer, men Barceló avviser dette.

Hvis tidsskriftet skal nedgraderes i Norge, vil det tidligst skje i 2026. At det ikke kan skje før, handler både om innebygde tregheter i systemet og at Publiseringskomiteen har besluttet å kutte antall nominasjonsmøter for å spare ressurser.

forfatterskap

Strøk stipendidat fra forfatterlista og ble felt for vitenskapelig uredelighet