Bøter for feil bruk av «professor»

I et strengt brev som ble sendt til alle universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter i sommer skjerper Kunnskapsdepartementet inn bruken av tittelen professor.

I brevet står det at den som misbruker tittelen, enten det er forsettlig eller uaktsomt, kan straffes med bøter. Det gjelder også hvis «professor» er en del av en tittel, for eksempel forskningsprofessor.

Se også: Her er brevet fra departementet

Nei til forskningsprofessor

Bakgrunnen for brevet er at departementet har sett at ansatte ved universiteter, høgskoler og institutter kaller seg forskningsprofessor, selv om de ikke er ansatt som professorer.

— Vi ble kjent med at ansatte ved enkelte institusjoner lot seg intervjue som forskningsprofessorer, selv om de ikke har rett til å bruke professor-tittelen, og synes at det er fornuftig å minne dem om at dette er en beskyttet tittel. Her opptrer departementet i rollen som forvalter av universitets- og høyskoleloven, sier statssekretær Bjørn Haugstad til Khrono.

De som har benyttet tittelen forskningsprofessor er i hovedsak forsker 1, det vil si at de har kompetanse på nivå med en professor og er ansatt ved forskningsinstitutter . På engelsk brukes ofte tittelen «research professor» for disse.

NUPI endrer praksis

Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) er en av dem som har brukt tittelen forskningsprofessor, både på norsk og engelsk.

Kommunikasjonssjef Åsmund Weltzien på NUPI, opplyser at instituttet har endret på dette etter at brevet fra Kunnskapsdepartementet kom i sommer.

— Vi brukte forskningsprofessor som tittel på forsker 1, som har kompetanse tilsvarende professor. Men vi har endret på dette nå. Det er helt greit for oss, sier han.

Professor er vernet tittel

I brevet gjør Kunnskapsdepartementet klart at det kun er to måter man kan bli professor på i Norge: Enten ved at blir ansatt i et professorat eller ved at man rykker opp til professor fra stilling som førsteamanuensis.

Videre gjør departementet oppmerksom på at tittelen professor er vernet, ifølge universitets- og høgskoleloven. Dette gjelder også hvis professor er en del av tittelen eller stillingsbetegnelsen.

Det er bare hvis man er ansatt som professor ved et universitet eller en høgskole som er akkreditert at man kan kalle seg professor, alternativt om man har hatt en professorstilling i minst 10 år eller blir pensjonert fra en slik stilling.

Dermed kan ikke ansatte på forskningsinstitutter kalle seg professor, med mindre de har vært professor på universitet eller høgskole i minst ti år.

Næringsprofessorer ved UiT

Ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, er det nylig ansatt ni såkalte næringsprofessorer, eller industriprofessorer. Det skjer gjennom Forskningsrådets VRI-prosjekt, som skal gjøre det mulig at bedriftsledere med spesiell erfaring og kompetanse kan engasjeres i professor II-stillinger.

Hensikten er å gjøre forskningsmiljøene mer næringsorienterte og samtidig gi næringslivet økt kunnskap om hvordan forskning kan bidra til verdiskapning i bedriftene.

Nå er det tvilsomt om Universitetet i Tromsø kan fortsette å kalle disse bedriftslederne for næringsprofessorer.

— Vi er kjent med den innskjerpingen Kunnskapsdepartementet har gjort, og er i ferd med å se på det, er alt kommunikasjonsdirektør Asbjørn Bartnes ved UiT vil si om saken.

Greit med engelsk

Et par dager etter det strenge brevet fra departementet kom, henvendte NIFU  (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) seg til departementet og spurte om det er greit å bruke den engelske versjonen «research professor» i internasjonal kommunikasjon. Begrunnelsen var at forsker 1 er vanskelig å kommunisere internasjonalt.

Nå har departementet svart, og konklusjonen er at restriksjonene på bruk av professortittelen bare gjelder i Norge. I engelskspråklig sammenheng er det greit med «research professor».

«Tittelen kan dermed brukes på engelskspråklige, men ikke på norskspråklige nettsider», står det i brevet.

Bjørn Haugstad ser at det er et poeng at det er vanskelig å kommunisere forsker 1 på engelsk.

— Vi forstår det og har valgt å si at det er greit å bruke den engelske versjonen av tittelen i en engelskspråklig sammenheng, sier han.

Går gjennom bruken

NIFU har ikke brukt tittelen forskningsprofessor, men den engelske versjonen research professor brukes som engelsk oversettelse av forsker 1.

Direktør Sveinung Skule (bildet under) sier at NIFUs praksis er helt i tråd med departementets lovtolkning, også når det gjelder nettsidene, men at de for sikkerhets skyld går gjennom nettsidene sine for å sikre at ikke den engelske tittelen forekommer noe sted på norske nettsider.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Vi forholder oss selvsagt til det departementet sier om bruken av tittelen, og det er helt greit for oss, sier han.

Skule sier at det har skjedd at deres forskere har hatt dobbel tittel forsker 1/research professor i signaturen på sine eposter, og at han ikke kan utelukke at dette kan ha ført til at tittelen er blitt oversatt til forskningsprofessor når de er blitt intervjuet i media.

— Vi sender nå en epost til våre Forsker 1 for å sikre at de har høy bevissthet om at den engelske tittelen research professor ikke brukes i norskspråklig sammenheng, sier han.

Må passe bedre på

I brevet ber departementet både forskerne og institusjonene om å passe bedre på at de ikke feilaktig kaller seg professor.

«Departementet har merket seg at det ofte oppstår problemer med bruk av professortittel og at for eksempel forskere blir intervjuet i media med denne tittelen. Dette viser at man må være ytterst forsiktig i sin tittelanvendelse, og vi oppfordrer både institusjoner og enkeltpersoner om å sikre seg at deres tittel blir korrekt kommunisert, og at feilaktig bruk korrigeres», står det.

Leder av Forskerforbundet, professor Petter Aaslestad, har merket seg departementets innskjerping av tittelen professor.

— Jeg er glad for at departementet passer på at tittelen blir brukt riktig og i tråd med universitets- og høyskoleloven, sier han.

Rice vil ha flere professorer

Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus skulle gjerne sett at forskere ved høgskolens forskningsinstitutter ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA), heller kunne kvalifisert seg som professor.

Det gjelder forskere som er på et kompetansenivå som kan sammenlignes med professor. Dette tok kan opp på et styremøte på høgskolen før sommeren.

— Men det pedagogiske kravet for å kunne få professortittel må også tilfredsstilles, og det er blant annet derfor jeg håper vi snart finner gode løsninger slik at forskere på SVA, med minimale byråkratiske utfordringer, kan delta i HiOAs utdanningsprogrammer, sier han.

SVA i utdanningene

Mer bruk av forskerne på SVA (Senter for velferds- og arbeidslivsforskning) i utdanningene er dessuten noe HiOA nylig er pålagt av departementet, går det fram av tilbakemeldingen etter etatstyringsmøtet som HiOA var innkalt til i departementet på forsommeren. 

Det heter det blant annet: «Det er særlig viktig at profesjonsutdanningene sikres forankring i aktive forskningsmiljøer. Det vil derfor være viktig at også SVAinstituttene kan bidra med faglige ressurser i utdanningsprogrammene».

Les også: HiOA må bli bedre på (minst) 4 områder