Svar til Eirik Holmøyvik

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Eirik Holmøyvik svarer den 13/3 friskt på mitt debattinnlegg «Erase and Rewind». Holmøyvik, som ellers er både klok og etterrettelig, fremmer både misforståelser og faktafeil i sin tekst. Jeg er derfor glad for å kunne bidra til noen oppklaringer. Kanskje har jeg i min tekst vært for tydelig agiterende, slik at den bakenforliggende meningen er gått hus forbi. Der har jeg sikkert noe å lære.

Debatt ● Eirik Holmøyvik

Nedlatande og feilslått statsråds­kritikk

Det viktigste først, og det som Holmøyvik påpeker som aller verst: En kald forakt for bønder. Det medfører ikke riktighet. Jeg har stor respekt for bønder. De kan alt mulig. I mange av mine produksjoner har jeg fått uvurderlig hjelp av bønder til å løse en rekke forskjelligartede problemer. Jeg er av bondeslekt på begge sider, og selv om jeg ikke var den flinkeste til å bidra har jeg fått med meg en forståelse for verdiene og hva jobben går ut på. Bøndene har også min fulle sympati i diskusjonen om samfunnets tilrettelegging for deres virksomhet, som vi alle er avhengige av.

Jeg skriver: «En trøndersk bonde skjønner jo såpass at hvis man tar ut motoren så vil ikke traktoren gå», hvor meningen er å påpeke mangelen på resultatindikatorer for forskning i den nye finansieringsmodellen for høyere utdanning. Det er ingen nedvurdering av trønderske bønder i det utsagnet. Bruken av trøndersk er her i meningen «bunnsolid». En bonde vet at traktoren ikke går om man tar ut motoren. Helt enkelt. Borten Moe har aner i en stolt trøndersk bondeslekt, og det er derfor jeg hadde forventet at også han skulle forstå at traktoren (forskning) ikke vil gå uten motor (resultatindikatorer).

Debatt ● Øyvind Brandtsegg

Regjeringen bør snarest mulig gå for en operasjon «Erase and Rewind»

Holmøyvik skriver at jeg mangler elementær kunnskap om hvordan en regjering fungerer. Det er ingen tvil om at han kan mye mer om dette enn jeg, naturlig nok ettersom det er hans fagfelt. Han skriver:

«Hadde Brandtsegg sett seg inn i nyare forsking på korleis den norske regjeringa fungerer, ville han ha sett at statsrådar forankrar og avklarer viktige saker med den samla regjeringa i regjeringslunsjar, regjeringskonferansar …»

En del av den nyere forskningen, eller riktigere beskrevet som kunnskapsgrunnlaget, finnes i kontrollkomiteens rapport som Holmøyvik også henviser til. Her er Borten Moe sitert på at han:

« … ikke [har] hatt god nok oppmerksomhet rundt de sakene som behandles i regjering som kollegium, altså det åpenbare faktum at regjeringen også er et kollegium, ikke bare et møtepunkt for den enkeltes konstitusjonelle ansvar.»

habilitet

Konklusjonen er klar: Svært alvorlige habilitetsbrudd

Videre står det i samme rapport:

«det er grunn til å stille spørsmål ved om Borten Moe ved sine aksjedisposisjoner mens han var statsråd i tilstrekkelig grad overholdt retningslinjen. Komiteen mener derfor saken er svært alvorlig, men konstaterer at statsråden har tatt politisk ansvar for dette ved å gå av.»

Rapporten konkluderer for de statsråder som har valgt å fratre sin stilling at det er «… naturlig at kritikk mot dem fremmes i form av merknader og ikke i vedtaks form.» Hvordan Holmøyvik kan trekke den konklusjon at det er «tvilsamt om han i det heile var inhabil» må befinne seg i juristens juridiske irrganger (uten at utsagnet mitt dermed åpner for at jeg har noen form for manglende respekt for jurister, i fall det kan misforstås på samme måte som mitt utsagn om en trøndersk bonde). Når jeg skriver at de avgåtte statsråder var uskikket til stillingen, mener jeg at de har gjort handlinger som gjør at de ikke lenger har statsministerens tillit, så, ja da er de ikke lenger skikket til stillingen.

Det er en fargerik og ekspressiv uttalelse at «Gjennomgåande osar innlegget til Brandtsegg av ei ovanfrå-og-ned-haldning». Selv om jeg gjerne innrømmer at min ordlegging var agiterende er det etter min mening ikke riktig å påstå at den er nedlatende. Holmøyvik kan gå sin egen tekst etter i sømmene for å se om han muligens har brukt nedlatende uttrykk for å formidle sine meninger. 

Uansett, det er ikke det det handler om. Det handler om en systematisk nedbygging av essensielle deler av sektoren, hvor argumentasjonen bygger på at det er trange økonomiske tider. Samtidig viser statistikken (se f.eks. fra Klassekampen) at børsnoterte virksomheter har en langt høyere økning av utbytte (en faktor på 1.54 fra 2022 til 2023) enn utviklingen i resten av samfunnet. Ut fra det kan vi tenke oss at det finnes penger, og at det er opp til politikerne å finne en noenlunde forsvarlig fordeling.