Karakterer

To av tre jusstudenter ønsker flere vurderingsformer enn skoleeksamen

Juridisk studentutvalg ønsker mer debatt rundt eksamensformene, og vil arrangere debatter utover høsten med fagansvarlige og studenter.

Det juridiske fakultet i Oslo.
Det juridiske fakultet i Oslo.
Publisert Oppdatert

En undersøkelse gjennomført av Senter for erfaringsbasert juridisk læring (CELL) og Juridisk studentutvalg (JSU) viser at to av tre studenter på Det juridiske fakultet i Oslo ønsker andre vurderingsformer enn hjemmeeksamen.

Det skriver Universitas, som har intervjuet to jusstudenter, Jørgen Borchgrevink og Jon Eskil Kindberg, i forbindelse med sin omtale av undersøkelsen.

De to studentene er inne i sitt andre og tredje år på jussutdanningen, og reagerer på eksamenssystemet, der de fleste semestrene karaktersettes med kun én eller to karakterer.

Lang debatt

Debatten rundt eksamensformer på jussutdanningen er langt ifra fersk.

  • I 2020 la Aune-utvalet fram forslag til en endret karakterskala i sin innstilling til ny universitets- og høgskolelov. Forslaget ble ikke tatt med i loven.
  • Tilbake i 2018 skrev Khrono blant annet om felles tiltak for å dempe karakterpresset. Særlig på de juridiske fakultetene har diskusjonen om karakterjag og krav om endringer blusset opp med jevne mellomrom de siste årene.
  • I 2019 innførte både Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen endringer i eksamens- og vurderingsformene. For enkelte deler av studiet ble den tradisjonelle karakteren erstattet med bestått/ikke bestått.

Undersøkelsen som nå er gjennomført blant jusstudentene i Oslo viser at mange ønsker seg mer varierte former for vurdering.

— Kanskje er det ekstra vanskelig

Det er problematisk at én eksamen skal stå for 30 studiepoeng, mener Jørgen Borchgrevink.

— Kanskje er det ekstra vanskelig på jussen fordi det er et så sterkt karakterpress. Det kommer kanskje både fra arbeidslivet og spesielt studentene. Da blir det også mye mer stressende å ha en så stor og viktig eksamen på slutten av semesteret, sier han til Universitas.

Borchgrevink får støtte fra Kindberg, som peker på at én eksamen på seks timer ikke gir studentene muligheten til å vise alt man har lært.

— Man blir testet i en liten del av det man egentlig har gjennomarbeidet i løpet av et semester, sier Kindberg.

Få ønsker kun skoleeksamen

Undersøkelsen om eksamensformer ble gjennomført i vår med over 300 respondenter. I tillegg til ovennevnte funn viste undersøkelsen at 60 prosent av studentene ønsket flere hjemmeeksamener og praktiske vurderingsformer, ifølge Universitas.

Et annet funn var at én av fire studenter ønsket å bli vurdert gjennom en avsluttende prøve. 12 prosent ønsket kun skoleeksamen, mens tre av fire ønsket forskjellige kombinasjoner om eksamensformer.

Ifølge studiedekan ved Rettsvitenskap, Marianne Jenum Hotvedt, er det opp til programrådet å vurdere hvilke eksamensformer som er gjeldende.

Semesteroppgaven vurderes i dag med godkjent/ikke godkjent, og ingen bokstavkarakter, noe de to studentene også synes er merkelig.

JSU skal arrangere debatter

Leder i Juridisk studentutvalg, Sander Bøe, vil ikke gjeninnføre bokstavkarakteren på semesteroppgaven.

— Det sterkeste argumentet mot å gjeninnføre karakter på semesteroppgaven var at det fjerner fokus fra resten av pensum, sier Bøe til Universitas.

Til tross for at JSU stemte ned forslag om gjeninnføring av bokstavkarakter på semesteroppgaven, ønsker Bøe mer debatt rundt eksamensformene.

JSU har fått innvilget ressurser til å arrangere debatter utover høsten med fagansvarlige og studenter på fakultetet, skriver Universitas.

Jusstudentene er ikke de eneste som har tatt karakterdebatten. I 2019 tok dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved UiB til orde for å diskutere avskaffelse av karakterer som vurderingsform generelt.

Stress og press

Begrunnelsen var at press og stress tar oppmerksomheten bort fra selve læringen. Han viste blant annet til økningen i psykiske problemer blant studentene som ble dokumentert i SHoT-undersøkelsen (studentenes helse- og trivselsundersøkelse) i 2018.

I 2022 viste tilsvarende undersøkelse en ytterligere forverring av disse problemene de siste fire årene.

UiB-professor Christian Jørgensen er kritisk til dagens vurderingsformer.
UiB-professor Christian Jørgensen er kritisk til dagens vurderingsformer.

— Universitetssystemet er utrolig konservativt. Vi er jo gamlinger vi som underviser her. Men folk ler ikke lenger når jeg foreslår å erstatte karakterer med formative vurderinger, sier professor i biologi ved UiB, Christian Jørgensen, til Khrono.

Han er en av dem som har engasjert seg sterkest for innføre alternative vurderingsformer til tradisjonelle eksamenener og karakterer. Selv om systemendringene så langt er marginale, tror han diskusjonen i seg selv er med på påvirke undervisningsmiljøene.

— Mitt inntrykk er at den del miljøer har skarpere fokus på læring for eksempel gjennom dialog og hyppigere innleveringer, sier Jørgensen.

Powered by Labrador CMS