Debatt ● Ellen Lerum
Tenk nytt om språkundervisningen
Rene språkstudier er lite fleksible og samtidig ofte ikke nok for å skaffe seg en jobb. Nå må universitetene og høyskolene gripe muligheten til å gjøre språkstudiene mer attraktive for å sikre deres fremtid.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det har vært flere artikler og innlegg i Khrono den siste tiden som uttrykker bekymring for fremmedspråks fremtid ved norske universiteter og høyskoler. Selv har jeg studert kinesisk, russisk og japansk på høyere utdanningsnivå — fag instituttleder Christine Meklenborg Nilsen ved Universitetet i Oslo frykter kan forsvinne.
Nilsen peker på at den nye finansieringsmodellen for høyere utdanning legger skjebnen til disse fagene i hendene på søkerne — «en gjeng 19-åringer».
I stedet for å frustrere oss over en modell som ikke favoriserer fremmedspråk, mener jeg at universitetene og høyskolene må ta grep og gjøre språkstudiene mer attraktive for å sikre deres fremtid.
Jeg opplever at dagens språkfag bærer preg av standardisert læring med liten tilpasning til næringslivets krav. Jeg ser på språklæring som noe bredere enn bare det å lære et språk flytende, i likhet med Nilsen. Språk er nøkkelen til kulturforståelse. Det er nøkkelen til å kommunisere effektivt med andre mennesker, forstå dem og samarbeide med dem.
Språklæring er dermed relevant for studenter ved flere studieretninger — ikke kun fremmedspråkstudenter.
Hvordan kan vi integrere mer språkopplæring i andre utdanninger?
Ellen Lerum
I dag opplever jeg ikke språkfagene som særlig fleksible. Det har vært vanskelig for meg å kombinere dem med andre studier, noe jeg har vurdert som ytterst nødvendig.
Ved et besøk på den norske ambassaden i Kina i 2018 ble jeg fortalt at å bare lære språk ikke er nok i seg selv — dette satte en tydelig retning for meg. Poenget var ikke at det ikke var nyttig å studere språk, men at man trenger supplerende kompetanse i tillegg. Dette har blitt understreket ved flere anledninger senere.
Rene språkstudier er ofte ikke nok for å skaffe seg en jobb. Det er dermed ikke mulig for mange å stanse på språk. Å investere 3 til 5 år i språkutdannelse, for så å bli fortalt at man trenger ytterligere kompetanse, er ikke bærekraftig.
Jeg oppfordrer derfor universitetene og høyskolene til å tenke nytt om språkundervisning. Hvordan kan vi integrere mer språkopplæring i andre utdanninger? Hvordan kan vi tilby fleksible og attraktive studiemodeller som tillater studenter å kombinere språk med annen kompetanse?
Jeg oppfordrer til å tenke nytt og skape innovative og attraktive språkstudier og -fag for å kunne tilby fagene til en bredere gruppe studenter — i tillegg til de tradisjonelle bachelor- og mastergradene.
Merknad: Jeg har studert språk ved Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole og utenlandske institusjoner. Jeg har ikke studert ved Universitetet i Oslo, og kan derfor ikke uttale meg om studietilbudet der, men generaliserer basert på egen erfaring.
