NOKUT skal fortsatt bidra både til å sikre og utvikle kvalitet

I det siste har jeg fått mange tilbakemeldinger som tyder på at det råder usikkerhet og forvirring rundt hva som skjer med NOKUT, nå når vi har fått et søsterorgan i Bergen (Direktoratet for i internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning - Diku) som også har kvalitet i navnet.

Nå er vi to forvaltningsorganer som begge skal stimulere til utvikling og forbedring av utdanningskvalitet. Men vi skal gjøre det med ulike virkemidler.

NOKUT skal ikke lenger ha penger som virkemiddel

Den viktigste endringen for NOKUT er at vi ikke lenger skal forvalte økonomiske incentiver. Sentre for fremragende utdanning (SFU) overføres til den nye nasjonale konkurransearenaen for utdanningskvalitet, som skal forvaltes av Diku.

For øvrig fortsetter NOKUT å jobbe etter samme mandat som tidligere og kommer til å være lett gjenkjennelig.

NOKUT bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet

Stortinget har nylig videreført NOKUTs mandat i universitets- og høyskoleloven og samtidig lagt til rette for at departementet kan overføre flere forvaltningsoppgaver til NOKUT. NOKUTs samfunnsoppdrag beskrevet i loven omfatter både høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoler) og har fortsatt tre enkle stikkord: Sikre, utvikle og informere om kvalitet. Vi skal fortsette både med å kontrollere og stimulere til utvikling av kvalitet, og vi skal informere bredt om det vi finner ut om kvalitetstilstanden i sektoren.

Vi er dessuten fortsatt faglig uavhengige i kjerneoppgavene våre, slik at alle kan være trygge på at NOKUTs vedtak, kvalitetsvurderinger og fagpolitiske rådgiving aldri vil være politiske bestillingsverk.

NOKUTs virkemidler er regelverk og kunnskap om kvalitetstilstanden

Når NOKUT arbeider for å sikre, utvikle eller informere om kvalitet, skjer det med utgangspunkt i virkemidler som er basert på regelverk og/eller kunnskap om kvalitetstilstanden. Vi akkrediterer og fører tilsyn basert på forskriftsfestede kvalitetskrav. Slik bidrar vi til å sikre at alle utdanninger som tilbys tilfredsstiller nasjonale krav, og vi gir samtidig institusjonene råd og veiledning om hvordan kvaliteten kan forbedres. Akkrediteringene og tilsynet frambringer dessuten kunnskap om kvalitetssituasjonen i sektoren. Gjennom større evalueringer og undersøkelser, tilrettelegging av kvalitetsdata på studieprogramnivå og analyser av dette får vi fram et bredere bilde av kvalitetstilstanden.

Det er denne kunnskapen om hvordan det står til i sektoren som er NOKUTs viktigste bidrag til sektorens kvalitetsutvikling. Fakta, særlig når den gir et bilde av kvalitetssituasjonen på tvers av studieprogram og institusjoner, er et sterkt virkemiddel. For å sikre at kunnskapen blir kjent og brukt i sektoren utarbeider NOKUT analyser og trekker fram kvalitetsutfordringer og gode praksiser for å stimulere institusjonene til utvikling og nytenkning. Det gjør vi gjennom arrangementer, som NOKUT-frokost og -konferanser, ulike kanaler for kunnskapsformidling og tett samarbeid og dialog med sektoren.

God kunnskap om kvalitetssituasjonen langs viktige kvalitetsdimensjoner står dessuten sentralt i NOKUTs egen tilsynsmodell. Vi bruker informasjon om kvalitetstilstanden når vi velger ut hvilke studieprogram og institusjoner vi skal føre tilsyn med, og informasjonen er i tillegg viktig bakgrunnsinformasjon for vurderingene våre sakkyndige gjør i akkrediterings- og tilsynsprosessene.

Den sterke koplingen mellom regelverk og kunnskap i tilsynet ble trukket fram som internasjonalt forbilledlig da NOKUT nylig ble evaluert av den europeiske kvalitetssikringsorganisasjonen ENQA. Stadig bedre data om kvalitetssituasjonen på studieprogramnivå gjør tilsynet mer målrettet og effektivt både for institusjonene og NOKUT. NOKUT fikk også ros for det generelle arbeidet vi gjør med å frambringe og dele kunnskap om hvordan det står til med kvaliteten i sektoren. De gode tilbakemeldingene gir oss inspirasjon til å fortsette å styrke arbeidet med å legge til rette kvalitetsdata både til bruk i institusjonenes interne kvalitetsarbeid og NOKUTs tilsyn og som grunnlag for oppsummeringer og råd til bl.a. departementet og Diku.

NOKUT og Diku har forskjellig kompetanse og profil

Bortsett fra at vi ikke lenger skal forvalte penger, fortsetter NOKUT altså omtrent som før. Vi gleder oss samtidig over at det endelig kommer på plass en større konkurransearena innrettet mot å styrke utdanningskvaliteten i sektoren. Vi har store forventninger til regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning og ønsker Diku lykke til både med forvaltningen av SFU og den nye arenaen.

NOKUT og Diku kommer til å ha mye å samarbeide om. Vi har felles mål: At norsk høyere utdanning skal være så god som mulig. Samtidig må vi erkjenne at omorganiseringen av kunnskapsforvaltningen har ført til aktører med mandater som delvis er overlappende. Vi må derfor leve med at det vil kunne være litt forvirring og usikkerhet rundt hvem som gjør hva, men i utgangspunktet har vi altså ganske forskjellige profiler og kompetanse.

NOKUT og Diku har begge ansvar for å tydeliggjøre profilene sine og sørge for at vi ikke bygger opp unødvendig byråkrati og parallell kompetanse. Det må vi få til.

(Innlegget er først publisert på NOKUT-bloggen.)