forskrift

Uklare og forvirrende krav til undervisning foreslås endret

Kravene til undervisningskompetanse for førsteamanuenser og professorer var vage og uklare. Nå sendes oppklaringer ut på høring.

— Kravene i forskriften har vært uklare, og det har gjort det vanskelig å vite om man er innenfor eller utenfor, sier Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ved Høgskolen i Østfold.
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nye krav om undervisningskompetanse ved ansettelse og opprykk til førsteamanuensis og professor har skapt forvirring og mange spørsmål fra universiteter og høgskoler.

De nye kravene ble gjort gjeldende fra 1. september 2019, gjennom endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.

Forvirringen handler om hvordan de nye kompetansekravene skal tolkes. Rett før jul fikk Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i oppdrag å gjøre kravene forståelige og mindre vage. Nokut skulle utrede, utarbeide og sende på høring forslag til endringer i forskriften. Fristen for å levere et utkast til høringsnotat til Kunnskapsdepartementet var 1. mars, og 2. juli ble forslaget sendt på høring. Høringsfristen er 9. oktober.

Les også: Skal rydde opp i uklar forskrift

Det er viktig for Nokut å be om innspill til hvordan regelverket kan bli tydeligere og enklere å bruke. Vi håper mange vil benytte muligheten til å kommentere høringsforslaget, sier konstituert administrerende direktør i Nokut, Øystein Lund i en nyhetsmelding på Nokuts nettsider.

Øystein Lund er konstituert administrerende direktør i Nokut

Et absolutt krav knyttet til pedagogisk kompetanse på søknadstidspunkt vil være problematisk, eksempelvis i tilfeller der vi rekrutterer eksterne forskere fra helsetjeneste eller næringsliv.

Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, rektor ved Høgskolen i Østfold

Tydeliggjør krav

Uklarhetene gjaldt hvordan kravet til utdanningsfaglig kompetanse kan oppnås, og mulighetene til å oppfylle kravene innen to år etter ansettelsen. I tillegg var det uklart hvilke mellom krav til utdanningsfaglig kompetanse som gjaldt for ansettelse som førsteamanuensis og hvilke som gjaldt ansettelse som professor.

Høringsforslaget presiserer kravene til undervisningskompetanse:

  • For å bli ansatt som førsteamanuensis må man kunne dokumentere at man enten har gjennomført et eget program tilknyttet utdanningsfaglig kompetanse som har en varighet på 200 timer, eller har gjennomført relevante kurs og har gjennomført tilstrekkelig med undervisning slik at det totalt sett i omfang tilsvarer 200 timer. Søkere som ikke oppfyller dette kan ansettes med forbehold om at kravene oppfylles innen to år etter ansettelsen.
  • For å bli ansatt som professor må man i tillegg kunne dokumentere å ha kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning, bred erfaring med veiledning, og at en har vært med på å styrke utdanningskvaliteten ved egen institusjon. Den klare hovedregelen at en må oppfylle kravene til undervisningskompetanse ved ansettelse, men det åpnes det opp for at man i noen tilfeller kan opparbeide seg den etterpå.

Se hele høringsforslaget her

Fikk spørsmål fra flere

Kunnskapsdepartementet opplyste til Khrono i fjor høst at de har fått spørsmål fra enkelte institusjoner om hvordan de nye kravene skal tolkes..

Allerede tidlig etter at endringen i forskriften trådte i kraft 1. september i fjor fikk departementet flere henvendelser om tolkningen av endringene i forskriften. Departementet utarbeidet derfor et informasjonsskriv hvor tolkningen av regelverket ble tydeliggjort. Videre informerte departementet om at de vil endre ordlyden i de bestemmelsene som har skapt tolkningstvil. Etter dette fikk Nokut i oppdrag å utrede, utarbeide og sende på høring forslag til endringer i tråd med informasjonsskrivet.

«Vanskelig med uklare krav»

Rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ved Høgskolen i Østfold er en av dem som etterlyste klarhet i hvordan forskriften om undervisningskompetanse skulle tolkes.

— Jeg tok kontakt med Nokut fordi det var en del aspekter ved forskriften som ikke var helt tydelige. Det har i noen tilfeller gjort det vanskelig for oss å vite om vi har vært innenfor eller utenfor kravene i forskriften, sier han.

Han sier at i de tilfeller der det har vært tvil har de søkt avklaring, men at de på selvstendig grunnlag har måttet fatte avgjørelser i tilfeller der slik avklaring har tatt tid.

Åpner for forskere utenfra

Jelsness-Jørgensen understreker at han ikke har sett høringsforslaget ennå. Han sier likevel at han i utgangspunktet er positiv til at kravet om undervisningskompetanse skal kunne oppfylles innen to år etter ansettelse. Dette gjelder førsteamanuenser, men det åpnes også for at det kan gjelde professorer.

— Dette er et veldig viktig punkt for oss. Et absolutt krav knyttet til pedagogisk kompetanse på søknadstidspunkt vil være problematisk, eksempelvis i tilfeller der vi rekrutterer eksterne forskere fra helsetjeneste eller næringsliv, hvor undervisning ikke nødvendigvis er en del av det daglige arbeid, men hvor kompetansen er svært viktig for oss. I disse tilfeller er det viktig at denne kompetansen kan bygges opp gradvis etter ansettelse, sier han.

Han legger til at dette også er viktig av hensyn til arbeidslivsrelevans i utdanningene.

Jelsness-Jørgensen sier videre at Høgskolen i Østfold er strengere enn forskriften når det gjelder krav til undervisningskompetanse.

— Vi har i tillegg et obligatorisk 50 timers kurs i digital undervisning. Hvis man mener noe med at digitalisering er viktig, så ser vi dette som et naturlig krav, sier han.

Powered by Labrador CMS