PST: Ville selge listeført mikroskop i Iran

Torsdag vitnet politioverbetjent Inger Vik i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i rettssaken mot den tysk-iranske professoren som ble dømt til åtte måneders fengsel for overtredelse av eksportkontrolloven, Iran-forskriften og datainnbrudd. 

Vik har ledet etterforskningen mot 51-åringen. 

Hun forklarte i retten at PST gjorde beslag på nesten 30.000 e-poster fra mannens e-postkonto ved hans arbeidssted, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), etter at han ble pågrepet i september 2019. 

Etterforskeren fant flere e-poster fra 2016 og 2017 som viste hvordan den tysk-iranske mannen forsøkte å starte et selskap for å selge Scanning Electon Microscope (SEM) i Iran etter at sanksjonene mot landet ble lettet. 

Sendte e-poster

Det internasjonale atomenergibyrået IAEA kunngjorde i januar 2016 at Iran hadde oppfylt sine innledende forpliktelser i avtalen om landets atomprogram, og dermed ble en rekke økonomiske sanksjoner mot landet opphevet av EU og FN.

Det førte til at det ble gjort en rekke lettelser i det norske lovverket og Iran-forskriften. 

Men elektronmikroskopet SEM var fremdeles oppført. Mikroskopet står på en liste over utstyr og materiale som er forbudt å eksportere til Iran. Det er også forbudt å gi opplæring til iranere i dette. 

Dette er et av punktene 51-åringen ble dømt for i Oslo tingrett. 

I en av e-postene, sendt av tysk-iraneren i januar 2016 til en kontakt han ønsker hjelp fra for å etablere et selskap, forteller 51-åringen at sanksjonene er opphevet, og at det igjen er mulig å drive forretninger i Iran. Han skriver videre at han fremdeles har gode kontakter i Iran. 

Politiadvokat Kathrine Tonstad påpekte i retten at 51-åringen tidligere har forklart at han ikke har vært kjent med regelverket rundt sanksjonene mot Iran, og spurte om en kommentar til e-posten. 

— Alle visste at sanksjonene var fjernet, men jeg visste ikke om regelverket rundt kunnskapsoverføring i forskriften, forklarte mannen. 

eksportkontroll

PST-ekspert i retten: — Jeg kan ikke se at dette er annet enn anvendt forskning

— Ble ikke gjennomført

I tingretten fortalte tysk-iraneren at han på ingen som helst måte vil hjelpe det iranske atom­programmet, og forklarte at han kun har vært i Iran tre ganger siden 2002. 

PST-etterforskeren viste fram e-poster sendt av en tredjepart, med tysk-iraneren på kopi, til en kinesisk mann der tema for kontakten var å undersøke muligheten for å starte et selskap i Iran. 

I en annen e-post var muligheten for å få selskapslisens for salg av SEM og Scanning Probe Microscopy et tema. 

51-åringen forklarte at idéen om å starte et selskap og selge mikroskopene ble aldri noe av. 

— Jeg kjente instrumentene og hadde brukt dem i mange år. Dette var en idé. Det er et instrument som tester hardheten til materialer, men det er ikke et sensitivt instrument. Det var kun en idé, som aldri ble gjennomført, sa den tidligere NTNU-professoren. 

Ble pågrepet 

Vik forklarte videre om den innledende fasen av etterforskningen i 2019, og om de fem iranske gjesteforskerne som har vært en del av saken. Kun fire av gjesteforskerne var en del av tiltalebeslutningen da Oslo tingrett behandlet saken. 

Vik fortalte at alle gjesteforskerne hadde forlatt landet da etterforskningen startet. PST har derfor aldri vært i kontakt med iranerne, og påtalesaken mot dem er fremdeles ikke formelt avgjort. 

Hun fortalte om dagen den 3. september 2019 da den tiltaltes kone ble pågrepet og tatt inn til avhør. I en tidlig fase av etterforskningen var nemlig en annen vitenskapelig ansatt ved NTNU mistenkt, men saken mot henne ble henlagt. Det kom fram i tingretten at dette var den 51-åringens kone. 

Etter avhøret skal kona ha ringt til tysk-iraneren, som på dette tidspunktet oppholdt seg i Qatar, for å fortelle om hva som hadde skjedd. Da reiste mannen sporenstreks hjem til Trondheim, der han ble pågrepet dagen etter. 

eksportkontroll

Eksperter mener dømt NTNU-professor drev med grunnforskning

Fem avhør

Vik forklarte at det ble gjort fem lange avhør med mannen på totalt 35,6 timer, og at han har samarbeidet gjennom hele saken. Innledningsvis ble avhørene gjort på norsk med hjelp av en farsi-tolk.

— Dette fungerte ikke godt fordi hans arbeidsspråk er engelsk og det var en del faguttrykk som ble for vanskelig for tolken. Derfor snakket jeg norsk til ham og han svarte meg på engelsk, sa Vik. 

Hun forklarte at 51-åringen fikk lese gjennom avhørene og stille spørsmål der han ikke forsto. 

Forsvarsadvokat Olle Nohlin gjorde et poeng ut av omfanget av avhørene og viste til at dokumentasjonen var på 192 sider. 

— Når fikk han tilgang til å se politidokumentene? spurte Nohlin. 

— Det har jeg ikke oversikt over. Trolig i 2020. Ikke i starten, i hvert fall, svarte Vik. 

— Og når fikk han tilgang på e-posten sin igjen slik at han kunne kontrollere opplysningene? spurte Nohlin. 

— Han fikk oversendt en speilkopi en del senere, svarte Vik. 

— To år senere, svarte Nohlin på sitt eget spørsmål. 

rettssak

Dømt eks-professor i retten: — Jeg er i limbo