Statsbudsjettet

Frykter at studie­program må legges ned. Dette betyr stats­budsjettet for sektoren

Til høsten innføres skolepenger for utenlandske studenter. Det kan føre til at studietilbud blir lagt ned, frykter kritikere. Men statsråd Ola Borten Moe avviser kritikken og kaller statsbudsjettet «solid».

Rundt halvparten av studentene på masterprogrammet i simuerling og visualisering på NTNU i Ålesund kommer fra land utenfor EU og EØS. De lærer å lage simuleringer og jobber blant annet tett mot maritim industri. Her simulerer studenten maritime operasoner på instituttets «simuleringsteater». I Ålesund ønsker de seg bedre tid til omstillingen og eventuelle kompenserende tiltak, for eksempel stipend til studenter med svak økonomi.
Rundt halvparten av studentene på masterprogrammet i simuerling og visualisering på NTNU i Ålesund kommer fra land utenfor EU og EØS. De lærer å lage simuleringer og jobber blant annet tett mot maritim industri. Her simulerer studenten maritime operasoner på instituttets «simuleringsteater». I Ålesund ønsker de seg bedre tid til omstillingen og eventuelle kompenserende tiltak, for eksempel stipend til studenter med svak økonomi.
Publisert Oppdatert

— Enten må vi legge ned programmet, eller så må vi finne en annen profil og endre studiet så vi kan rekruttere annerledes, sier Ottar Osen.

Han er nestleder ved institutt for IKT og realfag ved NTNU i Ålesund. På masterprogrammet deres i simulering og visualisering må de nemlig fra høsten kreve skolepenger fra studentene utenfor EU og EØS. Det kan bety kroken på døra for programmet.

— Jeg vet ikke nøyaktig mange studenter du må ha på et studieprogram. Men jeg har inntrykk av at de fleste har minst 20. Nå ligger vi i nærheten av den grensen. Og når mer enn halvparten kommer fra utlandet, så skjønner vi at det egentlig ikke er liv laga på sikt, sier Osen.

Frykter negative konsekvenser

Tirsdag ble SV og regjeringspartiene enige om statsbudsjettet for 2023. Da ble regjeringens sterkt kritiserte forslag om å innføre skolepenger for studenter fra utenfor EU og EØS vedtatt. Motstandere av skolepenger hadde håpet SV skulle klare å reversere forslaget, men det skjedde altså ikke.

Det er universitetene og høgskolene selv som vil få ansvar for å prise studiene, og de skal minimum kreve skolepenger som dekker kostnadene. Kunnskapsdepartementet har anslått at snittprisen blir rundt 135.000 kroner per student.

I tillegg er det blant annet bestemt at studiestøtten skal økes, at Forskningsrådet får betydelige kutt og å opprette 70 nye studieplasser. Se oversikt lenger nede i saken.

Søknadsfrist nå

Allerede i dag, 1. desember, er søknadsfristen for folk utenfor EU og EØS som vil studere i Norge til høsten. Men de vet ennå ikke hva de må betale i skolepenger.

— Statsråden har lagt opp til at dette skal skje fryktelig fort. Det skaper mye usikkerhet, for vi vet ikke hva en slik studieplass koster, sier Osen i Ålesund.

Der frykter de at skolepenger vil få svært negative konsekvenser for små mindre campuser med mange utenlandske studenter.

— Man kan se for seg at en del av masterprogrammene utenfor de store byene blir lagt ned. Da forsvinner også rekrutteringen til ph.d.-programmer, som også vil forsvinne. En kan se for seg en massiv sentralisering av disse utdanningene, sier Øivind Strand, som er nestleder ved NTNUs Institutt for internasjonal forretningsdrift i Ålesund.

Her er noen av de andre hovedpunktene i neste års statsbudsjett for forsknings- og høyere utdanningssektoren:

Forskningsrådet må nedbemanne

Regjeringen foreslo 62,8 millioner kroner mindre til drift av Forskningsrådet, og dette ble ikke endret i budsjettforliket. Det innebærer at Forskningsrådet må kutte mellom 80 og 100 årsverk, ifølge egne beregninger.

Alle ansatte kan søke om sluttpakker, og det er ikke bestemt hvilke stillinger og funksjoner som skal vekk. Tillitsvalgte har sagt det kan føre til lengre saksbehandlings­tid og dårligere oppfølging av forsknings­miljøene.

Derimot kom statsråd Ola Borten Moe (Sp) med en gladnyhet forrige fredag. I nysalderingen av inneværende års statsbudsjett har regjeringen funnet 1,64 milliarder kroner til forskning. Ifølge statsråden innebærer dette at Forskningsrådets gjeld kan slettes, økonomien kommer i balanse og det blir utlysning og tildeling av fri prosjektstøtte til unge forskertalenter (Fripro) i 2023.

Studiestøtten øker

I forliket ble partene enige om å øke studiestøtten mer enn det regjeringen opprinnelig foreslo.

I utgangspunktet skulle studentene få 11.7171 kroner i måneden i basislån neste år, noe som tilsvarer 128.887 kroner i året. Dette innebar en økning på 85,3 millioner kroner fra i år, men økningen er lavere enn den ventede prisveksten.

SV og regjeringspartiene ble enige om å øke studiestøtten med 307 millioner kroner. Det betyr at studiestøtta øker med sju prosent i 2023, og vil bety 9022 kroner mer til studentene i året, eller 820 kroner mer i måneden.

Mindre til å studere i utlandet

Det er ikke bare utenlandske studenter som kommer til Norge som får svi. Også norske studenter som vil reise ut, vil merke kutt fra regjeringen.

I dag kan de som trenger støtte til skolepenger til bachelorutdanning, få litt over 36 000 kroner i stipend, og de på master og ph.d. litt over 50 000. Dette blir nå redusert til 29 000 kroner uansett grad.

Kutter i studentvelferd

Heller ikke det foreslåtte kuttet i studentvelferd blir reversert.

Det er satt av 81,8 millioner kroner til posten studentvelferd, som er 25 millioner mindre enn i 2022.

Det som kuttes, er midler til frivillighet, helse, barnehage — ja, alt annet enn bolig som samskipnadene tilbyr.

Nokut får kutt

Driftsbudsjettet til direktoratet Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) reduseres med 50 millioner kroner. Kuttet kommer fordi Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) skal overta ansvaret deres for godkjenning av utenlandsk utdanning.

Direktør Kristin Vinje har varslet at kuttet vil gå ut over Nokuts evne til å behandle søknader om studieprogram og institusjonsakkrediteringer for universiteter og høgskoler.

Dessuten kommer det til å bli kø av søkere som vil bli fagskoler, tror hun.

Studieplasser

Totalt kommer det 70 nye studieplasser. 30 går til medisin ved Universitetet i Tromsø, 40 studieplasser går til det som kalles nukleære fag.

Studieplassene til nukleære fag (atomforskning mv.) er likt fordelt mellom Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Derimot blir såkalte nye LIS1-stillinger (leger i spesialisering del 1), som tidligere ble kalt turnustjeneste, halvert. Regjeringen foreslo opprinnelig å opprette 62 nye LIS1-stillinger. Dette er nå redusert til 31 nye stillinger, til tross for at flere hundre ferdigutdannede leger står i kø for å få plass.

Teknisk sett får man autorisasjon som lege når man uteksamineres fra studiet, men i realiteten blir muligheten til å praktisere sterkt redusert uten å gå gjennom spesialiseringsprogrammet.

I forrige statsbudsjett økte man med 62 plasser, mens dette nå er redusert til 31. Disse 31 stillingene var allerede er fordelt til sykehus rundt om i landet, og mange allerede har begynt ansettelsesprosesser. Nå må dette legges på is.

ABE-kutt erstattes av nytt kutt

Det såkalte ABE-kuttet, eller avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, har gitt årlige flate budsjettkutt til universiteter og høgskoler på mellom 0,5 og 0,8 prosent. På statsbudsjettet for 2023 er den omstridte ordningen skrotet. Men den er erstattet av et like stort kutt for universiteter og høgskoler: Inndekning til satsinger.

Midlene som inndras vil Kunnskapsdepartementet bruke til nye satsinger og omprioriteringer innenfor høyere utdannings- og forskningssektoren.

Kuttet er fordelt «pro rata» på universiteter og høgskoler, altså forholdsmessig etter bevilgningens størrelse.

— Det blir det samme kuttet, bare i en ny innpakning, uttalte økonomi- og campusdirektør Kjetil Hellang ved Universitetet i Agder (UiA) da budsjettforslaget ble lagt fram.

Griegakademiet på statsbudsjettet

Universitet i Bergen (UiB) har jobbet lenge med, og brukt 32 millioner kroner på, nybygg for Griegakademiet. Men i oktober ringte statsråd Ola Borten Moe til rektor Margareth Hagen og sa stopp.

I budsjettforliket ber imidlertid regjeringspartiene og SV regjeringen legge til rette for at arbeidet med forprosjekt for nytt bygg fortsetter. De har derimot ikke satt av penger til dette.

— Det hadde vi heller ikke ventet. Det viktigste er at prosjektet ligger inne, at Kunnskapsdepartementet har ansvaret og at byggekranene kan rigges i Bergen, sa rektor Margareth Hagen til Khrono tirsdag.

— Upløyd mark

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) kaller statsbudsjettet «solid».

– Vi har ryddet opp i Forskningsrådet og satt punktum der. Vi klarer å få plass en realvekst for universitet- og høgskolesektoren. Vi kommer til å få fart på studentboligbyggingen. Der ligger det et betydelig ansvar hos samskipnadene om å få opp farten, men også å holde kostnadene til husleie ned. Forliket har gitt en historisk økning i studiestøtte og lån. Det har blitt levert veldig godt, sier statsråden i sin konklusjon til Khrono.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe kaller statsbudsjettet solid.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe kaller statsbudsjettet solid.

Forslaget om studieavgift for utenlandsstudenter er på høring, med frist 7. desember. Borten Moe forklarer at det utover våren skal jobbes fram en forskrift og en lovproposisjon som må gjennom Stortinget.

– Dette er upløyd mark i norsk kontekst, men som jeg mener bør gi rike muligheter for vår universitet- og høgskolesektor. Høykvalitetsutdanning er et internasjonalt marked med til dels svært høy betalingsvilje. Vi har brukt enorme summer på internasjonalisering for å øke kvaliteten i mange, mange år. Nå får vi en slags test på om attraktiviteten er der. Det skal bli spennende å følge med på, sier han.

– Kan det være aktuelt å avvikle studieavgiften hvis den ikke har effekten dere tror?

– Nei, nå vi må kjøre dette her. Jeg har tidligere varslet at det kan være aktuelt med ulike stipendordninger, som er avhengig av hvordan det her slår ut. For det vet jo ingen. Men er våre institusjoner så gode som de sier at de er, bør ikke det være et problem.

Gir skryt til Forskningsrådet

Studentene ved Universitetet i Oslo, Bergen og ved Arkitektur- og designhøgskolen har den siste uka vendt Borten Moe ryggen og erklært ham «persona non grata» gjennom vedtak i sine studentparlament.

– Studentene fikk økt studiestøtten med 7 prosent. Forventer du at studentene vil være noe mer fornøyd med deg etter dette?

– Det er i hvert fall en samlet regjeringen, med SV, som gir studentene en prosentvis økning i kjøpekraft som ingen andre grupper i samfunnet er i nærheten av. Om det gjør dem fornøyd, er ikke det samme. Det må du nesten spørre dem om. Jeg tror norske studenter kommer til å jobbe akkurat like mye som før på tross av denne økning i lån og stipend.

Borten Moe trekker også fram de 1,64 milliarder regjeringen fant til Forskningsrådet i nysalderingen av inneværende års statsbudsjett.

— De siste ukene har vi fått lagt på plass veldig viktige brikker for en samlet sektor. Det viktigste var det punktumet vi fikk satt for opprydding i Forskningsrådet. Det gir ro og forutsigbarhet. Jeg er veldig glad for at det er på plass. En ting er å konstatere et problem, noe annet er å faktisk rydde opp.

Han skryter av Forskningsrådet og det nye styret.

– Vi har jobbet tett og godt i det halvåret. Man har klart å ta kontroll og skape tillit rundt økonomien og virksomhetsstyring i Forskningsrådet. Man har tatt ned aktiviteten slik at den er i tråd med bevilgningene Stortinget gir. Og så stryker vi siste del av gjelden. Så kan det være greit å minne om at diskusjonene vi hadde innledningsvis, om dette er et problem, det anser jeg som tilbakelagt og et avsluttet kapittel. Dette var et kjempeproblem og noe vi var nødt til å ta tak i, sier Borten Moe.

Powered by Labrador CMS