Debatt ● Jens Elmelund Kjeldsen

Tellekantsystemet: Vær bevisst på at ikke alle blir vurdert likt

For oss som jobber med tverrfaglige felt som retorikk, fungerer tellekantsystemet som institusjonalisert diskriminering, skriver Jens Elmund Kjeldsen.

I humaniora er det vanskelig å forestille seg at en forsker kan skrive mer enn en eller kanskje to bøker i året, skriver Jens Elmund Kjeldsen.
Jens Elmelund Kjeldsen
Professor i retorikk og visuell kommunikasjon Jens Elmelund Kjeldsen
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Alle kaster seg over listene i disse dager: Forskerforums lister over publiseringspoeng. Rektorer og stipendiater, professorer og amanuenser, instituttledere og dekaner. Hvem har publisert mest? Universitetene brysker seg når deres institusjon kommer godt ut.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Forskere sammenlikner seg med hverandre. Noen har vanskelig for å skjønne hvordan man kan nå 142,18 publiseringspoeng i løpet av et år, som nummer én på listen gjorde. En monografi i de best vurderte forlagene gir 8 poeng. Da må man altså skrive og gi ut mer enn 17 bøker i året — som eneforfatter — for å oppnå dette.

Det er omtrent en og en halv bok i måneden. Man kan lure på hvordan det er mulig? De som ligger øverst publiserer da vanligvis heller ikke bøker, de publiserer tidsskriftartikler. I de høyest rangerte tidsskriftene får man tre poeng per artikkel man skriver alene. For å oppnå 142,18 poeng må man altså skrive mer enn 47 forskningsartikler. Det er omtrent fire forskningsartikler i måneden — hvis man er eneforfatter. Skriver du sammen med andre, må du dele poeng. Du må altså publisere enda flere artikler for å nå et høyt tall.

Jeg skriver ikke dette for å nedvurdere den innsats forskerne, instituttene og universitetene på toppen av listene gjør. Det er i sannhet imponerende. Mitt ærend er institusjonelt; for listene og poengsummene gjør det tydelig at dette systemet tjener noen fagområder mer enn andre og bidrar til en Matteus-effekt, som gir mer til dem som allerede har. Systemet virker selvforsterkende ved å styrke noen og undergraver andre.

I humaniora for eksempel, er det vanskelig å forestille seg at en forsker kan skrive mer enn en — eller kanskje — to bøker i året. Tenkningen og utforskningen humanister gjør, de fortolkende analytiske eller historiske undersøkelser, er kunnskapsgenererende modningsprosesser, som tar tid å utføre. Ta for eksempel min kollega Anders Johansen, som brukte flere år på å skrive én bok. Boken heter «Komme til orde: Politisk kommunikasjon 1814-1913». I arkiver fant Johnsen gamle talemanuskripter og dokumenter. Han fordypet seg i historien, i biografier, leste Storthingstidende og aviser fra 1800-tallet samt vår tids rapporter om ytringsfrihet.

Boken ble på nesten 1000 sider og ble utgitt på Universitetsforlaget. Det er et nivå 1 forlag, som er det laveste nivå som gir poeng. Arbeidet gjennom alle disse årene gå derfor kun ham og hans institutt fem poeng. Det er 0,005 poeng per side og omkring 0.8 poeng per år. Til sammenlikning ville én artikkel i et nivå 2 tidsskrift gi tre poeng.

På institutter der fokus er på publiseringspoeng, er det lett å se at de fleste ledelser ikke vil være positiv til slik tidsbruk. Men i offentligheten har boken heldigvis fått anerkjennelse og pris. Ikke bare har den nådd ut til forskere, men også til en bred vifte av mennesker med interesse i politikk og talekunst, retorikk og historie.

Problemet med forfordeling og skjev vurdering gjelder ikke bare enkeltforskeren. Publiseringssystemet Matteus-effekt rammer også generelt på de fagfelt som faller mellom de institusjonaliserte stolene akademia sitter på. Selv jobber jeg med retorikk, men de tidsskrifter som mine kolleger og jeg publiserer i, er stort sett plassert på det laveste nivået. Er det fordi de er dårligere? Nei. Det er fordi de ikke har institusjonell representasjon. Det er nemlig de nasjonale fagorganene som innstiller hvilke tidsskrifter og forlag som skal gi poeng.

Selv har jeg sittet som medlem av publiseringsutvalget for medievitenskap og vært med på å vedta at retorikktidsskriftet «Quarterly Journal of Speech» skulle flyttes fra nivå 2 til nivå 1. Dette er kanskje det mest anerkjente retorikktidsskriftet som finnes, så det var jeg ikke særlig tilfreds med. Samtidig kan jeg veldig godt forstå at medieforskerne — et laug jeg også tilhører — prioriterer de publiseringssteder som er mest relevante og førende innen medieforskning. Og det er nettopp poenget: Vi som driver med retorikk har ikke hatt mulighet til å gjøre våre egne prioriteringer.

Etter mye institusjonell motstand fikk vi til sist likevel opprettet et nasjonalt fagorgan for retorikk. Det var vi meget takknemlig for, siden vi nå — trodde vi — som alle andre fagorgan i landet, ville få lov til å nominere våre tidsskrifter. Men det fikk vi ikke. I stedet fikk vi fra Universitets- og høgskolerådet et lakonisk vedtak, som uten videre gjorde Fagorganet i retorikk rettsløse i forhold til publiseringspoeng: «NPU-Humaniora takker fagorganet for retorikk for tilsendt liste med aktuelle tidsskrifter, men vurderer at det ikke er naturlig å gjøre noe på kort sikt, men avvente et mulig større arbeid med faginndeling i humaniora.»

Her er det ikke noen appellrett. Beslutningen er tatt, og vi må åpenbart bare ta til etterretning at vi som driver med retorikk ikke kan forvente å bli vurdert på lik linje med forskere fra andre felter. Helt bokstavelig: Vi teller mindre. Våre publikasjoner veier mindre tungt — selv om de er like gode.

Denne forskjellsbehandlingen gjennom en institusjonell finger på vekten er bare et av de mange problemene som finnes med publiseringspoeng-systemet. Det sier også utvalget ledet av Siri Hatlem som foreslår å avskaffe — eller i alle fall kraftig forenkle — tellekantsystemet. Det har Danmark allerede gjort. Publikasjonssystemet har ikke vært uten verdi for norsk akademia. Men for oss som jobber med tverrfaglige felt som retorikk, fungerer det som institusjonalisert diskriminering — en slags publiserings-apartheid, der vårt arbeid ikke får lov å bli inkludert.

Uansett må enhver som leser listene med publiseringspoeng være seg bevisst at i dette systemet blir ikke alle vurdert likt. Det belønner verken individer eller fagområder på samme måten. Mer grunnleggende er det at det å telle kvalitet på kunnskap egentlig er umulig.

jens elmelund kjeldsen uib meninger publiseringspoeng debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS