Til angrep på aktoratet. Mener UD og PST ikke har forstått eksport­kontroll­regelverket

Etter fem uker og 18 rettsdager var det klart for siste dag i Borgarting lagmannsrett, og ankesaken mot den tidligere NTNU-professoren som ble dømt for brudd på eksportkontrolloven, Iran-forskriften og datainnbrudd. 

Torsdag la aktor, statsadvokat Frederik Ranke, ned påstand om åtte måneders fengsel, der fire måneder er betinget. Forsvarerne la ned påstand om frifinnelse. 

I sin prosedyre var forsvarsadvokat Olle Nohlin nådeløs mot påtalemyndigheten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Utenriksdepartementet (UD). 

— PST har, slik vi ser det, aldri forstått eksportkontrollregelverket. Det ser vi av vinglingen i prosedyren. Hvordan man helt fram til siste dag i retten er usikker på hva det skal prosederes på. Det er etter fire års saksbehandling, sa Nohlin i retten. 

Hentet inn rapport

Nohlin listet opp feilene han mente PST og UD har gjort i saken. 

For det første mener han PST har ingen eksperter på rettsområdet. Han mener PST i en innledende fase burde hentet inn internasjonal ekspertise på området til å bedømme saken. 

— Det gjorde vi. Det kostet oss 17.000 euro. Det er veldig mye penger, men det er en brøkdel av hva denne saken har kostet. Hadde man hentet inn en slik ekspertrapport, så hadde det aldri blitt en tiltale. I vår sak har vi fire års saksbehandling og enorme kostnader, både økonomisk og menneskelig.

Rapporten Nohlin viser til ble utarbeidet til ankesaken av det tyske advokatfirmaet GvW. 

Han trekker også fram at UD ikke bruker jurister på saksbehandlingen av eksportkontrollregelverk, og trekker i tvil kompetansen til rådgiveren på Seksjon for eksportkontroll i UD, som har vitnet i saken. 

— For mye av det som han sier, er det ekte feil. Han har heller ikke forstått vitenskapen som ligger bak. Dette omtales i den tyske advokatrapporten. Vi har også sett at UD i sin dialog med PST har endret på to tredjedeler av det de mener. Det ble stilt tre spørsmål, og de endret svaret sitt på to. Det er ikke veldig tillitvekkende.

eksportkontroll

PST: Ville selge listeført mikroskop i Iran

Å være nøytral

Nohlin sparte heller ikke på kruttet da han omtalt påtalemyndigheten i saken. 

Han angrep måten statsadvokat Ranke har presentert saken, og viste til at Ranke i sin innledning brukte ord som terror, Hizbollah, atombomber og masseødeleggelsesvåpen.

— Ingenting av dette er direkte relevant for saken. Så hvorfor nevne det? Hensikten er å skape et miljø der man ser på ting som egentlig er ufarlig som farlig, sa Nohlin.

Han mente at verken PST eller påtalemyndigheten har oppfylt sin lovpålagte plikt til å være objektiv i sin etterforskning.

— Straffeprosesslovens paragraf 226, tredje del, sier at etterforskning skal være objektiv. Det står at etterforskning skal søke å finne det som taler for og mot enhver person som er mistenkt. Denne plikten er ikke overholdt i denne saken.

Forsvarsadvokaten mener etterforskningen viser at den indre drivkraften i etterforskningen har vært å se på det som er mistenkelig. 

— Det kan man primært se gjennom å se på det som ikke har blitt undersøkt. Man har for eksempel ikke sett på den faktisk forskningen.

Statsadvokat Ranke fikk anledning til å svare på prosedyren til Nohlin. Han nøyde seg med å kommentere at medforsvarer Brynjulf Risnes hadde uttalt at aktørene har opptrådt på en etisk og fin måte. 

eksportkontroll

PST-ekspert i retten: — Jeg kan ikke se at dette er annet enn anvendt forskning

— Jeg forholder meg til det, sa Ranke. 

Er det grunnforskning?

Nohlin avslørte at forsvarerne har bedt aktoratet om å trekke saken ved flere anledninger. 

Nohlin trakk også fram vitneførselen fra fire av de fremste ekspertene i materialteknikk, som ble bedt om å gi sitt syn på fem forskningsartikler der 51-åringen var medforfatter.

Formålet var å avgjøre om forskningen artiklene er bygd på er å anse som grunnforskning eller anvendt forskning.

Det er nemlig slik at eksportkontrolloven gjør unntak for kunnskapsoverføringer om varer på liste I og II (se faktaboks) som vurderes å være på et nivå tilsvarende «grunnforskning». Grunnforskning skal med andre ord ikke lede til utvikling av et produkt eller ha en praktisk industriell bruk. 

I tingretten ble det slått fast at forskningen tysk-iraneren drev med kunne anses som anvendt forskning.

Forsvarerne hadde bedt ekspertene om å bedømme innholdet i artiklene i henhold til «Technology Readiness Level» (TRL).

TRL-skalaen skal måle hvor langt man har kommet i utviklingsprosessen og hvilken dokumentasjon som finnes for teknologiens ytelse.

Samtlige eksperter som uttalte seg i retten var enige i at de fem artiklene var på TRL 1, det laveste nivået, av 9.

— Har vondt av ham

Nohlin var tydelig på at dette er en arbeidsrettssak, ikke en eksportkontrollsak. 

— Vi er tydelige på at en tiltale i denne saken aldri skulle vært tatt ut. Han har ikke gjort noe galt, og reglene er ikke klare nok. Det har vært en enorm belastning for vår klient å stå i denne saken i fire år. Vi har ordentlig vondt av ham. Han har 17 feriedager i året og de to siste år har han brukt dem her i rettssalen. Dette har vært unødvendig, og det skulle vært løst på et mye tidligere tidspunkt. 

Eksportkontroll

Tidligere NTNU-professor i retten: – Jeg vil på ingen som helst måte hjelpe det iranske atom­programmet