Formidling

Forskere vil skrive fag­bøker i arbeids­tida

I et opprop slår 13 forskere alarm om universitetenes ned­prioritering av formidling. De mener det går særlig hardt utover sakprosa-bøker.

Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Alexander Sandtorv, mener det er lite attraktivt å skrive lærebøker for akademikere.
Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Alexander Sandtorv, mener det er lite attraktivt å skrive lærebøker for akademikere.
Publisert Oppdatert

— Jeg mener at vi går glipp av viktige bøker, sier Alexander Sandtorv.

Førsteamanuensisen i organisk kjemi ved Universitetet i Oslo (UiO) er bekymret.

Han mener han egen arbeidsgiver og universiteter og høgskoler for øvrig forsømmer sitt ansvar for formidling.

I et intervju med NFFO-bulletin, reagerer han kraftig på manglende vilje til å satse på forskningsformidling ved Norges eldste universitet.

Nå har han gått sammen med 12 andre forskere, blant annet professor Ole Martin Moen og Gaute T. Einevoll, om å skrive et formidlingsopprop, publisert i Aftenposten.

Fakta

Disse står bak oppropet

  • Alexander H. Sandtorv – Førsteamanuensis – Kjemi – Universitetet i Oslo
  • Anne Tjønndal – Førsteamanuensis – Idrett – Nord universitet & NTNU
  • Lene Liebe Delsett – Postdoktor – Paleontologi – National Museum of Natural History Smithsonian.
  • Ole Martin Moen – Professor – Etikk – Oslo Met
  • Marte Blikstad-Balas – Professor – Norskdidaktikk – Universitetet i Oslo
  • Anja Røyne – Førstelektor – Fysikk – Universitetet i Oslo
  • Gaute T. Einevoll – Professor – Fysikk – NMBU & Universitetet i Oslo
  • Morten Goodwin – Professor – Informatikk – Universitet i Agder & Oslo Met
  • Katharina Vestre – Stipendiat – Cellebiologi – Universitetet i Oslo
  • Kristin Bech – Professor – Engelsk – Universitetet i Oslo
  • Unni Eikeseth – Universitetslektor – Naturfagdidaktikk – NTNU
  • Ylva Østby – Førsteamanuensis – Psykologi – Universitetet i Oslo
  • Aike P. Rots – Førsteamanuensis – Asia-studier – Universitetet i Oslo

— Jeg har selv skrevet over ti bøker i akademia og har vært bekymret for vilkårene for formidling. Etter at jeg gikk ut og kritiserte Universitetet i Oslo for å satse for lite på formidling, tok jeg et initiativ på tvers av institusjoner for å høre om det var flere enn meg som kjente seg igjen i problemet. Det var det.

— Kontroversielt

I oppropet skriver Sandtorv og hans medforfattere at vilkårene for mange forfattere er for dårlige.

«Siden forholdene for mange er så lite attraktive, frykter vi at offentligheten går glipp av viktige bøker skrevet av fagpersoner i feltet», skriver forskerne.

For å legge til rette for at forskere skal fortsette å skrive sakprosabøker foreslås de tre konkrete tiltak.

For det første ønsker de en kartlegging av vilkårene for forfattere i akademia. For det andre mener de det pågår en ansvarsfraskrivelse i sektoren og mener at den øverste ledelsen må ta et større ansvar for at formidling prioriteres.

Det tredje tiltaket er Sandtorv klar over at vil virke kontroversielt. Forfatterne foreslår nemlig å gjøre skrivearbeidet til en del av undervisningsplikten. Et minimum må være å tilrettelegge for ubetalt skrivepermisjon, foreslår forfatterne.

— Jeg skjønner at det oppfattes som et kontroversielt forslag og jeg er innstilt på å ta den diskusjonen. Noen løfter frem at en tross alt tjener penger på bøkene, i form av royalties. Fra mitt ståsted er det mange andre ting man får betalt for som inngår i arbeidstiden, som sensorarbeid eller komitéarbeid. En vanlig bok tjener også veldig lite, sier Sandtorv, og fortsetter:

— Grunnen til at vi har trukket det fram som et eget punkt er fordi undervisning og forskning er så sterkt beskyttet, mens det også er en bred enighet om viktigheten av formidling. Derfor er det et stort paradoks at å skrive sakprosabøker ikke regnes som en del av arbeidstiden.

Helgearbeid

Sandtorv har skrevet en rekke lærebøker og populærvitenskapelige bøker om kjemifaget. I tillegg har han en egen spalte i Morgenbladet og lager podkasten Tingenes tilstand med Kristopher Schau. For ham er formidlingsarbeidet en viktig del av jobben hans, men det er arbeidet han ofte gjør på kvelden og i helger.

— Mange mener at det allerede er mye uformelle insentiver for å formidle, som at det gir økt status. Det er ikke nok?

— Her er jeg helt uenig. Det kan godt være at det er fagavhengig, men å skrive bøker i min fagdisiplin har ingen status sett opp mot publisering i tidsskrifter. Jeg mener det er en ansvarsfraskrivelse å peke på usynlig og diffuse insentiver.

Sandtorv tror at en offentlig debatt om rollen formidling har i akademia kan føre til endringer, men han ser noen klare utfordringer.

— Når vi tar dette opp på institusjonene opplever vi at ansvaret blir flyttet opp og ned i systemet. Instituttet peker på fakultetet, mens den øverste ledelsen mener at dette må enhetene selv se på. Håpet mitt er at UiO og sektoren har et ønske om å gjøre dette bedre, men noen representanter for sektor-ledelsen gir et inntrykk av at de ikke oppfatter det vi løfter i oppropet som et problem, sier Sandtorv.

Kritikk fra forlagene

Sandtorv får støtte fra to av sine arbeidsgivere på forlagssiden.

I et leserinnlegg i Aftenposten skriver ledelsen i Universitetsforlaget og Aschehoug Undervisning at skriving av lærebøker nedprioriteres i de fleste akademiske miljøer i dag.

«Tellekantsystemet belønner forskning, ikke formidling. Dette gjør det vanskelig å rekruttere flinke fagfolk til å skrive lærebøker», skriver forlagstoppene.

De mener det er symptomatisk at lærebok eller læremiddel ikke er nevnt i Langtidsplanen for høyere utdanning 2019−2028 og mener at læremidler bør løftes ut i en egen incentivordning.

«Dette tidkrevende, viktige arbeidet må gis verdi i en akademisk karriere. Slik kan eminente forskere som Sandtorv også i fremtiden berike et større fellesskap gjennom bokskriving», står det i innlegget signert forlagssjef i Universitetsforlaget, Hege Gundersen, med flere.

Avviser kritikken

Rektor ved UiO, Svein Stølen, har i intervju med Aftenposten og i en egen kronikk avvist at formidling nedprioriteres.

— Jeg mener det er høy bevissthet og kultur for å formidle ved UiO. Mange er daglig opptatt av det, og det er en viktig del av forskningen, sa Stølen til Aftenposten.

Han peker på de mange områdene UiO i dag bruker til sitt formidlingsarbeid, som å arrangere debatter, lage podkaster og store investeringer i universitetsmuseene.

Powered by Labrador CMS