eksportkontroll
Aktor ber om 8 måneders fengsel i ankesak mot tidligere NTNU-professor
I tingretten ba påtalemyndigheten om 1,5 års fengsel for den tysk-iranske professoren. I ankesaken la aktor torsdag ned påstand om åtte måneders fengsel.
Rettssaken mot den tysk-iranske professoren (51) går mot slutten i Borgarting lagmannsrett.
Onsdag og torsdag denne uka er satt av til påtalemyndighetens og forsvarernes prosedyre.
Torsdag morgen innledet statsadvokat Frederik Ranke med å legge ned påstand om åtte måneders fengsel for den tidligere NTNU-professoren, der fire måneder er betinget.
Det er en lavere straff enn påtalemyndigheten ba om i tingrettsbehandlingen, men i tråd med dommen fra Oslo tingrett.
I tingretten la aktor la påstand om at tiltalte skulle dømmes til fengsel i ett år og seks måneder, hvor seks måneder av straffen skulle gjøres betinget med en prøvetid på to år.
Tingretten landet på at riktig straff ville vært ett års fengsel, men gjorde et fradrag på fire måneder for mangelfulle rutiner på NTNU og for lang saksbehandlingstid. Dermed endte dommen med åtte måneders fengsel, hvorav fire er betinget.
Ga tilgang
Påtalemyndigheten mener fortsatt at tysk-iraneren har brutt eksportkontrolloven og Iran-forskriften ved å gi de fire iranske gjesteforskerne tilgang til Scanning Electron Microscope (SEM). SEM står på vareliste II, og det skulle derfor vært søkt om eksporttillatelse.
— Bare det å åpne døren inn til laboratoriet der SEM står er nok, anførte politiadvokat Kathrine Tonstad da påtalemyndigheten la fram sin sak på onsdag.
De mener det er bevist at tysk-iraneren har gitt tilgang til, og opplæring i, mikroskopet.
Forskjellen fra tiltalen som har vært gjeldende i tingretten og ved inngangen til ankesaken, handler om materialene som ble undersøkt.
I sine opphold skal en av gjesteforskerne ha brukt SEM til å utføre undersøkelser på aluminiumslegeringen AA2024, en annen gjesteforsker skal ha utført undersøkelser av nikkellegeringen inconel 718, mens en tredje skal ha utført undersøkelser på oksidet zirkonia.
Dette mente påtalemyndigheten var et brudd på loven fordi disse materialene står oppført som flerbruksvarer i forskriften om eksportkontrolls vareliste II.
Svekket bevis
Statsadvokat Frederik Ranke mener nå at bevisene rundt bruken av inconel og zirkonia er svekket.
— Bevisførselen i lagmannsretten viser at [gjesteforskers navn] ikke har hatt all verdens befatning med inconel. Det skal ikke tiltalte straffes for. Vi mener det er bevist at zirkonia er militært relevant, men vi ser av svarene fra Utenriksdepartementet at dette var uklart, og at derfor kan sies at tiltalte var aktsom rettsuvitende.
Rettsvillfarelse er at man i gjerningsøyeblikket ikke kjenner til at en handling eller unnlatelse er straffbar, og handler i den tro at den utførte handling eller unnlatelse er lovlig.
Ranke mener fortsatt at lovbruddene bør straffes strengere enn det Oslo tingrett gjorde, men han trakk fram at det har kommet formildende omstendigheter underveis i ankesaken.
I den sammenheng trakk Ranke fram manglende rutiner og bevissthet rundt eksportkontrollregelverket ved NTNU.
Svekket troverdighet?
Påtalemyndigheten gikk onsdag gjennom lovene som den mener er relevant for denne saken: Eksportkontrolloven, eksportkontrollforskriften og Iran-forskriften.
Den tiltalte professoren har deltatt i retten fram til nå. Da påtalemyndigheten hadde sin prosedyre fulgte 51-åringen med via video.
— Dette er ikke en sak som står og hviler på troverdigheten til den tiltalte. Han har vært villig til å forklare seg, stilt i flere avhør, samarbeidet med PST og reist fram og tilbake fra Qatar til både hovedforhandlingen i tingretten og i ankesaken, sa Ranke.
Det var likevel et par ting ved hans forklaring som han mener er utroverdig.
— At han sier at han ikke var kjent med sanksjonene mot Iran fremstår er jeg litt skeptisk til. Som en iransk vitenskapsmann har han de beste forutsetningene for å kjenne Iran. Det ble også lagt fram kommunikasjon i forbindelse med salg av laboratorieutstyr i Iran at det var dialog der det ble snakket om lettelse i sanksjoner, sa Ranke.
Ranke argumenterte også for den tiltalte 51-åringen ikke fulgte samme fremgangsmåte da han inviterte de iranske gjesteforskerne som han hadde gjort da han inviterte andre gjesteforskere fra andre land.
— Troverdigheten på dette punktet svekkes også ved at invitasjonsbrevene har blitt tilpasset for å unngå at forskningsaktivitet som vekker bekymring blir skrevet rett ut i brevet.