Odontologi
Taper minst 25 millioner på koronakrisen
Tannlegeutdanningene i Oslo og Bergen anslår å ha tapt minst 25 millioner kroner på koronastengt klinikker. — Situasjonen er alvorlig, sier dekan.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Utbruddet av koronaviruset og den påfølgende nedstengningen av det norske samfunnet 12. mars har hatt store inngripende konsekvenser.
Et tiltak som har fått store konsekvenser fra de tre odontologi-utdanningene i Norge, er stengte klinikker.
Ved Universitetet i Oslo (UiO) anslår Det odontologiske fakultet (OD) å gå 14-15 millioner kroner i minus som følge av koronautbruddet i 2020.
Fakultetsledelsen presiserer at det er usikkerhet knyttet til tallene, da situasjonen fortsatt er uoversiktlig.
En viktig inntektskilde for tannlegeutdanningene er den omfattende kliniske praksisen tannlege- og tannpleierstudenter har på klinikker. OD har landets største tannklikk og studenter behandler årlig 50.000 pasienter.
— Når klinikkene delvis har vært stengt, og kun har behandlet pasienter med alvorlige, akutte og smertefulle tilstander, har naturligvis pasientinntektene våre sunket dramatisk, sier dekan Pål Barkvoll.
Les også: Korona koster NTNU 100 millioner
Økonomiske utfordringer
Han anslår et samlet tap i pasientinntektene på cirka 18 millioner kroner i år. Det er nesten halvparten av pasientinntektene for året.
— Vi har besparelser på materiell som brukes i tannbehandlingen på cirka seks millioner kroner. Vi har hatt ekstra kostnader knyttet til anskaffelse av en dekontamineringsmaskin, det vil si en maskin som kan desinfisere rom. Behov for smittevernutstyr har naturligvis også økt, forklarer Barkvoll.
Landets eneste fakultet for tannlegeutdanning har fra før av en anstrengt økonomi. OD har brukt mer penger enn de har fått inn og de oppsparte midlene er brukt opp. En prognosen utarbeidet på slutten av fjoråret viste at fakultetet ville ha akkumulert et underskudd på 22 millioner kroner innen utgangen av 2019. Denne summen vil fortsette å stige til 42 millioner i 2023 hvis man fortsetter som før, viser langtidsprognosen.
— Bortfallet av pasientinntekter på grunn av koronasituasjonen har ført til at fakultetet er i en alvorlig økonomisk situasjon, sier Barkvoll.
Les også: Korona-kostnader: Vil kosta UiB 100 millionar i år, 300 millionar på sikt
Avventer tilbakemelding
— Hvilke konsekvenser vil merforbruket knyttet til koronasituasjonen ha for driften ved Det odontologiske fakultet? Vil det påvirke studenter og ansatte i noen grad?
— Vi arbeider med tiltak for å redusere kostnadsnivået ved fakultet på en slik måte at det i minst mulig grad skal gå utover utdanningen og forskningen hos oss.
— Det er viktig for oss å understreke at formålet med å ha pasienter ved fakultetet, er at studentene skal få klinisk trening. Det er en stor bekymring for oss hvis vår mulighet til å behandle pasienter blir sterkt redusert over en lengre periode. Det vil ha en stor konsekvens for våre studenter — og naturligvis også for våre pasienter, sier Barkvoll.
Universitetsstyret ved UiO skal etter planen behandle en sak om de økonomiske konsekvensene av koronautbruddet på sitt møte 23. juni.
— Vi avventer konklusjonene derfra, sier Barkvoll.
— Mer anstrengt
Ved Universitetet i Bergen (UiB) viser et foreløpig estimat et tap på 11,1 millioner kroner — i stor grad knyttet til inntektstap fra en stengt tannklinikk, men også reduserte kostnader.
Institutt for klinisk odontologi er underlagt Det medisinske fakultet i Bergen. Fakultetsdirektør Heidi Annette Espedal viser til at det også har vært en kraftig økning i priser på verneutstyr som har bidratt til den økonomiske situasjonen.
— Koronaepidemien gjør at fakultetets økonomi blir mer anstrengt, sier Espedal.
Hun sier videre at det er uklart på nåværende tidspunkt hvem som tar regningen for den stengte tannklinikken, men:
— Når det gjelder konsekvenser for ansatte, så vil ingen miste jobben.
Uvisst ved UiT
Ved UiT Norges arktiske universitet er det foreløpig ikke sikkert hvilke konsekvenser koronautbruddet har hatt for odontologi-utdanningen.
UiT drifter ikke sin egen klinikk, men har i stedet et samarbeid med fylkeskommunen som driver en ekstern utdanningsklinikk.
— Universitetet er for øyeblikket i dialog med fylkeskommunen om denne saken.
Det sier fakultetsdirektør ved Det helsevitenskapelige fakultet, Kjetil Kvalsvik. Han lister likevel opp noen grunner til at kostnadene kan ha økt mens koronaviruset har lammet det norske samfunnet.
- Universitetsklinikken må bygges om for å sikre smittevern (åpent landskap i dag).
- Antall veiledere per student må reduseres.
- Økte behov for smittevernutstyr. Troms og Finnmark fylkeskommune har besluttet å ikke øke pris for pasientbehandling for å justere for økte kostnader i forbindelse med smittevernutstyr.
- Digitalisering av studentoppfølging og evaluering.
- Kostnader forbundet med endret eksamensform på klinikken – innkjøp av utstyr.
På styremøte ved 17. juni er det planlagt en sak om de økonomiske konsekvensene pandemien har hatt for UiT.