budsjett

Regjeringen vil slutte å øremerke midler til stipendiater og postdoktorer

Forsker mener regjeringen med dette ønsker å bremse forskerrekrutteringen, mens Forskerforbundets leder mener utilsiktede kutt i framtiden er en fare.

— Her kommer jo forslaget først, og så må vi ta en debatt etterpå, sier leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind. Hun er overrasket over forslaget fra regjeringen.
Amanda Schei
Tekst: Amanda Schei
Publisert Sist oppdatert

Som Forskerforum skrev tirsdag foreslår regjeringen i statsbudsjetter for 2023 å slutte å øremerke midler til rekrutteringsstillinger når de fordeler penger til universiteter og høgskoler.

Regjeringen har øremerket penger til stipendiat- og postdoktorstillinger ved universiteter og høgskoler helt siden 2003.

Seniorforsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), Espen Solberg mener konsekvensene av denne endringen kan bli store.

Han tror målet er å redusere antall nye stipendiater og postdoktorstillinger.

— Det er ganske tydelig at regjeringen ser behov for å bremse forskerrekrutteringen og dermed få ned både midlertidighet og antall søknader til Forskningsrådet, sier Solberg til Forskerforum.

Flere rektorer ser med interesse på forslaget

De øremerkede midlene til utdanning av stipendiater og postdoktorstillinger har tilført universiteter og høgskoler 2,8 milliarder kroner siden 2003, skriver Forskerforum. I 2022-budsjett er det for eksempel øremerket 338 millioner kroner til 250 nye rekrutteringsstillinger i satsingsområdet Utdanningsløftet alene.

I budsjettforslaget begrunner regjeringen forslaget med at den vil gi universiteter og høgskoler mer handlingsrom, og viser til tillitsreformen.

Flere rektorer og prorektorer fagbladet har snakket med, Universitetet i Bergens Margareth Hagen, UiTs Camilla Brekke og Universitetet i Stavangers Merete Vadla Madland, mener også at det kan være positivt med mer selvstyring over eget budsjett.

Risikerer utilsiktede kutt

Leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, sier til Khrono at dette forslaget kom veldig overraskende på mange.

— Denne typen endringer pleier ofte å komme som et svar på et behov fra sektoren. Her kommer jo forslaget først, og så må vi ta en debatt etterpå. Derfor har vi enda ikke landet på et tydelig standpunkt om dette, sier hun.

Likevel ser Lind noen tydelige argumenter både for og mot dette grepet:

— Det kan gi utdanningsinstitusjonene mer autonomi til å opprette stillinger slik det passer best for dem. Det kan gi dem anledning til å opprette flere kombinerte stillinger, som vi vet er en mangelvare mange steder. Det kan også potensielt gjøre noe med flaskehalsen når det gjelder midlertidig ansatte.

Lind trekker fram at postdoktorgruppen har vokst ti ganger raskere enn førsteamanuensisgruppen de siste årene.

— Så dette kan potensielt gi institusjonene et handlingsrom til å legge til rette for bedre karriereveier for deres unge talenter, sier hun.

På den andre siden:

— Hvem skal ha et nasjonalt ansvar for doktorgradsutdanning i Norge? 80 prosent av de som tar ph.d. fortsetter ikke i akademia, men tar med seg kompetansen videre. Det er viktig. Det er en fare for at fjerning av øremerkede midler gjør at vi ikke får utdannet nok generell kompetanse som samfunnet trenger, sier hun.

Lind trekker fram en annen bekymring: Det var et stramt statsbudsjett i år. Statsbudsjettene kan bli enda stramme i flere år framover.

— Man risikerer at kutt i rammen til universiteter og høgskoler i framtiden, vil spise av midlene til denne gruppen, uten at det er tilsiktet, sier hun.


Stipendiatorganisasjonen frykter de vil bli færre

Leder av Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN), Nicolas Gibney, er bekymret for at hvis man slutter å øremerke midler til postdoktorer og stipendiater, vil det etter hvert føre til færre slike stillinger.

Leder av Stipendiatorganisasjonene i Norge, Nicolas Gibney

— Med tanke på inflasjonen nå, og faren for strammere budsjetter i framtiden, kan denne endringen potensielt føre til noen kortsiktige beslutninger. Det er åpenbart en fare for at universitetene og høgskolene bestemmer seg for å bruke noen av de frigjorte midlene på andre ting enn rekrutteringsstillinger, sier han til Khrono.

Gibney peker på at antall stipendiater og postdoktorer har økt fra 2500 til 8000 de siste 20 årene.

— Det tok altså 20 år. Det er mye lettere å opprettholde noe, enn å kutte noe ned og så bygge det opp igjen. Jeg mener det vil være skadelig for norsk akademia å kutte i antall rekrutteringsstillinger. Det kan ta lang tid å rette opp igjen i det, sier han.

Et lavere antall rekrutteringsstillinger kan også påvirke kvaliteten på undervisning og forskning i framtiden, sier Gibney.

— Man reduserer da antallet mennesker som får forskerutdanning i Norge, og det kan ha sine konsekvenser, sier han.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i Kunnskapsdepartementet skriver i en e-post til Forskerforum at fjerning av øremerking av rekrutteringsstillinger er et av flere tiltak i regjeringens tillitsreform. Det skal gi universiteter og høgskoler mer frihet.

— Målet er å gi dem mer handlingsrom til selv å vurdere og ha en mer målrettet rekrutterings- og karrierepolitikk for å utvikle fagmiljøene sine, skriver Løkensgard Hoel.

nicolas gibney guro elisabeth lind espen solberg nifu øremerkede midler stipendiater og postdoktorer rekrutteringsstillinger nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS