sykepleier Cathrine krøger
Fortviler over «akademisering». — Et tog som bare turer fram uten hensyn til kritikk
Sykepleier og litteraturkritiker Cathrine Krøger kaller sykepleiestudiet for «keiserens nye klær». — Den akademiserte delen har null verdi på klinikken.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Høgskoler har blitt til universiteter, og det stilles krav om doktorgrad for dem som skal undervise i praktiske profesjonsfag som journalistikk, lærerutdanning og sykepleie. Gjør denne akademiseringen studentene bedre eller dårligere?
Avdelingssykepleier på Nevrokirurgisk sengepost ved Haukeland universitetssykehus, Mai-Britt Sæbø Gundersen, tror den akademiske ballasten gjør at de nyutdannede sykepleierne er flinkere til å tenke kritisk og finne fram til de nyeste prosedyrene på nettet, men:
— Kandidatene er ikke forberedt på den hektiske hverdagen som venter dem, med turnus, prioriteringer og delegering, og de øver for lite på ferdigheter og prosedyrer, det å kunne ta ansvar i den praktiske hverdagen, sier hun.
Hun har merket en utvikling hos de nyutdannede sykepleierne.
— De har blitt veldig reflekterte, men de trenger gjerne lenger opplæring, og det tar lenger tid før de er trygge på seg selv, sier hun til Khrono.
«Keiserens nye klær»
For noen år siden bestemte litteraturkritiker i Dagbladet, Cathrine Krøger, seg for å bli sykepleier. Men studiet ved OsloMet levde ikke opp til forventingene.
«Ved landets største lærested i sykepleie legges det ensidig vekt på teori, fagterminologi, kommunikasjon og etikk - på bekostning av realfag som anatomi og fysiologi,» skrev hun i et innlegg i 2016.
Krøger klaget over at veiledere ikke selv hadde jobbet i praksis på årtier, og at i pensum og sykepleieforskning ble trivialiteter gjort så kompliserte som mulig, «i den tro at det da blir det vitenskap».
— Som bokanmelder reagerte jeg spesielt på lærebøkene. De vanskeliggjorde enkle ting, og brukte unødvendig krøkkete ord. Hvis dette er ditt første møte med høyere utdanning, tror du det er slik det skal være, men det er jo keiserens nye klær, sier Krøger til Khrono.
Nå jobber hun deltid som sykepleier ved Ullevål sykehus i Oslo. Hun mener fortsatt det samme om studiet.
— Jeg har fått veldig god bruk for det lille vi lærte gjennom klinisk erfaring, men den akademiserte delen har null verdi på klinikken. Jeg ser stadig studenter som akker seg over de samme tingene. Det har ikke blitt bedre, sier Krøger.
— Et tog som bare turer fram uten hensyn til kritikk
— Tror du sykepleiestudiet var bedre for 25 år siden?
— Ja, absolutt, sier Krøger.
Krøger mener at OsloMet, der hun selv studerte, er en versting.
— De skal være universitet, og holder på med disse fjollete akademiske greiene med mål om å være «fremragende». På vår avdeling er de svakeste nyutdannede sykepleieren de som kommer fra OsloMet, fordi de har så lite klinisk erfaring, og fordi de har veiledere som ikke har jobbet i klinikk på veldig mange år.
— Hvor kommer de beste kandidatene fra da, mener du?
— Lovisenberg (Diakonale Høgskole journ.anm.). Der er utdanningen fortsatt knyttet til et mindre sykehus, så det er litt mer som i gamle dager. De har klart å beholde noe av nærheten til sykehuset, og de som kommer derfra er påfallende bedre rustet enn de som kommer fra OsloMet. Det sier studentene selv også, slår hun fast.
Krøger husker at det ble mye debatt om dette i 2016, men fortviler over at ingenting har skjedd. Og hun tror ikke dette vil bli bedre med det første.
— Dette er et tog som bare turer fram uten hensyn til kritikk av noe slag. Presset fra politisk holdt om tellekanter og masterkrav blir bare verre. Selv videreutdanningen i anestesisykepleie, som er veldig praktisk, tvinges inn i et format med teori og masteroppgave, der man må pugge nærmest filosofiske metoder. Jeg frykter mange praktikere gir opp på grunn av dette, sier hun.
Krøger viser til at på medisinstudiet er det vanligst at de som underviser også jobber som lege.
— Ulempen med sykepleie er at man må være 100 prosent ansatt som høgskolelektor. Mange av underviserne har ikke vært borti en klinikk på 30 år. En ting er at det teoretiske virker veldig fjernt fra virkeligheten på et sykehus, men det er også eksempler på at dette går utover det praktiske man lærer, fordi underviserne har utdatert kompetanse, sier hun.
Instituttleder tar selvkritikk
Leder for Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved OsloMet, Marit Kirkevold, bekrefter at det er relativt få av deres undervisere som har fersk klinisk erfaring. Hun skylder på universitetets stillingsstruktur.
— Det er veldig krevende å skaffe seg både den høyeste akademiske kompetansen som kreves ved et universitet, pedagogisk kompetanse og opprettholde den kliniske kompetansen, sier hun.
Hun forteller at klinisk kompetanse skal vektlegges mer i ansettelser framover og at de den siste tiden har lyst ut flere kombinasjonsstillinger.
— Vi er tydelig på at vi trenger den kompetansen inn, men det er fortsatt vanskelig å rekruttere folk. Vi jobber også med nye praksismodeller, og ser på hvordan vi kan få til et bedre samarbeid mellom universitetet og praksisveiledere. Her har vi definitivt et forbedringspotensial. Jeg tror vi trenger å finne bedre modeller her, sier hun.
— Hvorfor er det så vanskelig å få ansatt folk som både har doktorgrad, og som jobber som sykepleier? På medisinutdanningen får de det til.
— Medisin har klart å lage en stillingsstruktur for dette, med kombinasjonsstillinger og tilsvarende akademiske stillinger. Rammene ligger til rette for det, på en måte som ikke har blitt gjort i andre profesjoner. Dette har med økonomi å gjøre, og litt med kultur, sier hun.
Kirkevold sier at det kan være vanskelig å få sykehusene til å se verdien av å ha ansatte sykepleiere med akademisk kompetanse.
— Stillingsstrukturen på universitetet er også slik at man etterspør den generelle førstekompetansen, mens klinisk erfaring ikke gir noen uttelling, sier hun.
Mye som skal inn på tre år
Kirkevold er heller ikke overrasket over den andre kritikken fra Cathrine Krøger.
— Det er en utfordring, særlig på bachelornivå, å vise hvordan det akademiske innholdet er med å gi et godt grunnlag for den kliniske utøvelsen, sier Kirkevold til Khrono.
Når det gjelder påstanden om at ferdigutdannede sykepleiere fra OsloMet er dårligere rustet enn andre, svarer Kirkevold at de ved OsloMet møter praksiskravet i utdanningen på lik linje med andre utdanningsinstitusjoner.
— Kravet er strengt regulert gjennom EUs direktiv for sykepleierutdanningen. Krøgers konklusjon får stå for hennes egen regning. Jeg tror ikke det er grunnlag for å trekke en så bastant konklusjon. Men derimot tror jeg vi er enige om at målet er å utdanne dyktige, kritisk reflekterende sykepleiere som evner å møte pasientenes behov på best mulig måte både i sykehus og i kommunehelsetjenesten.
Hun forteller at det er veldig mye som skal inn i de tre årene på bachelorstudiet, som består av 50 prosent praksis.
— Både teori, ferdigheter, klinisk erfaring, verdier og etikk. Alt skal utvikles og integreres. Bachelorstudiet er ganske kort, for å kunne tilegne seg teori og lære seg å anvende den på en slik måte at man lett ser relevansen til praksis. Dette er jo litt av grunnen til at lærerutdanningen har blitt lenger. Sånt tar tid, sier hun.
Sykepleierforbundet: — En naturlig utvikling
— Når flere og flere utdanningsinstitusjoner blir universitet, mener vi det er en helt naturlig utvikling at sykepleiefaget er lagt opp med bachelor, master og ph.d., som alle andre fag. Noe annet hadde vært veldig rart, sier nestleder i Norsk sykepleierforbund, Silje Naustvik, til Khrono.
— Flere mener sykepleierstudiet har blitt for teoretisk. Hva er deres tanker om det?
— Vi ønsker den debatten velkommen, men det blir litt abstrakt. Sykepleie er et håndverk, men kunnskap i anatomi, fysiologi, patologi, sykepleieteori og etikk er grunnlaget for faget. Det må man faktisk lære. Sykepleie er ikke bare «varme hender», det handler også om kunnskap og kompetanse, sier hun.
Naustvik mener Cathrine Krøger har viktige poenger, og er enig i at det må jobbes med innholdet i utdanningen.
Samtidig tror hun ikke at Krøgers erfaringer med studiet er representative for så mange.
— Krøger er en dame i 50-årene med hovedfag i idéhistorie. Det er ikke sikkert at 19-åringer har like store forutsetninger til å forstå etikk som henne, sier hun.
— Tror dere studiet er bedre i dag enn for 20 år siden?
— Forhåpentligvis har studiet utviklet seg i tråd med tiden, og er bedre tilpasset virkeligheten i 2021. Helsetjenesten har jo vært gjennom en massiv omveltning, og det stilles nok høyere krav i dag. Jeg håper utdanningsinstitusjonene klarer å holde tritt, sier hun.
— Hvor viktig mener dere det er med fersk klinisk erfaring for å undervise sykepleierstudenter?
— Det mener vi er veldig viktig, og dette har vært en kritikk i mange år! Vi ønsker at det skal bli mange flere kombinerte stillinger, slik at vi er sikre på at de som underviser er helt oppdatert på det som skjer i hverdagen. Der er det mye å gå på, sier hun, og legger til:
— Kombinerte stillinger må komme i tillegg til de som er skikkelig gode forskere, formidlere, teoretikere og praktikere. Det er verken ønskelig eller mulig med kun kombinerte stillinger, sier hun.
Må vite hva de utdanner seg til
Avdelingssykepleier, Mai-Britt Sæbø Gundersen, opplever at de nyutdannede sykepleierne er mer opptatt av rettighetene sine enn tidligere — full og fast stilling — og de er ikke så glad i å gå i turnus.
— Sykepleierstudiet har blitt veldig akademisk på den måten at man lærer mye om sykepleie som fag, profesjonskamp og teorien rundt faget. Studentene lærer mest i praksis, men her er det er store kvalitetsforskjeller. Jeg opplever at mange ser på det å være sykepleier som en mellomstasjon, ikke målet i seg selv.
— Ville du likt å hatt flere ansatte hos deg med ph.d., som også kunne undervist på høgskolen?
— Det hadde vært spennende, men det er vanskelig å få det til å gå opp med helgekabaler og budsjett. Da må vi tenke litt nytt, sier hun.
— Hva tenker du om akademiseringen som har skjedd med sykepleierstudiet?
— Man må stille spørsmålet om hvorfor man vil dette. Hva er målet? Handler det om anerkjennelse? Jeg er opptatt av at pasientene på sykehuset får de beste folkene de kan rundt seg. Det er viktig at de som studerer sykepleie forstår hva de utdanner seg til, sier hun.
