En mann i 30-årene saksøkte NTNU fordi de mente han ikke var skikket til å bli psykolog. Mannen tapte saken i Frostating lagmannsrett. Foto: Nicklas Knudsen

Uskikket student tapte rettssak mot NTNU

Psykologistudent vant sak i tingretten mot NTNU om at han ikke var skikket til yrket. Men NTNU anket, og studenten ble dømt som uskikket i lagmannsretten og blir utestengt fra studiet i tre år. Prinsipielt viktig dom, mener NTNU.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

En mannlig student i 30-årene saksøkte Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) fordi Klagenemnda ved universitetet mente han ikke var skikket til å bli psykolog, blant annet på grunn av dårlige tilbakemeldinger i praksis.

I Sør-Trøndelag tingrett i fjor vant studenten fram, men Staten v/Kunnskapsdepartmentet anket saken. Partene møttes til rettsforhandlinger i Frostating lagmannsrett i starten av februar, og nå er dommen klar.

Statenog NTNU  ble frikjent, og vant dermed saken mot studenten. Dette betyr at vedtaket om uskikkethet er gyldig, og studenten utestenges fra profesjonsstudiet i psykologi i tre år.

Fikk kritikk

Klagenemnda ved NTNU mente at studenten ikke var skikket til yrket på grunn av klager fra praksisoppholdet, at det er vanskelig å kommunisere med ham, og bekymringsmeldinger fra medstudenter.

Dette er ikke en student vi har noe i mot, men det er en prinsipiell viktig dom om praksis av skikkethet. Hadde utfallet vært motsatt, kunne vi stilt spørsmål ved hele ordninga.

Arve Hepsø

Han er ikke fornøyd med resultatet, og at han vil se nærmere på lagmannsrettens dom før han tar stilling til en eventuell anke.

Siri Fosse Sandve

I Sør-Trøndelag tingrett fikk NTNU kritikk for å ikke ha fulgt opp studenten godt nok, og at man også i psykologiyrket må ta høyde for mangfold. Retten mente også at studenten ikke alene skal stå til ansvar for at han har hatt en vanskelig kommunikasjon med NTNU.

Dommen fra Frostating lagmannsrett er foreløpig ikke rettskraftig, og studenten har fire uker på å seg til å bestemme om han vil anke til Høyesterett. Dersom saken ankes, sendes den til Høyesteretts ankeutvalg. Utvalget bestemmer om den skal føres for rettens siste instans.

— Formålet må veie tyngre

— Selv om [studenten] utvilsomt har betydelige intellektuelle evner, og personlig kunne ha profittert på få fortsette studiet, må formålet med studiet veie tyngre. Hensynet til framtidige pasienter, og til klarhet og forutsigbarhet både for instituttet og studenten selv, tilsa i situasjonen som forelå, at han måtte utestenges fra profesjonsstudiet i psykologi. Når det var lagt til grunn at hans uskikkethet for psykologyrket ikke var av midlertidig karakter, måtte utestengingen nødvendigvis bli relativt langvarig, heter det i dommen.

Vedtaket fra Felles klagenemd er at studenten i 30-åra skal utestenges i tre år, noe som er vanlig praksis.

Siri Fosse Sandve representerer studenten. Hun sier at hennes klient er orientert om dommen.

— Han er ikke fornøyd med resultatet, og at han vil se nærmere på lagmannsrettens dom før han tar stilling til en eventuell anke, sier advokatfullmektig Siri Fosse Sandve.

Staten v/Kunnskapsdepartementet dekker sakskostnadene for lagmannsretten, i samsvar med vilkårene i universitets-og høyskoleloven § 4-11 andre ledd jf. § 4-8 femte ledd.

Hevdet saksbehandlingsfeil

Studenten har påpekt at vedtaket fra Felles klagenemd om å utestenge ham fra profesjonsstudiet i psykologi, var beheftet med saksbehandlingsfeil som har påvirket innholdet. I rettsavgjørelsen står det at dette er ikke lagmannsretten enig i, og viser til at det er redegjort for bekymringmeldingene, samtalene studenten har vært invitert til og forsøkene på å veilede ham.

30-åringen mente også at han ikke fikk tilstrekkelig anledning til å framføre sitt syn i saken. Men studenten ble innkalt til møter, der han ble foreholdt de mange bekymringsmeldingene og fikk forklare seg.

— Studenten har dernest anført at vurderingene som ligger til grunn for vedtakene og begrunnelsene som er gitt, er mangelfulle. Lagmannsretten anser det klart at anførselen ikke fører frem. Det vises til redegjørelsen foran, der sentrale deler av begrunnelsen for å anse studenten uskikket er gjengitt. Begrunnelsen for vedtaket om utestengning er knapp, men klar og treffende, og må sees i sammenheng med den øvrige begrunnelsen. Samlet sett er kravene til begrunnelse i forvaltningsloven § 25 klart oppfylt, heter det i dommen.

Tilbakemeldinger i praksis

Kjernen i rettssaken startet to år etter at 30-åringen begynte på profesjonsstudiet i psykologi. Da var han i praksis over en lengre periode. Institusjonen han var hos, tok kontakt med NTNU etter praksisoppholdet og ga beskjed om at de hadde flere negative hendelser med studenten. Studenten var innom flere avdelinger ved institusjonen, og to av dem kontaktet universitetet.

— Det ble gitt tilbakemelding på at han (studenten red.mrk) hadde kommet med merkelige kommentarer under gruppesamtaler, at han hadde gått en hel dag kledd i sykkelbukse og at han hadde sovnet under en IQ-test, står det i dommen.

I tillegg står det i dommen at studenten «uttrykker seg muntlig svært formelt og tidvis uklart, stiller underlige spørsmål og kan komme med påfallende utsagn (f.eks «vitamin B er den mest effektive behandlingen for psykose»).

NTNU har ikke «vunnet»

Skikkethetsansvarlig ved NTNU, Arve Hepsø, forteller at de er fornøyde med utfallet av dommen, men understreker at dette ikke en sak han føler de har «vunnet».

— Dette handler ikke om at vi har vunnet en sak, men har fått avklaringer. Dette er ikke en student vi har noe i mot, men det er en prinsipiell viktig dom om praksis av skikkethet. Hadde utfallet vært motsatt, kunne vi stilt spørsmål ved hele ordninga. Dommen er interessant ut fra forholdet til forskriften og hvordan vi skal arbeide videre, sier Hepsø.

— Hva gjør dere som institusjon med studenter som blir kasta ut? Får de noen form for hjelp?

— Institusjoner har ingen forpliktelser til å hjelpe, men jeg vil tro at enhver institusjon ønsker å ta vare på studenter som har kommet opp i en slik situasjon, dersom studenten er mottakelig for det, sier Hepsø, og forteller at han ikke ønsker å gå konkret inn på dette tilfelle som denne saken bygger på.

Havner i register

Studenter som bli betegnet som «uskikket» havner i Register for utestengte studenter (RUST). Personer som, for eksempel i dette tilfelle, er utestengt fra profesjonsstudiet i psykologi, vil ikke kunne søke seg til samme studie ved en annen institusjon. Men studenter kan søke seg inn og bli tatt opp på studier som ikke er omfattet av samme fagfelt.

Etter tre års utestengelse kan studenten starte på studiet igjen, og dersom samme problemene oppstår, kan det reises sak på nytt.

— Man vil være underlagt en ny skikkethetsvurdring dersom problemene vedvarer. Studenter som har vært utvist vil ikke gå «fri», selv om de er ferdig med «soning», sier Arve Hepsø.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Berit Kjeldstad, prorektor for utdanning ved NTNU, sier de er tilfreds med dommen.

NTNU er tilfreds med at lagmannsretten har kommet til det samme som NTNU og den felles klagenemnda og at vedtaket om ikke-skikkethet og utestenging er gyldig. Men vi gjør oppmerksom på at dommen ikke er rettskraftig, sier Kjeldstad.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS