Vil slipe ned tellekantene med europeisk koalisjon og nytt norsk nettverk

Brussel (Khrono): Signere eller ikke signere på en europeisk avtale for å reformere evalueringen av forskning og forskere?

Spørsmålet ligger på bordet hos norske universiteter og høgskoler, som en del av en større debatt om hva det skal legges vekt på ved blant annet ansettelser og finansiering.

En gjennomgang Khrono har gjort, viser at de fleste institusjonene fortsatt ikke har bestemt seg for om de skal signere, og dermed forplikte seg til blant annet å begrense bruken av bibliometriske indikatorer, såkalte tellekanter.

Avtalen det er snakk om ble offentliggjort i juli etter måneder med forhandlinger mellom tunge forskningsaktører og EU-kommisjonen. Bak det som har fått navnet «Agreement on reforming research assessment», står blant andre European University Association (EUA), der en rekke norske institusjoner er medlemmer.

Avtalen inneholder blant annet et knippe overordnede prinsipper for et nytt evalueringsregime. Det skal først og fremst legges vekt på kvalitative vurderinger, mens antallet publiseringer, prestisjen til tidsskriftene og siteringer skal telle mindre. Som Khrono har skrevet tidligere, bygges det også en koalisjon av organisasjoner som skal forplikte seg til å følge opp avtalen,

De som signerer, forplikter seg til å levere en handlingsplan for hvordan de skal endre evalueringssystemet innen utgangen av 2023, eller ett år etter at de har signert. Selve innsamlingen av signaturer skal lanseres senere i september.

• Les mer om avtalen her: Enige om nytt evalueringsregime

Stiller seg spørrende

Blant de som har vært involvert i arbeidet med avtalen er Universitetet i Oslo. Da den ble offentliggjort gjorde prorektor Åse Gornitzka det klart overfor Khrono at hun ikke ville forskuttere en signatur fra universitetet.

— Her må vi ha åpen diskusjon. Om det hjelper oss i retning gode prosesser er det en fordel, men vi må også se om det er andre sider ved avtalen, sa hun den gang. Gornitzka advarte også mot å etablere et stort kontrollapparat, med ekstern kontroll over oppfølgingen.

Prorektoren opplyser nå om at det fortsatt ikke er fattet en beslutning om dette ved UiO.

les også

Vil kaste om på systemet for evaluering av forskere

Det er det heller ikke i en rekke andre institusjoner Khrono har vært i kontakt med. Ingen av de Khrono har vært i kontakt med har vedtatt å ikke signere, men noen sier de vil eller trolig vil gjøre det. Universitetet i Bergen er avholdende.

— UiB har fulgt med på utspillene om å endre kriteriene for evaluering av forskere og forskningsinstitusjoner, og vi stiller oss i foreløpig spørrende til om forslaget, slik det ser ut nå, er riktig medisin for å rette opp i ulempene ved nåværende praksis, det såkalte «tellekantsystemet». Avtalen berører blant annet sentrale sider ved karriereplanlegging for våre vitenskapelig ansatte, så før vi avgjør om vi skal signere avtalen, vil vi ha en grundig intern prosess ved UiB, sier Benedicte Carlsen, viserektor for forskning og internasjonale relasjoner, til Khrono.

Ikke en ny diskusjon

Debatten rundt evalueringen av forskning og forskere er ikke ny, den har pågått i flere land, også i Norge.

— Sammen med Nederland og Finland har vi vært i forkant av det som nå kommer fra EU.

Det sier seniorrådgiver Ragnar Lie i Universitets- og høgskolerådet (UHR) til Khrono. Han viser til at en arbeidsgruppe i UHR jobbet i to år med en veileder for vurdering i akademiske karriereløp, som ble offentliggjort i 2021. Veilederen skal kunne brukes ved blant annet ansettelser, opprykk og i forbindelse med forskningssøknader.

Veilederen inneholder seks prinsipper. Her heter det blant annet at «bibliometriske indikatorer bør brukes med varsomhet» og at «flere kompetanser bør være meritterende».

— Norge har vært tidlig ute, vi har sett at det har vært på vei. Det er stort overlapp mellom prinsippene i den europeiske avtalen og vår veileder, sier Lie.

Bygger nytt nettverk

I forlengelse av dette bygges det nå et nettverk av norske institusjoner, kalt NOR-CAM-nettverket. Ifølge en oversikt Khrono har fått fra UHR, har 26 norske institusjoner meldt seg, i tillegg til Forskningsrådet og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning. Alle disse er bedt om å nominere to personer til nettverket.

Ifølge Lie skal nettverket spille en sentral rolle i oppfølging av den europeiske avtalen for de som signerer. De har også invitert European University Association til det første møtet i nettverket, som skal være rundt første november.

— Da vil en del av institusjonene kanskje ha skrevet under, sier Lie og understreker at det både i denne avtalen og i den norske veilederen slås fast at det skal forankres i fagmiljøene og åpnes for forskjeller mellom de ulike fagmiljøene.

Lie mener en «skal være nøye med hva man signerer på», men han vil «avmystifisere det å signere», siden «oppfølgingen av avtalen er i tråd med den norske NOR-CAM-prosessen».

— Vi tror derfor at mange av våre medlemsinstitusjoner vil synes at dette er greit. Signering gir dessuten deltakelse og påvirkningsmulighet for den jobben som forskningssystemet skal utføre videre, og her har våre institusjoner mye å bidra med, sier han.

— Vi kommer til å bli med

Forskningsrådet har allerede signert den europeiske avtalen. Det gjorde de i august.

Khrono har spurt samtlige av de 26 institusjonene som har meldt seg til NOR-CAM-nettverket om de har fattet vedtak eller skal behandle signering av den europeiske avtalen.

Flere sier at de skal behandle dette.

— Vi kommer til å bli med i koalisjonen, men har ikke signert avtalen ennå, sier viserektor for forskning og utvikling ved OsloMet, Per M. Norheim-Martinsen. Han forteller at det skal behandles denne uka.

Andre er ikke like klare på hva utfallet blir. Høgskolen i Østfold sier de ikke har signert, men at det «skal vurderes i nærmeste framtid».

Også NTNU skal ta stilling til det «i løpet av den nærmeste tiden», de skal først ta en intern drøfting om det i NTNUs Forskningsutvalg nå i høst, melder prorektor for forskning og formidling, Tor Grande.

Forskningsdirektør Trine Eker Christoffersen ved Høgskolen i Østfold melder at de ikke har signert men at det skal vurderes i nærmeste framtid.

les også

Vil kaste om på evaluerings­regime og søknads­system

Finn-Arne Welzien, prorektor forskning ved NMBU, sier planen er å behandle det i høst.

— Vi mener evalueringsordningen innen akademia bør reformeres. Dagens praksis vektlegger i for stor grad antall publikasjoner og impaktfaktor. Den tar i for liten grad innover seg høyst nødvendige oppgaver, men ikke-meritterende oppgaver en forsker eller forskningsgruppe har. Arbeidet som er gjort på europeisk og på nasjonalt nivå, ikke minst gjennom UHR, er viktig. For å få til en strukturell endring, er vi helt avhengige av at alle er med, sier han og understreker at det må behandles i forskningsutvalget og ledelsen ved universitetet.

Forventer implementering

Verken Universitetet i Stavanger, Dronning Mauds Minne Høgskole, Politihøgskolen, VID, Lovisenberg diakonale høgskole eller Høyskolen Kristiania har tatt stilling til om de skal signere.

Det har heller ikke Høgskolen i Innlandet, der er beskjeden fra HR-direktør Lars Petter Mathisrud at de har utarbeidet en skisse til en prosess som starter opp i høst, hvor de skal vurdere hva NOR-CAM betyr for høgskolen og gå gjennomeksisterende politikk og rutiner knyttet til ansettelse, opprykk og forskningsevaluering. «En eventuell signering av den europeiske avtalen vil være en del av de innledende vurderingene i høst», melder Mathisrud.

Fra Høgskulen på Vestlandet er beskjeden at de jobber med å «legge opp en prosess i organisasjonen der dette vil bli vurdert og behandlet».

Norges Idrettshøgskole har ikke signert og sier de vil «avvente prosessene som pågår i sektoren og internt på høyskolen».

Heller ikke Norges Musikkhøgskole har signert. Studiesjef Camilla Sønstabø Thorkildsen viser til at de og andre kunstfaglige vitenskapelige høgskoler ikke har hatt «tellekantsystem» tidligere.

— Derfor har det hele tiden vært viktig for oss å se nærmere på flere måter å evaluere forskning på, sier hun.

Fra Nord Universitetet er beskjeden at de er i en prosess og at NOR-CAM er presentert både i forskningsutvalget og ledelsen.

— Vi har allerede tidligere hatt en prosess rundt DORA så dette er ikke ukjent materiale, og det er en forventning ved Nord om implementering, melder kommunikasjonssjef Andreas Førde, med henvisning til San Francisco-erklæringen om forskningsvurdering (DORA) fra 2012.

Regner med rask konklusjon

Viserektor for forskning og tverrfaglige satsinger ved Universitetet i Agder, Hans Kjetil Lysgård, sier de er kjent med avtalen, men at de så langt ikke har gjort en grundig vurdering av hvorvidt og eventuelt når det er aktuelt for UiA å signere den.

— UiA støtter i utgangspunktet intensjonene og prinsippene i avtalen, og vi arbeider allerede med deler av disse gjennom å ha signert og følge opp intensjonene i DORA-erklæringen og gjennom deltakelse i NOR-CAM-nettverket, sier han.

Prorektor Camilla Brekke ved UiT Norges arktiske universitet sier at de er i en prosess med å vurdere avtalen og viser til at var tidlig ute med å signere Dora-erklæringen. Hun regner med det vil komme en konklusjon raskt.

Viserektor Heidi Ormstad ved Universitetet i Sørøst-Norge sier de vurderer å signere, men at de vil bruke litt tid på det internt.

Blant de tydeligste er MF vitenskapelig høyskole. Rektor Vidar L. Haanes melder at de kommer til å signere, fordi de støtter innholdet, men at de foreløpig ikke vil bli medlem av koalisjonen fordi de som en liten høyskole ikke har de økonomiske og administrative ressursene som skal til for å følge opp.