Debatt ● Jørn Hammer

Teknologiens sanne verdi ligger i å forstå virkelige problemer

Vi må ikke ende opp med teknologi som ser imponerende ut fra toppen, men som i praksis forverrer situasjonen og verste fall begrenser helt nødvendig autonomi.

Ofte ser vi eksempler på at nye verktøy blir introdusert uten en tydelig forståelse av hva de faktisk skal løse, skriver forfatteren. — Dette gjelder ikke bare KI, men teknologi generelt.
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg har latt meg inspirere av innlegget til Erik Børve Rasmussen i Khrono om hvordan vi bør tilnærme oss kunstig intelligens. Poenget om å starte med problemet, ikke verktøyet, treffer en nerve i debatten om digitalisering og teknologi. 

Ofte ser vi eksempler på at nye verktøy blir introdusert uten en tydelig forståelse av hva de faktisk skal løse. Dette gjelder ikke bare KI, men teknologi generelt. 

Jeg er helt enig med forfatteren: Det er meningsløst å leite etter flere spikere bare fordi vi fant hammeren. Samtidig mener jeg at dette poenget kan tas videre: Når vi har funnet ett virkelig godt verktøy, bør vi også ha i bakhodet at dette verktøyet kan brukes til mer enn det første og mest åpenbare.

Den største faren med KI, oppfatter jeg at jeg deler med Eirik, det er at vi lar oss blende av teknologien i seg selv. Vi ser stadig eksempler på at organisasjoner og institusjoner investerer tid, penger og ressurser i digitale systemer og verktøy som dyttes «nedover» organisasjonen, uten å virkelig forstå hvilket problem vi egentlig prøver å løse. 

Når vi ikke starter med problemet, risikerer vi å skape unødvendig kompleksitet. Vi kan ende opp med teknologi som ser imponerende ut fra toppen av organisasjonen og løser ett kontrollproblem, men som i praksis forverrer situasjonen og verste fall begrense helt nødvendig autonomi til den profesjonsutdannede aktøren som leverer tjenesten. 

Jeg mener at vi står ved et veiskille. På den ene siden må vi være varsomme med å bruke teknologi uten en klar problemforståelse. På den andre siden bør vi anerkjenne at vi har funnet et kraftig verktøy i KI. 

Dette er et langt kraftigere verktøy en hammer, jeg vil våge meg til å påstå at vi heller bør sammenligne det med hjulet. Akkurat som hjulet, som først løste transportproblemer og senere ble tannhjul som muliggjorde en industriell revolusjon, kan KI bli en gamechanger hvis vi forstår hvordan det kan tilpasses nye behov. 

Teknologi er ikke en ferdig løsning, men en ressurs som hjelper oss å forstå og løse utfordringer bedre.

Jørn Hammer

For at digitale løsninger virkelig skal lykkes, må vi begynne med en enkel sannhet: Teknologi er ikke en ferdig løsning, men en ressurs som hjelper oss å forstå og løse utfordringer bedre. Likevel ser vi ofte at digitale verktøy introduseres uten nok tid til implementering og uten at man har tenkt nok igjennom hvilket problem en ønsker løst. 

Hvordan bruker organisasjoner egentlig teknologi til informasjonsflyt i dag? Ofte flyttes informasjon statisk fra bunn til topp for å møte kontrollbehov, men uten å gi den innsikten ledere og rådgivere trenger for å forstå problemene i dybden. Kanskje bør vi i stedet se på digitale løsninger som dynamiske verktøy for å definere utfordringer og flytte innsikt fra de som kjenner problemene best — de som leverer tjenestene — til dem som skal være med å lede og gi råd om hvordan de løses? 

Hva om vi bruker teknologi og KI til å åpne opp for en mer nysgjerrig og reflektert tilnærming? Digitale løsninger kan bidra til å samle og strukturere informasjon på en måte som gjør det enklere for ledere og rådgivere å forstå og prioritere. Dette handler ikke bare om data, men om å lytte bedre og bygge en bro mellom de som opplever utfordringene og de som skal finne løsninger. 

For å lykkes med dette må vi også ta oss tid. Tid til å undre oss, stille spørsmål og dykke dypere inn i hva vi prøver å oppnå. 

Er vi virkelig villige til å investere nødvendig tid til å bruke digitale løsninger på en ny måte — ikke bare for å kontrollere, men virkelig for å lære? Eller vil vi så snar vi ser muligheten til å ta en snarvei, kutte i tiden og hente den kortsiktige gevinsten? Kan vi bli mer nysgjerrige på problemene og ta et skritt tilbake for å virkelig forstå før vi handler? Kanskje ligger nøkkelen til varige forbedringer i nettopp denne tilnærmingen. Hva tenker du?

Powered by Labrador CMS