Debatt ● åtte stuideledere for bioingeniørfag

Tenk hva de nasjonale fag­organene innen helse og sosial kunne fått til sammen

NFO-Bioingeniørfag åpner ballet og sender stafettpinnen videre til de andre Nasjonale fagorganene og oppfordrer dem til å være fremoverlente og målrettede.

Foto: Marius E. Hauge
Åtte studieledere og programansvarlige ved bioingeniørfag
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Hva vil vi som nasjonalt fagorgan for bioingeniørfag være? Hvordan arbeider syv utdanningsinstitusjoner spredt over hele landet best mulig sammen? Hvilke felles mål har vi? Og hvordan skal vi som nasjonalt fagorgan innen bioingeniørfag nå målene vi setter oss?

Nasjonalt fagorgan for utdanning og forskning innen bioingeniørfag (NFO-Bioingeniørfag) er opprettet av strategisk enhet Universitets- og høgskolerådet-Helse og sosial (UHR-HS) og er underlagt Retningslinjer for de nasjonale fagorganene for utdanning og forskning innen helse- og sosialfag.

FAKTA

Om nasjonalt fagorgan for bioingeniørfag

  • Nasjonalt fagorgan innen utdanning og forskning i bioingeniørfag består av avdelingsledere og studieprogramledere for de syv bioingeniørutdanningene i Norge: Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Agder, Storbyuniversitetet OsloMet, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Innlandet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet campus Ålesund og campus Trondheim, Norges arktiske universitet, samt en studentrepresentant. Les mer her: www.nfo-bioingeniørfag.no
  • Universitets- og høgskolerådet (UHR) er en medlems- og interesseorganisasjon for akkrediterte institusjoner under lov om universiteter og høyskoler 1. april 2005.
  • UHR skal fremme universiteter og høyskolers interesser, bidra til samordning og arbeidsdeling i sektoren, og skape gode møteplasser for universiteter og høyskoler, nasjonale myndigheter samt andre nasjonale og internasjonale aktører.
  • UHR mottar tilskudd og prosjektmidler fra Kunnskapsdepartementet og medlemsavgift fra institusjonene. Midlene finansierer driften av UHRs sekretariat og aktiviteten i de konkrete prosjektene. UHR har et budsjett på 35,4 millioner kroner.
  • UHR har 14 strategiske enheter: 8 fagstrategiske enheter og 6 fellesstrategiske enheter
  • UHR strategiske enheter har opprettet 70 nasjonale fagorgan (NFO) som rapporterer til den strategiske enheten.

Formålet med fagorganene er å ivareta institusjonenes behov for faglig og administrativ utvikling, erfaringsdeling, samordning og nasjonal koordinering innenfor avgrensede fagområder. Men hva betyr dette? Hva vil vi som nasjonalt fagorgan egentlig være?

I 2018 ble Universitets- og høgskolerådet (UHR) omorganisert. En endring i 2018 var at universitetene og høgskolene forventes å bidra mer for å løse oppgaver for fellesskapet. Men hvordan er dette tenkt? NFO-Bioingeniørfag har tatt stafettpinnen. Vi har satt hodene sammen og blitt enige om: Hvem vi skal være. Hva vi skal gjøre og, kanskje det viktigste, lagt en plan for hvordan vi skal gjøre det.

Hvem vil NFO-Bioingeniørfag være? Nasjonalt fagorgan innen utdanning og forskning i bioingeniørfag ønsker å være et faglig og politisk organ som er samlende for utdanningene og fremmer tverrinstitusjonelt og tverrfaglig samarbeid innen forskning og utdanning – for bioingeniørfag.

Vi ønsker å synliggjøre arbeidet vårt og vi ønsker å lære av hverandre – og andre. Per i dag er ikke vårt langsiktige utviklingsarbeid synlig for noen av våre målgrupper, ei heller for de andre nasjonale fagorganene. Arbeidet som gjøres i de andre nasjonale fagorganene er ikke direkte tilgjengelig for oss.

Vi kan lære mye av hverandre ved være mer transparente. Erfaringsdeling er viktig, og vi ønsker mer synlige Nasjonale fagorgan. Vi har bestemt at synlighet for NFO-bioingeniørfag starter med ett innlegg i Khrono: Check!

I Statistisk sentralbyrå sine framskrivinger i Helsemod (SSB 2019) anslås etterspørselen etter bioingeniører å øke med 2000 årsverk i 2035 og underdekningen å kunne komme opp i 1700 årsverk. Et økende behov for bioingeniører betyr opptak av flere bioingeniørstudenter. Som en voksende gruppe, er det viktig at studentene er delaktig inn som medskapere av god studiekvalitet.

NFO-Bioingeniørfag vil at studentene våre skal snakke sammen på tvers av utdanningene. For å oppnå representativitet og gjennomslagskraft er det viktig at studentene ved de ulike utdanningsinstitusjonene deler erfaringer og benytter sitt mandat inn i fagorganet.

Studentrepresentanten som representerer Norsk studentorganisasjon (NSO) vil etter vår nye ordning fra 2022 styre en arbeidsgruppe bestående av studenttillitsvalgte fra alle tre studieår fra alle bioingeniørutdanningene i Norge. Studentengasjement er essensielt i et fagfelt som er under stadig utvikling, da disse studentene vil være morgendagens bioingeniører som reflekterer utdanningssystemet.

Vi vil være et organ som kan fremme våre felles fanesaker i forhold til UHR-HS sin handlingsplan og nasjonale føringer. Den pågående koronapandemien har vist at bioingeniører er svært viktige for landets helseberedskap med sine virksomhetskritiske funksjoner. Med dagens nivå på 224 studieplasser som Kunnskapsdepartementet mener er samfunnskritisk, vil det utdannes kun halvparten av det fremtidige behovet.

Bioingeniørutdanningen er en ressurskrevende utdanning. Finansiering av bioingeniørutdanningene er ikke i tråd med de reelle kostnadene for de ulike studieprogrammene. For å opprettholde kvalitet og relevant undervisning, må det bevilges mer penger i statsbudsjettet til å finansiere våre utdanninger.

Hva bør NFO-bioingeniørfag gjøre mer av? Det nasjonale fagorganet har satt i gang tverrinstitusjonelle lærergrupper i de fleste emner og disipliner innenfor bioingeniørfag. Det profesjonelle læringsfellesskapet har et enormt potensial for erfaringsutveksling, deling av undervisningsressurser og gruppelæring. Så langt har vi arrangert tre felles lærermøter digitalt, og dette ønsker vi å gjøre mer av.

Det er viktig at lærergruppene sammen finner sin retning – hva er felles visjoner man kan arbeide mot? Tverrinstitusjonelle lærergrupper kan i fremtiden i større grad profilere fagorganet og ligge i forkant med tanke på innovasjonsarbeid på tvers av landets bioingeniørutdanninger.

Vi ser også at det profesjonelle læringssfellskapet også fungerer på studieprogramledernivå. Spesielt ser vi for eksempel at internasjonalisering og ekstern praksis som kan være en flaskehals i utdanningsløpet, blir viktige tema i videre studieplanarbeid.

Vi fikk nylig tilslag fra HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, red.anm.) til det NFO-forankrede prosjektet «Nasjonalt systematisk samarbeid for videreutvikling av arbeidslivsrelevans i bioingeniørutdanningene». Vårt felles prosjekt har mål om samskaping og innovasjon på tvers av syv UH-institusjoner og ni helseforetak for å styrke kvalitet og arbeidslivsrelevans i bioingeniørutdanningene.

Finansiering av bioingeniørutdanningene er ikke i tråd med de reelle kostnadene for de ulike studieprogrammene.

Innleggsforfatterne

Den nasjonale utdanningsforskningsgruppe Edumedlab er forankret i NFO-Bioingeniørfag. Vi mener forskning på egen praksis er viktig og ser nytten av å ha ett nasjonalt fora for helhetlig forståelse av egen praksis.

I perioden som kommer vil vi opprette flere arenaer for erfaringsutveksling innen undervisning og forskning. Ett godt og fruktbart samarbeid vil også kunne legge grunnlaget for nye forskningsprosjekter og utviklingsprosjekter.

Samarbeid og delekultur er veien fremover. Del undervisningsopplegg, undervisningsnotater og digitale læringsressurser. Del kasuistikker. Samarbeid gjerne om å utarbeide felles undervisningsopplegg. Tenk så ressursbesparende dette kan bli. Kanskje du får mer tid til forsknings- og utviklingsarbeid? Det vet vi mange vil!

Nyeste artikler

Mest lest

For å bli mer synlige både inn mot UHR-HS og for våre målgrupper vil vi i første omgang være proaktive. Vi vil ha egne dedikerte møter i fagorganet i forkant av møtene i UHR-HS. Der vil vi drøfte aktuelle saker for oss og bli enige om felles innspill som kan tas videre til UHR-HS og andre aktuelle instanser. Det er også viktig for oss at arbeidet vårt blir mer synlig for alle bioingeniører og bioingeniørstudenter i Norge. Her kan vi både benytte hjemmesiden vår og vi kan satse på kronikker i media.

Vi ønsker også å få UHR mer på banen. Det er ønskelig med en tydeligere forventningsavklaring fra UHR. Kanskje en felles workshop i regi av UHR rettet mot alle de ulike fagorganene hadde vært veien å gå?

Bioingeniørutdanningene utdanner viktig helsepersonell og laboratoriemedisin er en viktig bærebjelke i det norske helsevesenet. Korrekte analysesvar er avgjørende for god kvalitet i både primær- og spesialisthelsetjenesten. I dag er innovasjon og videreutvikling av de medisinske laboratoriene en dynamisk prosess hvor ny teknologi og metoder tas i bruk – kontinuerlig.

En av utfordringene for bioingeniørutdanningene er gapet mellom teknologi og infrastruktur på utdanningene og i arbeidslivet. Et tett samarbeid med praksisfeltet vårt og på tvers av utdanningene kan være verdifullt for å identifisere og utvikle løsninger som fremmer god studiekvalitet.

Så med dette har NFO-Bioingeniørfag åpnet ballet! Vi sender stafettpinnen videre til de andre Nasjonale fagorganene og oppmuntrer og oppfordrer også dere til å være fremoverlente og målrettede (noe dere sikkert er, vi vet det bare ikke …) – for tenk hva vi i de ulike nasjonale fagorganene innen helse og sosial kunne fått til sammen?

Innlegget er signert av følgende åtte studieledere og programansvarlige ved bioingeniør-utdanning i Norge:

  • Heidi Andersen (leder for NFO-Bioingeniørfag, OsloMet)
  • Bente Alm (nestleder NFO-bioingeniørfag, NTNU)
  • Vivian Berg (UiT)
  • Elisabeth Ersvær (HiNN)
  • Anette Christensen Lie-Jensen (HiØ)
  • Inger-Lise F. Neslein (UiA)
  • Line Wergeland (HVL)
  • Joakim Grini Holthe (bioingeniørstudent, NSO representant)

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

heidi andersen vivian berg norsk studentorganisasjon line wergeland joakim grini holthe inger-lise f neslein universitets- og høgskolerådet hk-dir helse- og sosialfag meninger elisabeth ersvær debatt bente alm anette christensen lie-jensen nasjonalt fagorgan for bioingeniørfag
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS