Debatt ● hilde lorentzen og per martin norheim-martinen

Teori eller praksis? - Ja takk, begge deler!

Praksisorientert forskning og undervisning trenger ikke gi avkall på krav til vitenskapelig kvalitet, slik noen synes å tro.

Virkelighetsfjern teori og forskning er uheldig for læring og praksis. Samtidig er kunnskapsbasert praksis gjennom relevant og nyttig forskning avgjørende for at sykepleiere, sosionomer, lærere og andre yrkesutøvere skal kunne bli bedre, mener innleggsforfatterne.
Hilde Lorentzen
Prosjektleder, Unikom Oslo Hilde Lorentzen
Per Martin Norheim-Martinsen
Viserektor for forskning og utvikling Per Martin Norheim-Martinsen
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

AKADEMISERING| I de siste ukene har debatten om virkningene av at stadig flere høgskoler har «meldt overgang» til universitetenes rekker blusset opp igjen. Noen ser ut til å mene at det meste var bedre før, med et skarpt skille mellom praksisnære høgskoler og «eliteuniversitet». Andre argumenterer for at all høyere utdanning bør gjennomsyres av tung teori og «vitenskapliggjøring», til beste for praksisfeltet.

Men få har vært opptatt av hva som faktisk foregår i samspillet mellom akademia og praksis. Fremragende fagmiljøer står ikke nødvendigvis i motsetning til utdanning av kompetente og nyttige kandidater. Det er ikke akademisk kunnskap som sådan det er noe galt med. Problemene oppstår når kunnskapen ikke svarer på de utfordringene praktikerne står overfor i hverdagen.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Virkelighetsfjern teori og forskning er uheldig for læring og praksis. Samtidig er kunnskapsbasert praksis gjennom relevant og nyttig forskning avgjørende for at sykepleiere, sosionomer, lærere og andre yrkesutøvere skal kunne bli bedre. For å få det til, kreves løpende og tett kontakt og informasjonsutveksling mellom praksis og UH-institusjonen. Og det trengs arenaer der praktikernes behov møter utdanning og forskning.

De siste årene har det dukket opp mange slike koplinger. Noen er etablert etter statlige initiativ, andre som følge av grasrotinitiativ. Et eksempel er DeKomp (desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen), et samarbeid mellom universitets- og høgskolesektoren og skoleeier, skoleledere og lærere. Her tar en utgangspunkt i skolens behov for å utvikle ansattes kompetanse. Universiteter og høgskoler bidrar med forskningsbasert kunnskap som skal bedre praksis i klasserommet.

Ved OsloMet har vi initiert andre ordninger, som Brobyggerprosjekter ved Fakultet for helsevitenskap, som har ansatt kliniske stipendiater i 5-årige brobyggerstillinger. Hensikten er å koble forskning og utvikling tettere på praksis, og dermed bidra til at helsetjenestene – og utdanningene - blir bedre.

Universitetsskoler er et annet samarbeidsprosjekt mellom grunnskolelærerutdanningen ved OsloMet og utvalgte praksisskoler. Prosjektet skal knytte læring i skolen og læring ved lærerutdanningen tettere sammen gjennom samarbeid om studentenes praksis, om forskning og utvikling og gjennom kompetanseheving både ved skolene og ved OsloMet.

Universitetsbarnehager er et tredje eksempel på et partnerskap mellom Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet og barnehager i Osloregionen. Prosjektets overordnede mål er å forbedre utdanningskvaliteten for studentene og styrke kompetanseutvikling i barnehagene gjennom et likeverdig samarbeid mellom partene.

Listen over nye koplinger mellom praksis og utdanningene har vokst seg lang de siste årene, og nye initiativ popper stadig opp. Universitetskommunene skal styrke lokalt samarbeid mellom utdanning, forskning og kommunal praksis. Ordningen er et tidstypisk svar på at enheter stadig blir større og komplekse, og behovet for samhandling på tvers av institusjonelle grenser øker. Samtidig sees geografisk nærhet som et vilkår for tettere og smidigere samarbeid. Universitetskommunen skal skape et mer sømløst samarbeid, og dermed bidra til mer relevant forskning og utdanning på den ene siden, og mer målrettet kommunal tjenesteproduksjon på den andre.

Utformingen av de mange universitetskommunene som har dukket opp de siste årene varierer, både når det gjelder tematisk innhold, organisering, deltakere og ressursinnsats. Men alle ønsker å minske avstanden mellom deltakerne, finne tverrfaglige løsninger på sammensatte problemer og sette økt søkelys på innovasjonsbehovet i offentlig sektor. De siste årene har det også vokst fram et nasjonalt nettverk av universitetskommuner som teller flere ti-talls kommuner.

Unikom Oslo ble etablert som en avtale mellom Oslo kommune og OsloMet i 2020. Partene har pekt ut strategisk viktige tema for samarbeidet og tre bydeler er foreløpig invitert inn i et pilotprosjekt. Her skal en utvikle utdanningstilbudene slik at de er tilpasset forventninger, krav og behov som møter ferske kandidater i arbeidslivet. Videre vil en skreddersy analyser for bydelens behov. Et tredje virkemiddel er å utvikle fleksible ansettelsesforhold som kan bidra til økt utveksling av arbeidskraft mellom bydeler og universitet. For ytterligere å styrke kommunikasjonen vil en utvikle nye ad hoc arenaer der partene kan komme sammen for å utveksle erfaringer og ideer, samt diskutere kontroversielle spørsmål preget av konflikt og motsetninger.

Ordningen med universitetskommuner er ung, men erfaringene så langt tyder på at dette kan bli et viktig redskap for å få bukt med ulike former for akademisering som oppleves som unyttig for praksisfeltet. Praksisorientert forskning og undervisning trenger ikke gi avkall på krav til vitenskapelig kvalitet, slik noen synes å tro.

meninger uh-sektoren per martin norheim-martinsen akademisering debatt eliteuniversitet hilde lorentzen teori eller praksis oslomet - storbyuniversitetet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS