Siste fra forsiden:
Nyeste artikler
Debatt ● åtte stuideledere for bioingeniørfag
Tenk hva de nasjonale fagorganene innen helse og sosial kunne fått til sammen
NFO-Bioingeniørfag åpner ballet og sender stafettpinnen videre til de andre Nasjonale fagorganene og oppfordrer dem til å være fremoverlente og målrettede.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Hva vil vi som nasjonalt fagorgan for bioingeniørfag være? Hvordan arbeider syv utdanningsinstitusjoner spredt over hele landet best mulig sammen? Hvilke felles mål har vi? Og hvordan skal vi som nasjonalt fagorgan innen bioingeniørfag nå målene vi setter oss?
Nasjonalt fagorgan for utdanning og forskning innen bioingeniørfag (NFO-Bioingeniørfag) er opprettet av strategisk enhet Universitets- og høgskolerådet-Helse og sosial (UHR-HS) og er underlagt Retningslinjer for de nasjonale fagorganene for utdanning og forskning innen helse- og sosialfag.
Formålet med fagorganene er å ivareta institusjonenes behov for faglig og administrativ utvikling, erfaringsdeling, samordning og nasjonal koordinering innenfor avgrensede fagområder. Men hva betyr dette? Hva vil vi som nasjonalt fagorgan egentlig være?
I 2018 ble Universitets- og høgskolerådet (UHR) omorganisert. En endring i 2018 var at universitetene og høgskolene forventes å bidra mer for å løse oppgaver for fellesskapet. Men hvordan er dette tenkt? NFO-Bioingeniørfag har tatt stafettpinnen. Vi har satt hodene sammen og blitt enige om: Hvem vi skal være. Hva vi skal gjøre og, kanskje det viktigste, lagt en plan for hvordan vi skal gjøre det.
Hvem vil NFO-Bioingeniørfag være? Nasjonalt fagorgan innen utdanning og forskning i bioingeniørfag ønsker å være et faglig og politisk organ som er samlende for utdanningene og fremmer tverrinstitusjonelt og tverrfaglig samarbeid innen forskning og utdanning – for bioingeniørfag.
Vi ønsker å synliggjøre arbeidet vårt og vi ønsker å lære av hverandre – og andre. Per i dag er ikke vårt langsiktige utviklingsarbeid synlig for noen av våre målgrupper, ei heller for de andre nasjonale fagorganene. Arbeidet som gjøres i de andre nasjonale fagorganene er ikke direkte tilgjengelig for oss.
Vi kan lære mye av hverandre ved være mer transparente. Erfaringsdeling er viktig, og vi ønsker mer synlige Nasjonale fagorgan. Vi har bestemt at synlighet for NFO-bioingeniørfag starter med ett innlegg i Khrono: Check!
I Statistisk sentralbyrå sine framskrivinger i Helsemod (SSB 2019) anslås etterspørselen etter bioingeniører å øke med 2000 årsverk i 2035 og underdekningen å kunne komme opp i 1700 årsverk. Et økende behov for bioingeniører betyr opptak av flere bioingeniørstudenter. Som en voksende gruppe, er det viktig at studentene er delaktig inn som medskapere av god studiekvalitet.
NFO-Bioingeniørfag vil at studentene våre skal snakke sammen på tvers av utdanningene. For å oppnå representativitet og gjennomslagskraft er det viktig at studentene ved de ulike utdanningsinstitusjonene deler erfaringer og benytter sitt mandat inn i fagorganet.
Studentrepresentanten som representerer Norsk studentorganisasjon (NSO) vil etter vår nye ordning fra 2022 styre en arbeidsgruppe bestående av studenttillitsvalgte fra alle tre studieår fra alle bioingeniørutdanningene i Norge. Studentengasjement er essensielt i et fagfelt som er under stadig utvikling, da disse studentene vil være morgendagens bioingeniører som reflekterer utdanningssystemet.
Vi vil være et organ som kan fremme våre felles fanesaker i forhold til UHR-HS sin handlingsplan og nasjonale føringer. Den pågående koronapandemien har vist at bioingeniører er svært viktige for landets helseberedskap med sine virksomhetskritiske funksjoner. Med dagens nivå på 224 studieplasser som Kunnskapsdepartementet mener er samfunnskritisk, vil det utdannes kun halvparten av det fremtidige behovet.
Bioingeniørutdanningen er en ressurskrevende utdanning. Finansiering av bioingeniørutdanningene er ikke i tråd med de reelle kostnadene for de ulike studieprogrammene. For å opprettholde kvalitet og relevant undervisning, må det bevilges mer penger i statsbudsjettet til å finansiere våre utdanninger.
Hva bør NFO-bioingeniørfag gjøre mer av? Det nasjonale fagorganet har satt i gang tverrinstitusjonelle lærergrupper i de fleste emner og disipliner innenfor bioingeniørfag. Det profesjonelle læringsfellesskapet har et enormt potensial for erfaringsutveksling, deling av undervisningsressurser og gruppelæring. Så langt har vi arrangert tre felles lærermøter digitalt, og dette ønsker vi å gjøre mer av.
Det er viktig at lærergruppene sammen finner sin retning – hva er felles visjoner man kan arbeide mot? Tverrinstitusjonelle lærergrupper kan i fremtiden i større grad profilere fagorganet og ligge i forkant med tanke på innovasjonsarbeid på tvers av landets bioingeniørutdanninger.
Vi ser også at det profesjonelle læringssfellskapet også fungerer på studieprogramledernivå. Spesielt ser vi for eksempel at internasjonalisering og ekstern praksis som kan være en flaskehals i utdanningsløpet, blir viktige tema i videre studieplanarbeid.
Vi fikk nylig tilslag fra HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, red.anm.) til det NFO-forankrede prosjektet «Nasjonalt systematisk samarbeid for videreutvikling av arbeidslivsrelevans i bioingeniørutdanningene». Vårt felles prosjekt har mål om samskaping og innovasjon på tvers av syv UH-institusjoner og ni helseforetak for å styrke kvalitet og arbeidslivsrelevans i bioingeniørutdanningene.
Finansiering av bioingeniørutdanningene er ikke i tråd med de reelle kostnadene for de ulike studieprogrammene.
Innleggsforfatterne
Den nasjonale utdanningsforskningsgruppe Edumedlab er forankret i NFO-Bioingeniørfag. Vi mener forskning på egen praksis er viktig og ser nytten av å ha ett nasjonalt fora for helhetlig forståelse av egen praksis.
I perioden som kommer vil vi opprette flere arenaer for erfaringsutveksling innen undervisning og forskning. Ett godt og fruktbart samarbeid vil også kunne legge grunnlaget for nye forskningsprosjekter og utviklingsprosjekter.
Samarbeid og delekultur er veien fremover. Del undervisningsopplegg, undervisningsnotater og digitale læringsressurser. Del kasuistikker. Samarbeid gjerne om å utarbeide felles undervisningsopplegg. Tenk så ressursbesparende dette kan bli. Kanskje du får mer tid til forsknings- og utviklingsarbeid? Det vet vi mange vil!
For å bli mer synlige både inn mot UHR-HS og for våre målgrupper vil vi i første omgang være proaktive. Vi vil ha egne dedikerte møter i fagorganet i forkant av møtene i UHR-HS. Der vil vi drøfte aktuelle saker for oss og bli enige om felles innspill som kan tas videre til UHR-HS og andre aktuelle instanser. Det er også viktig for oss at arbeidet vårt blir mer synlig for alle bioingeniører og bioingeniørstudenter i Norge. Her kan vi både benytte hjemmesiden vår og vi kan satse på kronikker i media.
Vi ønsker også å få UHR mer på banen. Det er ønskelig med en tydeligere forventningsavklaring fra UHR. Kanskje en felles workshop i regi av UHR rettet mot alle de ulike fagorganene hadde vært veien å gå?
Bioingeniørutdanningene utdanner viktig helsepersonell og laboratoriemedisin er en viktig bærebjelke i det norske helsevesenet. Korrekte analysesvar er avgjørende for god kvalitet i både primær- og spesialisthelsetjenesten. I dag er innovasjon og videreutvikling av de medisinske laboratoriene en dynamisk prosess hvor ny teknologi og metoder tas i bruk – kontinuerlig.
En av utfordringene for bioingeniørutdanningene er gapet mellom teknologi og infrastruktur på utdanningene og i arbeidslivet. Et tett samarbeid med praksisfeltet vårt og på tvers av utdanningene kan være verdifullt for å identifisere og utvikle løsninger som fremmer god studiekvalitet.
Så med dette har NFO-Bioingeniørfag åpnet ballet! Vi sender stafettpinnen videre til de andre Nasjonale fagorganene og oppmuntrer og oppfordrer også dere til å være fremoverlente og målrettede (noe dere sikkert er, vi vet det bare ikke …) – for tenk hva vi i de ulike nasjonale fagorganene innen helse og sosial kunne fått til sammen?
Innlegget er signert av følgende åtte studieledere og programansvarlige ved bioingeniør-utdanning i Norge:
- Heidi Andersen (leder for NFO-Bioingeniørfag, OsloMet)
- Bente Alm (nestleder NFO-bioingeniørfag, NTNU)
- Vivian Berg (UiT)
- Elisabeth Ersvær (HiNN)
- Anette Christensen Lie-Jensen (HiØ)
- Inger-Lise F. Neslein (UiA)
- Line Wergeland (HVL)
- Joakim Grini Holthe (bioingeniørstudent, NSO representant)
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Krav til doktorgradsavhandlinger skal bidra til utdanningen av forskere i et internasjonalt miljø
Tidligere studentleder tiltalt for grovt underslag. Skal ha brukt tilskudd på å drive matbutikk
Kraftig økning på fagskolene
Dekanatet tvinger ikke gjennom en omorganisering
Høgskulestyret sa opp direktøren i lukka møte
Mest lest
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Litt tyngre å få jobb med master
Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse
Student ble tatt for fusk og saksøkte Kunnskapsdepartementet. Nå har hun tapt i to rettsinstanser.
Takk og farvel, masteroppgaven