Ta ansvar og ta tak – gi stipendiatene forlengelser!

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I forrige uke presenterte regjeringen nye økonomiske tiltak for å motvirke de negative effektene korona-pandemien og tilhørende tiltak har hatt på samfunnet. Tiltakslista er lang og kostbar.

Blant de 16 milliardene som brukes settes det blant annet av 1,1 milliard til tiltak for «å motvirke frafall og forsinkelser i studiene». Tiltakene er fullstendig på sin plass – for min del skulle de gjerne kommet tidligere og vært mer kraftfulle – og viser at regjeringen har forstått i alle fall noen av utfordringene pandemien har medført i høyere utdanning.

Likevel er det en gruppe som synes å være fullstendig glemt – stipendiatene.

Fordelt utover landets institusjoner for høyere utdanning sitter det omkring 7000 stipendiater i ulike stadier av landets høyeste akademiske utdannelse. Som stipendiat befinner man seg i en spesiell mellomsituasjon, man er både ph.d-student, forsker og ansatt på samme tid.

Ny undersøkelse

Store forsinkelser blant sipendiatene. — Overrasket over at det er så ille

Som ansatt er man lønnet, og den løpende økonomiske situasjonen for stipendiater er dermed, i motsetning til studentene, avklart. Samtidig er man altså ph.d-student og forsker i et tidsbegrenset løp frem mot ferdig doktorgrad. Man har totalt 3 eller 4 år på seg (avhengig av finansieringsordning) til å fullføre utdanning og forskning. I tillegg til dette har de fleste stipendiater pliktarbeid, ofte i form av utdanning.

Som resultat av sin blandede rolle som ph.d-student, forsker og ansatt har mange stipendiater møtt et dobbelt sett av utfordringer som resultat av pandemien. Forskningsopplegg og kurs har for mange blitt forhindret, forsinket, utsatt eller avlyst. Samtidig har en brå og omfattende omlegging til digitale undervisningsformer tatt mye tid og ressurser. Legg til at mange stipendiater har måtte jobbe fra små og dårlig utstyrte hjemmekontor, adskilt fra fagmiljø og kollegaer over lang tid, og du har en oppskrift på forsinkelser.

Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) gjennomførte høsten 2020 en spørreundersøkelse blant midlertidig vitenskapelig ansatte ved norske universitet og høyskoler. Stipendiater utgjorde 92% av respondentene. Svarene fra undersøkelsen viser et tydelig behov for tiltak. 84% rapporterte om forsinkelser på grunn av pandemien. Av disse rapporterte 87% om et behov for forlengelse av perioden for å ta igjen det tapte.

korona

Alle stipendiater skulle få, sa ledelsen. Praksis er ulik

Universiteter og høgskoler har riktignok tilbudt noen muligheter for forlengelser av stipendiatperioder. Men inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha snakket med kollegaer og lest rapporten fra SiN tyder på at denne prosessen har vært alt annet enn sammenhengende og tilfredsstillende. Kriteriene har vært sterkt knyttet til konkrete hendelser som omsorg for barn, «korona-tjeneste» i helsevesenet eller utsatte/avlyste planlagte tokt/feltarbeid/kurs.

Det ser ikke ut til å være tatt høyde for effektivitetstap i arbeidet, psykologiske effekter av pandemien eller redusert tilgang på fasiliteter og fagmiljø. Mange steder har det vært opp til institutt eller fakultet å vurdere søknader. Med det resultat at vurderingene påvirkes av lokale forhold som økonomi.

Ut fra mine samtaler med kollegaer virker utfallet av søknadene å variere, tilsynelatende like søknader gis ulik forlengelse, og flere melder om å ikke få, eller få kortere forlengelse enn søkt om. SiN rapporten tar også opp veileders rolle opp som problematisk, da dennes anbefaling virker å veie tungt.

I rapporten kommer det frem at en stor andel (53%) planlegger å ikke søke forlengelse. Mange av disse på grunn av en tro på at de ikke vil nå frem med sin søknad, at andre trenger forlengelsen mer eller at de ikke vet hvordan de kan søke. Det er ingen grunn til å forvente at tilstanden på norske universitet og høgskoler er noe bedre i februar 2021 enn den var høsten 2020. Tvert imot er det gode sjanser for ytterligere utfordringer og forsinkelser.

Samlet viser dette en svært utfordrende situasjon for mange stipendiater. Mens klokka tikker stadig nærmere stipendiatperiodens utløp opplever mange at tiden ikke strekker til. Det vil på sikt kunne føre til at mange blir forsinket, av disse vil en god del aldri fullføre.

Allerede før pandemien er stipendiaters gjennomføring og psykiske helse en utfordring. Tall fra 2019 viser at bare 54% fullfører innen 5 år. Samtidig viser både forskning og individuelle historier store utfordringer knyttet til psykisk helse og ensomhet. Den pågående pandemien kan gjøre situasjonen verre for mange.

les også

Stipendiater faller mellom to stoler: — Det er nok mange miserable sjeler der ute

Stipendiatstillinger er en stor offentlig, faglig og personlig investering. Gjennom å ikke gi stipendiater støtte i møte med pandemiens utfordringer risikerer vi å kaste bort både investeringene, stipendiatenes innsats og mange lovende karrierer, både i og utenfor akademia.

Det er derfor på tide at regjeringen tar ansvar og tar tak, og gir alle landets stipendiater en tre måneders forlengelse på sine stipendiatperioder. En slik generell forlengelse vil både hjelpe stipendiatene i en vanskelig situasjon, hjelpe universitet og høgskoler med å beholde sine talenter og samtidig rydde unna en hel del administrativt arbeid tilknyttet søknader og vurderingen av disse.