Formidling

Forskere vil skrive fag­bøker i arbeids­tida

I et opprop slår 13 forskere alarm om universitetenes ned­prioritering av formidling. De mener det går særlig hardt utover sakprosa-bøker.

Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Alexander Sandtorv, mener det er lite attraktivt å skrive lærebøker for akademikere.
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Jeg mener at vi går glipp av viktige bøker, sier Alexander Sandtorv.

Førsteamanuensisen i organisk kjemi ved Universitetet i Oslo (UiO) er bekymret.

Han mener han egen arbeidsgiver og universiteter og høgskoler for øvrig forsømmer sitt ansvar for formidling.

I et intervju med NFFO-bulletin, reagerer han kraftig på manglende vilje til å satse på forskningsformidling ved Norges eldste universitet.

Nå har han gått sammen med 12 andre forskere, blant annet professor Ole Martin Moen og Gaute T. Einevoll, om å skrive et formidlingsopprop, publisert i Aftenposten.

FAKTA

Disse står bak oppropet

  • Alexander H. Sandtorv – Førsteamanuensis – Kjemi – Universitetet i Oslo
  • Anne Tjønndal – Førsteamanuensis – Idrett – Nord universitet & NTNU
  • Lene Liebe Delsett – Postdoktor – Paleontologi – National Museum of Natural History Smithsonian.
  • Ole Martin Moen – Professor – Etikk – Oslo Met
  • Marte Blikstad-Balas – Professor – Norskdidaktikk – Universitetet i Oslo
  • Anja Røyne – Førstelektor – Fysikk – Universitetet i Oslo
  • Gaute T. Einevoll – Professor – Fysikk – NMBU & Universitetet i Oslo
  • Morten Goodwin – Professor – Informatikk – Universitet i Agder & Oslo Met
  • Katharina Vestre – Stipendiat – Cellebiologi – Universitetet i Oslo
  • Kristin Bech – Professor – Engelsk – Universitetet i Oslo
  • Unni Eikeseth – Universitetslektor – Naturfagdidaktikk – NTNU
  • Ylva Østby – Førsteamanuensis – Psykologi – Universitetet i Oslo
  • Aike P. Rots – Førsteamanuensis – Asia-studier – Universitetet i Oslo

— Jeg har selv skrevet over ti bøker i akademia og har vært bekymret for vilkårene for formidling. Etter at jeg gikk ut og kritiserte Universitetet i Oslo for å satse for lite på formidling, tok jeg et initiativ på tvers av institusjoner for å høre om det var flere enn meg som kjente seg igjen i problemet. Det var det.

— Kontroversielt

I oppropet skriver Sandtorv og hans medforfattere at vilkårene for mange forfattere er for dårlige.

«Siden forholdene for mange er så lite attraktive, frykter vi at offentligheten går glipp av viktige bøker skrevet av fagpersoner i feltet», skriver forskerne.

For å legge til rette for at forskere skal fortsette å skrive sakprosabøker foreslås de tre konkrete tiltak.

For det første ønsker de en kartlegging av vilkårene for forfattere i akademia. For det andre mener de det pågår en ansvarsfraskrivelse i sektoren og mener at den øverste ledelsen må ta et større ansvar for at formidling prioriteres.

Det tredje tiltaket er Sandtorv klar over at vil virke kontroversielt. Forfatterne foreslår nemlig å gjøre skrivearbeidet til en del av undervisningsplikten. Et minimum må være å tilrettelegge for ubetalt skrivepermisjon, foreslår forfatterne.

— Jeg skjønner at det oppfattes som et kontroversielt forslag og jeg er innstilt på å ta den diskusjonen. Noen løfter frem at en tross alt tjener penger på bøkene, i form av royalties. Fra mitt ståsted er det mange andre ting man får betalt for som inngår i arbeidstiden, som sensorarbeid eller komitéarbeid. En vanlig bok tjener også veldig lite, sier Sandtorv, og fortsetter:

— Grunnen til at vi har trukket det fram som et eget punkt er fordi undervisning og forskning er så sterkt beskyttet, mens det også er en bred enighet om viktigheten av formidling. Derfor er det et stort paradoks at å skrive sakprosabøker ikke regnes som en del av arbeidstiden.

Helgearbeid

Sandtorv har skrevet en rekke lærebøker og populærvitenskapelige bøker om kjemifaget. I tillegg har han en egen spalte i Morgenbladet og lager podkasten Tingenes tilstand med Kristopher Schau. For ham er formidlingsarbeidet en viktig del av jobben hans, men det er arbeidet han ofte gjør på kvelden og i helger.

— Mange mener at det allerede er mye uformelle insentiver for å formidle, som at det gir økt status. Det er ikke nok?

— Her er jeg helt uenig. Det kan godt være at det er fagavhengig, men å skrive bøker i min fagdisiplin har ingen status sett opp mot publisering i tidsskrifter. Jeg mener det er en ansvarsfraskrivelse å peke på usynlig og diffuse insentiver.

Sandtorv tror at en offentlig debatt om rollen formidling har i akademia kan føre til endringer, men han ser noen klare utfordringer.

— Når vi tar dette opp på institusjonene opplever vi at ansvaret blir flyttet opp og ned i systemet. Instituttet peker på fakultetet, mens den øverste ledelsen mener at dette må enhetene selv se på. Håpet mitt er at UiO og sektoren har et ønske om å gjøre dette bedre, men noen representanter for sektor-ledelsen gir et inntrykk av at de ikke oppfatter det vi løfter i oppropet som et problem, sier Sandtorv.

Kritikk fra forlagene

Sandtorv får støtte fra to av sine arbeidsgivere på forlagssiden.

I et leserinnlegg i Aftenposten skriver ledelsen i Universitetsforlaget og Aschehoug Undervisning at skriving av lærebøker nedprioriteres i de fleste akademiske miljøer i dag.

«Tellekantsystemet belønner forskning, ikke formidling. Dette gjør det vanskelig å rekruttere flinke fagfolk til å skrive lærebøker», skriver forlagstoppene.

De mener det er symptomatisk at lærebok eller læremiddel ikke er nevnt i Langtidsplanen for høyere utdanning 2019−2028 og mener at læremidler bør løftes ut i en egen incentivordning.

«Dette tidkrevende, viktige arbeidet må gis verdi i en akademisk karriere. Slik kan eminente forskere som Sandtorv også i fremtiden berike et større fellesskap gjennom bokskriving», står det i innlegget signert forlagssjef i Universitetsforlaget, Hege Gundersen, med flere.

Avviser kritikken

Rektor ved UiO, Svein Stølen, har i intervju med Aftenposten og i en egen kronikk avvist at formidling nedprioriteres.

— Jeg mener det er høy bevissthet og kultur for å formidle ved UiO. Mange er daglig opptatt av det, og det er en viktig del av forskningen, sa Stølen til Aftenposten.

Han peker på de mange områdene UiO i dag bruker til sitt formidlingsarbeid, som å arrangere debatter, lage podkaster og store investeringer i universitetsmuseene.

nyheter universitetet i oslo formidling alexander sandtorv
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS