En sykepleiestudent fra UiT Norges arktiske universitet og en fra OsloMet er utestengt fra praksis i studiet og går til sak for å få vedtak om utestengingen opphevet. Illustrasjonsfoto: Mina Ræge
En sykepleiestudent fra UiT Norges arktiske universitet og en fra OsloMet er utestengt fra praksis i studiet og går til sak for å få vedtak om utestengingen opphevet. Illustrasjonsfoto: Mina Ræge

Utestengte sykepleiestudenter trekker to universiteter for retten

Rettssaker. OsloMet og UiT Norges arktiske universitet møter hver sin sykepleiestudent i retten etter å ha utestengt begge fra praksis. Den ene for alvorlig svikt i dømmekraft og den andre for to tidligere lovbrudd av seksuell karakter.

Publisert

En student i sykepleie ved OsloMet ble for en tid tilbake utestengt fra studier med klinisk undervisning og praksis, og fratatt retten til å gå opp til eksamen i disse studiene i tre år. Klageinstansen i utvisningssaker er Felles klagenemnd. Nemnda har opprettholdt utestengingen, men senket utestengingsperioden til to år.

Fakta

Utestenging og bortvisning

Universitets- og høyskoleloven paragraf 4, om studentenes rettigheter og plikter, regulerer vilkår for utestenging og bortvisning av studenter.

Paragraf 4-8, punkt 2, spesifiserer: «En student som grovt klanderverdig har opptrådt på en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for pasienter, brukere, barnehagebarn, elever eller andre som studenten har å gjøre med som del i klinisk undervisning eller praksisstudier, eller som gjør seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt eller i grovt usømmelig opptreden overfor disse, kan etter vedtak av styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, utestenges fra studier med klinisk undervisning og praksisstudier og fratas retten til å gå opp til eksamen i disse studiene ved institusjoner under denne lov i inntil tre år.»

Skikkethetsvurdering, fusk, falske vitnemål, straffbare forhold på politiattest eller «grovt forstyrrende opptreden» kan også være grunnlag for bortvisning/utestenging, etter loven.

Etter 5. juni i år, da en ny paragraf i uh-loven ble vedtatt i Stortinget, kan studenter som bryter forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssituasjon også bortvises og i ytterste konsekvens utestenges i ett år.

Nemnda fant det bevist at «klageren ved flere anledninger har utsatt pasienters liv og helse for fare ved å ha utvist alvorlig svikt i dømmekraft og ansvarsfølelse under praksisundervisningen», går det fram i avgjørelsen fra Felles klagenemnd som Khrono har fått innsyn i.

Studenten, som ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av hendelsene som legges til grunn, har gått til sak for å få omgjort vedtaket.

Hendelser i praksisperiode

Det var sykehuset der studenten hadde praksisperiode som rapporterte om flere hendelser der de mente studentens oppførsel utgjorde en fare for pasienters liv og helse. Sykehuset beskrev kommunikasjonsproblemer, sinneutbrudd og faglige utfordringer.

Etter hendelsene i første praksisperiode trakk sykehuset seg fra avtalen om flere praksisperioder for studenten.

Det er sykehusets beskrivelse av hendelsene som ligger til grunn for den strenge reaksjonen fra OsloMet.

Tre års utestengelse er den strengeste reaksjonen som er tilgjengelig for en student som «grovt klanderverdig har opptrådt på en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for pasienter», ifølge universitets- og høyskoleloven.

Utestengelsen satt ned til to år

Fakultetet anbefalte at studenten skulle utestenges i tre år, noe klagenemnda ved OsloMet fulgte opp.

Studenten klaget inn vedtaket til uh-sektorens Felles klagenemnd, som opprettholdt avgjørelsen om utestengelse:

«Det vises til at klageren ved flere anledninger ikke har tatt til seg instruksjoner og veiledning. I tillegg har klageren reagert med sinne, vært aggressiv samt forlatt pasienter under behandling», står det i avgjørelsen, der det også nevnes at studenten skal ha skjelt ut en kollega på en pasientstue der pasienter lå våkne, og fått et sinneutbrudd etter utfordringer med medikamentberegning.

Men Felles klagenemnd mente likevel at reaksjonen fra OsloMet var for streng, og at en utestenging på tre år må forbeholdes de mest alvorlige sakene. Nemnda satte utestengelsesperioden ned til to år.

Kjenner seg ikke igjen

I saksbeskrivelsen fra Felles klagenemnd går det fram at studenten gjennom hele prosessen har hatt en annen oppfatning av de aktuelle hendelsene enn beskrivelsen fra praksisstedet, og at vedkommende mener eksemplene er uriktig gjengitt.

Staten mener vedtaket er gyldig, og har derfor lagt ned påstand om frifinnelse.
Elisabeth Sawkins Eikeland
Advokat, Regjeringsadvokaten

Studenten har pekt på språkproblemer og misforståelser som bakgrunn for de nevnte episodene, og har lagt fram flere attester fra tidligere arbeidsgivere som opplever studenten som samarbeidsvillig, faglig kompetent og profesjonell.

Verken studenten selv eller advokat Torbjørn Evjenth ønsker å kommentere saken overfor Khrono før den skal opp i retten.

Advokat Elisabeth Sawkins Eikeland hos Regjeringsadvokaten representerer staten/OsloMet i saken.

— Staten mener vedtaket er gyldig, og har derfor lagt ned påstand om frifinnelse, er eneste kommentar fra Eikeland.

Saken kommer opp for Oslo tingrett 3. desember.

Tromsø: Merknader på politiattest

Også i Tromsø forbereder universitetet seg på å møte en sykepleiestudent i retten.

Avgjørelsen fra Felles klagenemnd viser at studenten ble utestengt fra å delta i praksis i sykepleieutdanningen, med bakgrunn i merknader på politiattesten. Studenten har to tidligere anmerkninger på sin politiattest for handlinger som rammes av straffelovens §291 første ledd a og c, for seksuallovbrudd, fra hhv 2003 og 2011.

I Felles klagenemnds avgjørelse beskrives lovbruddene som at mannen i ett tilfelle har vist fram kjønnsorganet sitt under en videosamtale med en mindreårig, og i et annet tilfelle har blottet seg/onanert i en bil på offentlig sted.

Studenten godtok den gang straffen, med bøter på 5000 kroner for hvert av lovbruddene.

Ønsket tilpasset praksis på eldrehjem

Studentens advokat har gjennom hele prosessen anført at dommene omtalt i politiattesten ligger langt tilbake i tid, 7 og 15 år, og at en utestengelse oppleves som svært belastende og at det må anses som en tilleggsstraff, men dette ble ikke vektlagt av Felles klagenemnd.

Advokaten klager også på et lite konstruktivt møte med instituttet på UiT og mente at de hadde bestemt seg på forhånd. Advokaten ba på vegne av sin klient om å få tilpasset praksisplass, for eksempel «på et eldrehjem», og mener at en utestenging i praksis betyr yrkesforbud. Advokaten viser også til at flere sykepleiere har begått straffbare handlinger uten å miste autorisasjon og at Sverige, for eksempel, har andre opptaksregler. Advokaten viser også til at sykepleiere kan ha administrative jobber.

Felles klagenemnd konkluderte med at studenten måtte utestenges, og skrev: «Det er således ikke av betydning at forholdene som ligger til grunn for foreleggene ligger tilbake i tid (...) Hensynet til beskyttelse av mindreårige og personer med utviklingshemming samt tillit til helsepersonell er av avgjørende betydning».

Saken er berammet for hovedforhandling i Nord-Troms tingrett 8. januar 2019.

I utvisningssaker som disse to, er det utdanningsinstitusjonene som betaler alle saksomkostninger ved prøving i første rettsinstans, også honorar til studentenes advokater.