En student saksøker staten etter å ha blitt utestengt fra praksis i lektorutdanningen ved Universitetet i Bergen.

Utestenges fra lektorstudiet på grunn av fem år gammel narkodom: Går til rettssak

Politiattest. Tross utført soning og dokumentert rusfrihet siden 2015, blir en student utestengt fra praksis i lektorutdanningen ved Universitetet i Bergen. Dagens politikk har ofte karakter av dobbeltstraff, mener Foreningen Tryggere Ruspolitikk.

Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

En lektorstudent ved Universitetet i Bergen (UiB) saksøker staten etter at vedtak om utestengelse fra praksis i lektorutdanningen i fjor høst har blitt opprettholdt gjennom både sentral og felles klagenemnd.

Det går fram av dokumenter Khrono har fått innsyn i.

Den sentrale klagenemnda ved UiB var splittet i avgjørelsen; både ved første og andre behandling av saken mente et mindretall av nemnda at det var forsvarlig å la studenten delta i praksis.

Rusfri etter flere narkodommer

Anmerkningene på studentens politiattest omfatter dommer for oppbevaring av narkotika, bruk av narkotika og heleri. Den siste dommen kom i 2013, og lød på mer enn to års fengsel.

Etter dommen har studenten fullført narkotikaprogram med domstolskontroll, såkalt ND-program, et individuelt tilrettelagt straffealternativ med behandling, opplæring og kriminalitetsforebygging som hyppig følges opp av en dommer.

Det var under soning at studenten tok flere videregåendefag, og utviklet et sterkt ønske om å bli lærer, ifølge saksbeskrivelsen i Felles klagenemnd-avgjørelsen. Det er dokumentert at studenten har vært rusfri siden 2015.

Dissens i klagenemnda

På generelt grunnlag mener vi dagens politikk ofte har karakter av dobbeltstraff, som ødelegger fremtiden for mange mennesker unødig.

Ina Roll Spinnangr

Da UiBs sentrale klagenemnd behandlet avgjørelsen om utestengelse, kom de ikke til enighet: Et mindretall av nemnda kom under tvil fram til at det ville være forsvarlig å la klageren delta i praksisopplæring, og viste til at studenten ville være under oppsyn tidlig i praksisløpet, med gradvis økning av selvstendig ansvar.

Dissensen i den sentrale nemnda fortsatte da de vurderte studentens klage på deres avgjørelse, men avgjørelsen ble opprettholdt:

«Flertallet har merket seg klagerens positive utvikling, men finner at hensynet til elevene må få avgjørende betydning i saken», står det i begrunnelsen.

I avgjørelsen fra Felles klagenemnd, som håndterte saken i vår, vises det også til hensynet til beskyttelse av mindreårige, og at klageren har hatt en «lengre periode i livet» med kriminalitet og rusavhengighet.

«Klageren må vise stabilitet over en vesentlig lengre tidsperiode», lyder den konkluderende setningen fra nemnda.

«Karakter av dobbeltstraff»

Hos Foreningen Tryggere Ruspolitikk, som jobber for reform av norsk ruspolitikk, påpeker jurist og nestleder Dagfinn Hessen Paust at pålegg om narkotikaprogram med domstolskontroll viser at en domstol har vurdert den dømte som syk, og at lovbruddene har inntruffet i forbindelse med rusavhengighet. Derfor mener Paust det generelt er betenkelig hvis man som friskmeldt etter fullført program likevel skal ha fortiden hengende over seg.

Han viser til et tankeeksperiment: Ville man vært like kritisk til en lærerstudent som er tidligere alkoholiker, men har vært rusfri i tre år?

Styreleder i samme forening, Ina Roll Spinnangr, mener dagens politikk kan vanskeliggjøre situasjonen for mennesker som har kjempet seg ut av rusavhengighet.

— På generelt grunnlag mener vi dagens politikk ofte har karakter av dobbeltstraff, som ødelegger fremtiden for mange mennesker unødig. Så har vi selvfølgelig forståelse for at en institusjon må foreta skikkethetsvurderinger. Men vi er opptatt av at man da ikke skal behandle noen strengere bare fordi det er ulovlige rusmidler de har hatt problemer med, sier Roll Spinnangr til Khrono.

Pedagogstudentene: Klagemuligheten viktig

Leder Frank Akeksander Bræin i Pedagogstudentene forteller til Khrono at protester mot utestengelsesavgjørelser ikke er en type sak de ofte har på sitt bord.

— Jeg har ingen mulighet til å kommentere den spesifikke saken, men helt generelt mener vi det er viktig at studenters rettigheter blir ivaretatt i klageprosesser som dette, at man får mulighet til å klage og i ytterste konsekvens gå til rettssak. Det er viktig for studenters rettssikkerhet, sier Bræin til Khrono.

Studentens advokat, Stein Erik Ottesen, opplyser at han ikke har mulighet til å kommentere saken fra ferie.

Heller ikke UiB har mulighet til å kommentere saken nå, opplyser dekan Bente Wold ved Psykologisk fakultet, som organiserer lektorutdanningen.

Fakta

Politiattest ved studier

I studier der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisstudier, kan det kreves at studentene legger frem politiattest.

Dette omfatter blant annet lærer- og lektorutdanninger, helseutdanninger og flere årsstudium som har praksis.

Kravet er fastsatt i kapittel 6 i Forskrift om opptak til høgre utdanning og paragraf 4-9 i universitets- og høgskoleloven.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS