Tilliten til forskning er under press

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi har nylig vært vitne til at kostholdsråd utarbeidet av forskere trekkes i tvil av ledende politikere. Saken har vært diskutert både i mediene og på Stortinget. Det handler om råd fra en ekspertgruppe nedsatt av Nordisk ministerråd, og som er basert på forskning. Landbruks- og matminister Sandra Borch har uttalt at hun var «veldig skeptisk til prosessen», og hun har kritisert forskerne for å polarisere debatten når de formidler råd om hvor mange gram kjøtt man bør spise per uke. Jenny Klinge (Sp) har uttalt at arbeidsgruppen ikke består av eksperter på bærekraftig matproduksjon i Norge. Slike uttalelser bygger ikke opp om troverdigheten til denne forskningen, men er tvert imot med på å bagatellisere den.

Debatt ● Rasmus E. Benestad

Har vi tilstrekkelig med vitenskapelige diskusjoner der ulike oppfatninger og tolkninger brynes mot hverandre?

Tillit til forskning og akademisk frihet står høyt på dagsorden i det viktigste forskningspolitiske dokumentet i Norge, Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Her understrekes blant annet betydningen av ansvarlig bruk av forskning: «Hvordan forskningen blir brukt av for eksempel politiske myndigheter, mediene og næringslivet, har også stor betydning for tilliten.»

Det er bra at dette anerkjennes av politiske ledelse, men gode intensjoner må også følges opp i praksis. Det alvorlige bakteppet er at tilliten til forskning er skjør på felt som er politiserte og kontroversielle, som menneskeskapte klimaendringer, kjønnsidentitet og ernæring, når den interagerer tett med myndigheter, oppdragsgivere eller eksterne interessenter, og når den er finansiert av aktører som har egeninteresser knyttet til forskningens resultater, ifølge en rapport fra OsloMet som ble lansert i fjor. Dette kjenner vi godt til i De nasjonale forskningsetiske komiteene. Her har vi sett mange eksempler på at det stilles spørsmål ved troverdigheten til forskning når forskningen er kjennetegnet av mulige interessekonflikter.

Debatt ● helene ingierd

Når åpenhet truer forskningens integritet

Samtidig vet vi at den akademiske friheten er under sterkt angrep i mange europeiske land og svekkes gradvis. Dette kommer også frem i en fersk rapport UiO-forskere har laget på oppdrag fra Europaparlamentets vitenskaps- og teknologipanel (STOA). Akademisk frihet er friheten til å undervise og lære, friheten til å forske og til å uttrykke seg. Men det dreier seg også om rammebetingelser, blant annet hvor autonome forskningsinstitusjonene er, hvilke arbeidsbetingelser som gjelder, og hvordan forskning finansieres. Når forskere i økende grad settes under press, svekkes ikke bare den akademiske friheten, men også tilliten til forskning.

Politiske myndigheter har et ansvar for å legge til rette for utøvelsen av akademisk frihet, og for å sikre rammevilkår for etisk god og ansvarlig forskning. De har også et ansvar for hvordan forskning omtales og brukes. Alle er enige om at fremskritt i vitenskapen er helt avhengig av kritisk etterprøving, og faglig uenighet og saklig kritikk er selvsagt helt legitimt. Det er ikke dette som står på spill her. Her er vi vitne til uttalelser fra politikere som bidrar til å diskreditere råd som er basert på vitenskapelige metoder, der bakteppet er at de som er kritiske har sterke politiske interesser av at denne forskningen legges i skuffen.

Det er et mål i Norge at politikken skal være kunnskapsbasert. Politikk handler også om verdivalg, og politikere kan selvsagt velge å se bort fra kunnskapsbaserte råd fordi de mener rådene strider imot deres politikk. De bør da være ærlige om de valg og prioriteringer som gjøres, og bagatellisering av forskning bør ikke inngå som en del av begrunnelsen. Det skader ikke bare tilliten til det aktuelle prosjektet, men kan ha ringvirkninger for tilliten til forskning i det hele tatt. Ansvarlig bruk av forskning er noe norske politikere bør være særlig opptatt av i en tid hvor både akademisk frihet og tillit til forskning - grunnleggende elementer ved vårt demokrati - er under press.