valgkamp NMBU
Team Sæbø: Vil bli et rektorat som er litt mer «hjemme»
Han har sittet i ledelsen under tre rektorer. Nå vil Solve Sæbø selv innta sjefsstolen ved universitetet i Ås.

Ås (Khrono): Sittende rektor Siri Fjellheim får kamp om lederstolen ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige fakultet).
Fristen for å melde seg var mandag 17. februar.
Vi treffer Sæbø og teamet hans en tidlig februarmorgen på kafeen i Vitenparken.
— Hvorfor stiller du og dere til valg?
— Ja, det er et godt spørsmål. Jeg gikk jo av som prorektor for utdanning for tre år siden og sa at nå skal jeg forske. Men så kom vedtaket i styret rett før jul, der man bestemte seg for å bytte styringsmodell for universitetet. En ny styringsmodell innebærer en ny dynamikk, og det gir muligheter for nye måter å lede på. Og så har det ikke manglet oppfordringer heller, så da ble terningen kastet, sier Sæbø til Khrono.
Med seg har han sittende prorektor for utdanning Elin Kubberød som skal fortsette i den rollen, og Erik Trømborg som prorektor for forskning.
Trømborg er i dag leder for seksjon fornybar energi og skogvitenskap og professor i skogøkonomi.
Jobbet under tre forskjellige rektorer
Sæbø selv satt som prorektor under intet mindre enn tre rektorer, først Mari Sundli Tveit, deretter Sjur Baardsen, og så en kort periode under Curt Rice. Han sier også at han har litt lyst til å prøve å bidra tilbake til et universitetet han har vært ved i over 30 år.
Erik Trømborg sier at han gjerne ville være med i teamet fordi:
— Jeg har gjort erfaringer og har ideer som jeg tror kan være nyttig også på nivået over en seksjon og et fakultet. Det handler om tiltak rundt økonomi og forskning. Hos oss har vi gjort en del grep over lang tid, tiltak som jeg tror vil være nyttig også ved andre fakulteter.
Elin Kubberød sitter i dag som prorektor for utdanning, og et enkelt argument for å stille er at hun ønsker å videreføre det arbeidet hun har initiert innenfor utdanningsområdet ved NMBU, nå med et mer strategisk trykk i en ny styringsmodell.
— Det er inspirerende å få fortsette på prosjekter man har startet opp, og så tror jeg ny styringsmodell gir nye muligheter for arbeidet med å utvikle NMBU på utdanningsområdet, sier Kubberød.
Hun legger til at hun også føler hun har bred erfaring fra NMBU, et universitet hun har vært ved siden 2009, i både administrative og faglige lederroller.
Kubberød tok sin utdanning ved NMBU innen matvitenskap og har senere tatt en doktorgrad ved Handelshøyskolen BI dag er hun professor i entreprenørskap og innovasjon ved Handelshøyskolen, NMBU.
— Jeg vil mene at vi har et godt team med komplementære kompetanser og mye ledererfaring som gjør oss til et sterkt team, sier Sæbø.

Bytte av modell
— Dere stiller opp mot sittende rektor, som argumenterte hardt for å beholde den gamle styringsmodellen i høst. Har dere noen tanker om dette?
— Jeg tenker jo når det gjelder debatten fram til styremøtet og debatten der, så tror jeg på at det var den økonomiske situasjonen som drev fram dette standpunktet, sier Sæbø.
— Det vi representerer er jo et team som ser mange muligheter ved skiftet av styringsmodell, og nettopp i den situasjonen NMBU er i nå. Det gir helt andre muligheter for å engasjere de ansatte. Man var jo litt redd for at skal vi bytte styringsmodell nå, så blir det jo oppå alt det andre som er økonomisk krevende. Men en omstilling, som vi snakker mye om, det handler jo mye om å få med seg de ansatte, sier Sæbø og legger til:
— Det er utrolig mye kreativitet og engasjement som bor i dette universitetet. Vi er helt avhengige av å ha med oss de ansatte, vi må ha bedre medvirkning på alle nivåer.
Klarerer prioriteringer
Trømborg trekker fram at den økonomiske situasjonen rundt og ved universiteter og høgskoler har pågått en stund.
— Derfor er det nå svært viktig at vi ikke skyver problemene foran oss, men griper fatt i tiltak som er nødvendige. NMBU skal spare 100 millioner i år. Klarer vi ikke det, blir det bare verre neste år. Omstillingsarbeidet haster, og vi må i gang med det snarest, sier Trømborg. Han legger til:
— Vi må tørre å ta noen beslutninger, og vi må ikke skyve ting foran oss. Samtidig må det også stakes ut en kurs, sånn at vi vet hvor vi skal. Ett viktig poeng for meg og oss er at vi må få mer ut av mindre og forankre bedre. Sånn sett blir det veldig bra at rektor også bli styreleder og kan involvere styret med aktivt våre strategiske valg og prioriteringer enn det vi ser i dag.
— Må tørre å ta beslutninger
Sæbø legger til at det er helt nødvendig å få et styre og et rektorat som spiller på lag og løfter hverandre i den situasjonen universitetet nå er i.
— Og gjennom dette at man får med seg ikke bare styret, men også fakultetene og de ansatte. Vi må spille på lag når penger skal spares, og budsjettene strammes inn. Vi må tørre å ta beslutninger, men vi skal gjøre det sammen med de ansatte, sammen med fakultetene og ikke minst sammen med styret. Som rektorat skal vi være synlige, tilgjengelige og transparente, sier Sæbø.
— Når dere snakker om hvilken retning NMBU skal ta, er det en retning de ikke har i dag? Eller hva er det dere skal gjøre som ikke skjer i dag?
— Det er flere ting da, men en ting som vi kanskje må bli bedre på, er å prioritere. Vi kan ikke gjøre alt på en gang, og noen ganger er det vel så viktig å være tydelig på hva vi ikke skal gjøre, som det motsatte, sier Trømborg.
— Det er en krevende tid for universitetet, og vi må ikke nøle nå. Hvis vi ikke følger med, så blir det et etterslep som vi vil ha problemer med å hente inn, sier Kubberød.
— Det hadde vært fint å si at vi bare øker inntektene, men det er lite som tyder på at vi er i stand til å øke inntektene mec 100 millioner på ett år. Vi må ta noen beslutninger og gjøre noen valg, og det haster, sier Sæbø.

Vil ha en god arbeidsdeling
De tre legger vekt på at de ønsker å få til en god arbeidsdeling mellom den sentrale felles administrasjonen og fakultetene.
— Undervisningen og forskningen skapes ute på fakultetene. Fellesadministrasjonen og den lokale administrasjonen skal støtte opp under denne aktiviteten, og vi må få til en god arbeidsdeling, sier Sæbø.
— Vi trenger å ha en god struktur som bygger opp under de kjerneaktivitetene vi har, sier Trømborg.
— Det er jo kjernevirksomheten, forskning og utdanning, vi lever av og som er det aller viktigste ved et universitet. Og det krever at rektor, men også styret, har god innsikt i universitetets strukturer og oppbygging, sier Kubberød.
— Sittende rektorat har trukket fram fundraising som en metode for å skaffe nye inntekter på. Hva tenker dere om dette?
— Jeg tror kanskje ikke dette blir helt lett. Det er jo stramme budsjetter overalt nå, sier Sæbø.
— Kanskje finnes det andre metoder for å få til god og bedre forskningsfinansiering. Vi har vel mer tro på at det vi må systematisere det arbeidet vi allerede gjør enda bedre og forbedre den dialogen med organisasjoner ute, sier Kubberød.
— Vi må legge til rette for at vi får dialog med sentrale aktører og samarbeidspartnere og involvere fakultetene mer i denne dialogen. Jeg tror vi kan få til enda mer og bedre samarbeid, og gjennom dette få til mer ekstern finansiering av prosjekter. På den andre siden tror jeg veien er lang fram til den amerikanske kulturen, der man gir mye penger tilbake til universitetet man ble utdannet på, sier Trømborg.
Han sier også at det kreves en liten kulturendring.
— Styret og rektoratet kan sette rammene og peke på prioriteringer og anbefalinger og motivere, og så er det fakultetene som må få frihet innenfor de rammene til å løse dette slik de mener er best. Så det er handler igjen om en balansen mellom støtte ovenfra og kompetanse nedenfra og få til en god miks på dette, for at vi skal trekke sammen i en god retning, sier Trømborg.
Her er NMBU om fire år
— Hvis dere vinne valget, hvordan vil vi om fire år se at det er dere som har ledet NMBU?
— For det første så håper vi at vi har klart å snu skuta, at økonomien er på stell, og at vi har mer handlingsrom til å tenke strategisk slik at vi igjen kan yte det optimale på forskning. Det gjelder både samfunnsnyttig forskning mer innovasjonsrettet forskning som vi trenger for å løse komplekse problemer her og nå, men også den nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen som gir avkastning langt fram i tid, sier Kubberød og legger til:

— Og at vi har en utdanning som fortsatt er superrelevant for samfunnet, som trekker mye studenter. At vi fortsatt oppleves og er veldig synlige i sektoren, som et veldig godt studiested.
Kubberød trekker også fram det internasjonale perspektivet som er en viktig del av NMBUs både utdanning og forskning.
— Vi har tradisjonelt hatt en veldig sterk internasjonal posisjon. Så tenker jeg at det er veldig viktig at vi også kan ta en sterk internasjonal posisjon på andre måter, og tiltrekke oss nye grupper av studenter og være en internasjonal samarbeidspartner, sier hun.
— Vi har jo litt forventninger til den nye ministeren, som selv har studert utenlands. Arbeiderpartiet ønsket ikke skolepenger, og vi håper at den beslutningen reverseres, sier Kubberød.
Sæbø avrunder med å si at han tenker NMBU fortjener og trenger et rektorat som er litt mer «hjemme».
— Vi skal være synlige på campus og tilgjengelige. Vi skal også delta i samfunnsdebatten rundt oss, men vi har mye å gjøre hjemme på universitetet nå, og dette må prioriteres, sier han.