NTNU
Tjora kritisk til dekan og rektors «tette relasjoner»
En rapport om situasjonen ved de nye historiske instituttene ved NTNU blir møtt med kritikk. Aksel Tjora mener den tette relasjonen mellom rektor Anne Borg og dekan Anne Kristine Børresen er kritikkverdig.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Jeg blir ikke overbevist av dokumentet. Jeg synes det er preget av svada og lederspråk.
Professor og styremedlem for vitenskapelige ansatte, Aksel Tjora, var ikke nådig i sin dom over en rapport som ble lagt fram på torsdagens styremøte ved NTNU.
Rapporten skulle gi styret en oversikt over situasjonen ved de mye omtalte historieinstituttene ved Det humanistiske fakultet, Institutt for moderne samfunnshistorie og Institutt for historiske og klassiske studier. Instituttene ble som kjent opprettet etter at det gamle Institutt for historiske studier ble delt i to etter langvarige konflikter.
— Jeg leser dette som en slags historiefortelling. Dokumentet er lite konkret, som forteller en slags historie som skal overbevise styret og andre om at dette går greit. Men dette dokumentet overbeviser ikke meg om at ting går greit, sa Tjora.
Annonse
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-
— Tette relasjoner
Tjora problematiserte rollen til dekan ved Det humanistiske fakultet, Anne Kristine Børresen.
— Det er noe trøblete med relasjoner og posisjoner. Anne Kristine Børresen har hele tiden vært en part i saken og er også saksbehandler i dokumentet. Det henger ikke på greip, rett og slett, sa Tjora.
— Kan man har tillit på tvers av alle de ansatte hvis du åpenbart har vært en part i konflikten preget av mistillit? Jeg klarer ikke å se hvordan man skal klare å gjenopprette tillit på tvers av de to instituttene uten å ha frigjort dette gjenopprettingsprosjektet fra dem som allerede har vært en part i saken.
Tjora trakk også fram forholdet mellom dekan Børresen og rektor Anne Borg.
— Jeg ble fortalt om den tette relasjonen mellom Anne Borg og Anne Kristine Børresen, der Borg har vært mentor for Børresen. Det er tette relasjoner mange veier her. Jeg er ganske oppgitt over at man ikke klarer å løsrive dette gjenopprettingsprosjektet.
Borg var Børresens mentor
Anne Borg forklarte i etterkant at hun hadde vært mentor for Børresen tidlig på 2000-tallet.
— Det betyr ikke at det påvirker meg i denne saken her, sa hun.
Khrono har skrevet om relasjonen tidligere, i en sak fra 2019. Allerede i et intervju med Universitetsavisa (2004) fortalte Børresen om at Anne Borg hadde vært mentoren hennes, og at Borg var en av Børresens store forbilder.
I 2019 ble saken aktualisert ved at daværende styreleder, Svein Richard Brandtzæg, i et styremøte åpent kritiserte NTNU-ledelsens konflikthåndtering, blant annet i saken om historieinstituttene. Kritikken rammet både Anne Kristine Børresen og Anne Borg som begge hadde vært en del av daværende rektor Gunnar Bovims ledergruppe siden 2013.
Borg full tillit til Børresen
Daværende konstituerte rektor Anne Borg hadde siden september 2019 hatt det formelle ansvaret for å gjenopprette et forsvarlig arbeidsmiljø. Hun delegerte imidlertid ansvaret blant annet for å rekruttere nye instituttledere, til dekan Anne Kristine Børresen. Børresen er både tidligere ansatt ved probleminstituttet og hadde de siste seks (fram til 2019) som dekan, vært midt oppi konfliktene. Flere ansatte hadde ikke tillit til henne.
Men rektor Borg understreket til Universitetsavisa at hun hadde full tillit til dekan Børresen, og Børresen lovte den gang å jobbe for å gjenreise tilliten i hele historiemiljøet.
— Jeg har tillit fra rektor. Jeg opplever også tillit fra mange av medarbeiderne på tidligere IHS. Så er det ingen tvil om at det også finnes medarbeidere som ikke har tillit til meg. Den må jeg via ulike prosesser sammen med ledelsen ved de to nye instituttene jobbe for å etablere på nytt, sa Børresen til Khrono den gangen.
Også styrerepresentant Kristin Melum Eide stilte i torsdagens styremøte spørsmål ved tilliten de ansatte ved de to nye instituttene har til ledelsen.
— Dersom dere føler at dere ikke har det, er dere de rette til å gjøre denne prosessen? Burde man hente inn noen andre?
Ekstern styrerepresentant Nina Refseth spurte om ledelsen opplever at de ansatte ønsker at dette skal gå bra.
«Strekk i laget»
Dekan Anne Kristine Børresen forklarte at «det er strekk i laget».
— En ting er hva vi oppnår i ledergruppa, men det er strekk i laget. Det er en lang vei å gå, og vi har ingen diskusjoner om sammenslåing på nåværende tidspunkt. Vi opplever at vi har klart å ta de første skrittene. Til Aksel vil jeg si at det er absolutt ikke vår intensjon å lage et dokument som er optimistisk i grunntonen, og som overbeviser styret om at det går bra.
Børresen påpekte at det i starten av gjenopprettingsarbeidet var en idé om å la en prosjektleder lede arbeidet i stedet for dekanen.
— Det fant vi ikke. Jeg hører at det stilles spørsmål ved meg og min rolle. Jeg tenker at det er viktig at dette prosjektet er forankret i linja, fordi det er så mange beslutninger som skal tas. Jeg tenker at det ville blitt tungvint for en prosjektleder, men det betinger at jeg ikke skygger for mye for prosjektet, sa dekan Børresen i styremøtet torsdag 11.mars 2021.
— Gruer seg ikke lenger til å gå på jobb
Organisasjonsdirektør Ida Munkeby kommenterte også rapporten.
— Vi har forsøkt å belyse i denne saken at dette et møysommelig arbeid der mye er skjørt. Det er mye som tar tid og det må det gjøre når en arbeidsmiljøkonflikt av en slik kompleksitet skal komme på rett spor igjen.
Til slutt fikk de to nye instituttlederne, Karl Erik Haug og Jan Frode Hatlen, ordet.
— Jeg opplever stemningen blant ansatte som veldig bra. Min rolle er å være en buffer mellom instituttene og mellom fakultet og institutt. Min oppgave er å sørge for at de ansatte har et fungerende arbeidsmiljø slik at de kan ha fokus på undervisning og forskning. Jeg opplever at jeg har fått til det. Det er ro. Det er ikke lenger slik at man gruer seg til å gå på jobb, sa leder av Institutt for moderne samfunnshistorie , Karl Erik Haug.
